Til tross for at klimautfordringene hoper seg opp, kaster vi nordmenn i gjennomsnitt 42 kilo mat hver i året. Matsvinn er dårlig for både miljøet og lommeboka.

Matsentralen.no skriver at det krever land, vann, energi og arbeidskraft for å produsere mat. Dette er bortkastede ressurser når maten havner i søpla.

De varsler om at volumene vi kaster hos grossist, i butikk og hjemme i husholdningene er så store at vi aldri når FNs mål om å halvere matsvinnet uten å sette inn betydelige tiltak i årene som kommer.

En talsperson for Fremtiden i Våre Hender sier i en e-post til Nettavisen at matsvinn fra nordmenn tilsvarer utslippene fra omtrent 470.000 biler.

All maten vi kaster i Norge kunne mettet 850.000 mennesker.

Mette Nygård Havre driver kontoen "Spisoppmaten" på Instagram. Med over 91.000 følgere har det både blitt en folkebevegelse og et opplysningskontor. På kontoen gir hun enkle tips som kan redusere matsvinnet og utgiftene.

Hun ble inspirert til å lage kontoen når hun jobbet som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR. I jobben var hun med på å gå gjennom søppelposer hvor de dro ut enorme mengder med brød, hermetikk og tørrvarer.

Les også: Morgenlevering gikk fra underskudd til overskudd i 2020

– Jeg ble så sjokkert da jeg så all spiselig mat som ble kastet, sier Havre til Nettavisen.

Hun mener det er et stort behov i Norge for mer informasjon.

– Vi har et viktig mål foran oss. Vi skal halvere matsvinn innen 2030 og vi er langt unna, påpeker Havre.

Hun begynte med matredding fordi hun ønsket å være et godt forbilde for sine egne barn og lære de å respektere maten.

- Først var det viktig å påvirke familien min, men nå er det viktigste å påvirke andre nordmenn.

Slik reduserer du matsvinnet

Havre har flere gode råd til hvordan du reduserer matsvinnet og sparer både penger og klimaet.

1. Få oversikt over det du har

– Folk har ikke alltid en oversikt over hva de har i kjøleskapet, tørrskapet og spiseboksen. Lag en liste og skap en oversikt. I tillegg kan vi bli flinkere til å lage handlelister før vi drar i butikken.

2. Lag restemiddager

Familien hennes har innført en restedag uka.

– Da kjører vi på med de vi har i kjøleskapet.

Selv er Havre kreativ når hun redder mat og mener dette skaper glede. Tørre lefser kan for eksempel brukes til lasagne, quesdillas og toast.

3. Se etter nedsatte varer i butikken

Hun ber også folk se etter mat i butikkene som er priset ned med 30-40 prosent.

– Man kan spare mange tusen kroner hvis man tar noen enkle grep.

– Det er utrolig gøy å være en matredder. Hvis man er litt kreativ kan man redde mye mat. Folk flest er ikke klar over hvor stort matavtrykk vi har. Hvis vi hadde spist opp all mat vi har i verden hadde vi begrenset global oppvarming.

Vi har råd til å kaste mat

Selv om det er et stort fokus på matsvinn, har vi nordmenn fortsatt et forbedringspotensialet.

– Det er veldig mange nordmenn som sier de vil være med. Holdningene er endret, men når det kommer til atferden kastes fortsatt mye mat, sier Havre.

I tillegg lever vi såpass bra her i landet at vi ikke nødvendigvis må spise opp all maten vi kjøper.

– Det er et stort sprik i Norge. Noen har det ekstremt godt. De kan kjøpe og kaste så mye mat som de vil. Det er mange som har mer enn nok penger til å kjøpe akkurat hva de ønsker seg og de trenger ikke å planlegge. De har ikke noe respekt for råvarer. Da blir det et ekstremt matsvinn.

Les også: Dagligvarekjempen Orkla advarer om prissjokk for norske forbrukere

Havre tar også et oppgjør med at mange nordmenn ikke tenker at de kan påvirke klimautslippene alene.

– Det har jeg hørt før. Sammen kan vi gjøre det. Jeg vil heller påstå at det hver enkelt av oss kan gjøre kan bety ganske mye, sier Havre.

Forskjell på "best før" og "siste forbruksdag"

Hun peker på at det vi får til i Norge har inspirert andre land.

– Endringen vi har gjort i datomerking ser vi nå i Danmark og Sverige.

Havre skal også holde foredrag for amerikanere om dette.

– Det vi gjør i Norge blir faktisk lagt merke til i store land, tilføyer Havre.

I 2016 fikk hun Q-meieriene til å endre stemplingen til "best før, men ikke dårlig etter".

- Datomerking har vært en hjertesak for meg. Det er veldig mange nordmenn som er opptatt av datoen og det er mange som ikke tørr å spise et produkt etter best før datoen, påpeker hun.

- Det er stor forskjell på "best før" og "siste forbruksdag". På produkter merket med "best før" kan du bruke sansene, men mat med "siste forbruksdag" bør man være forsiktig med.

Hun trekker frem meieriprodukter og egg som noe som kan vare i flere uker etter dato.

- Egg er godt et halvt år etter dato. Det er stor forskjell på om man spiser egg i Norge eller fra utlandet. I Norge har vi ikke salmonella i egg, sier Havre.

Les også: Gjerrigknarken reagerer kraftig på Noras jordbærsyltetøy

– Vi må bli flinkere til å spise det vi har

Marie Olaussen bak kontoen hvordan_bli_rik på Instagram er enig i at planlegging er det viktigste.

– Det er veldig mange som har tatt tak i dette og redusert antall handleturer i uka. Vi rekker jo ikke bruke opp ting før det må kastes, sier Olaussen.

Hun bruker en tretrinnsmetode for sin handletur.

– Sjekk matskapet, kjøleskapet og fryseren, lag en plan for neste ukes måltider og skriv handleliste.

Hun mener det nordmenn både er dårligst og best på er planlegging.

– Selv om mange har blitt bevisst på det har vi fortsatt en lang vei å gå. Ikke mange har en plan for uka og da går man i butikken når man er sulten og sliten. Kanskje har man ungene på slep. I tillegg har man ikke oversikt over hva man har hjemme og så må man plutselig tilbake fordi at man mangler noe, påpeker hun.

I hennes verste uke i 2018 hadde hun gått på butikken ni ganger i løpet av en uke.

– Vi må bli flinkere til å spise opp det vi har. Når vi har mat som går ut på dato bør vi spise opp det istedenfor å bestille takeaway. Det er bