OSLO (Nettavisen Økonomi): - Det ser ut som Donald Trump veldig sannsynlig vinner valget i høst, uansett hvem av dagens kandidater som stiller. Han har veldig entusiastiske tilhengere, oppslutningen hans i befolkningen øker og økonomien går bra. Det er lite sannsynlig at det endrer seg før valget, sier Martin Wolf til Nettavisen.

Wolf (73) er prisbelønnet spaltist for den britiske avisen Financial Times, og er blitt betegnet som verdens mest innflytelsesrike aviskommentator på økonomiske spørsmål. Spalten hans leses med stor interesse av verdens politiske og økonomiske elite, spesielt i den engelsktalende verden.

Åpenbare svakheter

Wolf har også markert seg som en sterk kritiker av Donald Trump. Han mener imidlertid det skal veldig mye til for at han blir slått i høst.

- Trump er den sittende presidenten og har med det en kjempefordel. Hans ulempe er veldig entusiastiske motstandere, men de er også veldig splittet. De har ikke én kandidat som utpeker seg, slik Obama og tildels Bill Clinton gjorde.

Han mener at dagens demokrater alle har helt åpenbare svakheter.

- Warren og Sanders er sårbare for de ligger så langt til venstre politisk, Biden er åpenbart for gammel. Det samme er Bloomberg, han er jo 80 for Guds skyld, og dessuten milliardær. Buttigieg har ingen erfaring og er dessuten homofil, noe som vil spille en rolle i USA, som er et konservativt land, Klobuchar ser ut til å mangle karisma, sier Wolf.

Les også: Francis Fukuyama: - Bernie Sanders ville vært en katastrofe som presidentkandidat

Han mener at sjansen er to til én for at Trump blir gjenvalg med dagens kandidater.

- Den eneste som kunne stått imot Trump og som ville vært favoritt mot han er Michelle Obama. Hun har en utrolig karismatisk person, og hun taler utrolig bra. Jeg tror hun hadde slått han, sier Wolf, som forøvrig er venn med Obamas tidligere finansminister Timothy Geither.

Mobiliserer folk

Wolf innrømmer at han forakter Trump. Samtidig medgir han at presidenten har et stort talent som populist og demagog, en politiker som får tilslutning blant folk ved å appellere til følelser, fordommer og falske løfter fremfor saklige argumenter.

Les også: Gamblerne er sikre - kun Bloomberg kan ta Trump

- Han er ekstremt god til å mobilisere folk. Han setter folk opp mot hverandre, men gjør det på en strålende måte. Selv om han er hatet like mye som elsket, blir han elsket av 40 til 45 prosent av befolkningen. Det er en veldig sterk base og han trenger ikke mange flere velgere som foretrekker han foran alternativet for å vinne, sier han.

Wolf viser til at mange politikere har oppnådd suksess med liknende taktikker i fortiden.

- Det så vi på 30-tallet, uten at vi uten videre kan sammenlikne Trump med Hitler. Å skape et skille mellom det sanne, ekte folket og deres fiender er klassisk populisme, sier Wolf.

- Man skal aldri skal undervurdere politikere som vet hvordan de kan motivere folk. Det er jo også hva demokratisk politikk til syvende og sist handler om. Hvis du ikke klarer det, så vinner du ikke valg, i hvert fall ikke et presidentvalg, sier han.

Store konsekvenser

Han mener det er en lang rekke konsekvenser hvis Trump, som Wolf venter, faktisk blir gjenvalg, inkludert fravær av handling på klimaendringer, mer handelskrig og mer press på EU.

Den største konsekvensen av et Trump-gjenvalg kan imidlertid bli hvem som etterfølger han.

- Trump har vist veien for høyrepopulisme i USA. Vi kan se en lang rekke høyrenasjonalistiske demagoger som etterfølger Trump, i hvert fall hvis republikanerne kan undertrykke nok stemmer, sier han.

Wolf ser imidlertid også en mulighet for at Trump kan simpelthen forbli president også etter perioden på åtte år. Det har kun én president, Franklin D. Roosevelt, gjort tidligere, men siden den gang er grunnloven endret slik at dette - i utgangspunktet - ikke skal være mulig.

- Det er et veldig interessant spørsmål om han vil gi fra seg makten om fire år hvis han blir gjenvalgt. Jeg antar at Trump ikke finner en vei utenom Grunnloven, men han vil kanskje spille inn en av barna sine, som Ivanka, som etterfølger.

Saken fortsetter under avstemningen.

En joker

Men det finnes et joker i kortstokken, ifølge Wolf.

- Hvis du ser på historien, er gjerne overgangen fra demokrati til diktator skjedd gjennom at det dukker opp en ekstraordinær hendelsen eller en krise. Riksdagsbrannen i Tyskland i 1933, som førte til at Hitler tok makten, er den mest kjente. Et annet strålende eksempel er det såkalte kuppet i Tyrkia i 2016, som Erdogan brukte til å sikre makten sin, sier han.

- Trump-folkene kan kanskje skape eller bruke en krise som dukker opp, for eksempel en hendelse lik ulykkene 11. september 2001. Da kan Trump erklære unntakstilstand, hvor han fengsler politiske motstandere og sier at man ikke kan ha valg fordi det er for farlig, sier Trump.

- Spørsmålet blir om domstolene vil støtte han, selv etter at Trump har plassert enda flere av sine folk i Høyesterett. Jeg tror det vil være veldig vanskelig, men det er ikke umulig.

Fare for verdiløs olje

Wolf besøkte Norge denne måneden i sammenheng med deltakelse på en oljekonferanse, Oslo Energy Forum. Han er optimistisk til at Norge skal klare å styre unna de store problemene i verden for tiden, det være seg handelskrig, Trump og Brexit.

- Hvis noen kan klare å være forbli venner med alle også i fremtiden, er det Norge, så lenge det ikke er fullstendig kaos mellom EU og USA, sier han.

Les også: Estimater: Norsk olje verdt mer enn Oljefondet kan ligge under bakken

Han medgir imidlertid Norge har en utfordring knyttet til klimaendringene.

- Dere er en stor gassprodusent og jeg antar at for de neste to tiårene vil gass være en viktig del av energimiksen. Det er en viktig overgangsdrivstoff fra fossil til fornybar energi. De neste 15-20 år vil gass spille en viktig rolle, sier han.

Halvparten av Norges eksport er imidlertid olje, og andelen har økt det siste året, ettersom det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup er kommet i produksjon.

Wolf ser en fare for at det går verre med olje enn med gass, og kommer med en spådom som vil få mange nordmenn til å skjelve.

- Hvis vi ser farten på overgangen til fornybar energi, er det en sjanse for at endel norske eiendeler vil være «stranded assets», at olje-eiendelene blir verdiløse, når vi kommer inn på 2040-tallet. Det trenger ikke å skje, hverken da eller senere, men det er absolutt en mulighet, sier han.

Han medgir at det vil være dramatisk for Norge.

- Men dere vil fortsatt være et rikt land og vil innen den tid ha gjort enda mer olje om til rikdom. Dere kan også finne andre næringsveier å leve av. Dere er et høyt udannet, hardt jobbende folk, så hvorfor ikke? sier han.

Ut av EU

Storbritannia forlot EU da Brexit ble gjennomført 1. februar i år. Wolf, som har vært sterkt kritisk til utmeldingen, mener den vil gi en lang rekke endringer, både for Storbritannia og for resten av Europa.

- EU vil endre seg. Storbritannia bidro til å gjøre EU mer liberal og rettet mot Atlanteren. Den nord-europeiske blokken, med Skandinavia, Nederland og Tyskland er svekket uten oss, og Sør-Europa vil få mer gjennomslag, sier han.

Han ser også store endringer i det politiske landskapet i Storbritannia.

- De konservative har endret seg og er blitt i mye større grad et nasjonalt engelsk parti. Labour har gått langt inn til venstre og må inn i sentrum hvis de skal ha noe håp for å komme til makten sier Wolf.

Han viser til at kun to Labour-ledere har vunnet parlamentsvalg de siste 70 årene i Storbritannia. Det er Harold Wilson (1964,1966 og 1974) og Tony Blair (1997, 2001, 2005).

- Begge disse to lå politisk sett til høyre for sentrum. Vi er et konservativt og patriotisk land. Du kan like det eller ikke, men slik er det, sier Wolf.

Han tror det skal mye til for at Storbritannia skal tilbake i EU.

- Hvis det som skjer med Storbritannia de neste ti årene er en katastrofe, kan det hende at det blir en ny diskusjon om medlemskap allerede rundt 2030. Men ellers tenker nok folk at det vi har vært gjennom har vært så ubehagelig og splittende at vi ikke vil røre dette temaet på nytt, sier han.

Han tror dermed at diskusjonen om medlemskap først vil dukke opp for alvor enda lengre frem tid.

- Hvis vi tenker frem til 2040, vil vi trolig få store endringer både i EU og blant de britiske velgerne, så hvem vet. Ingenting er permanent, sier Wolf.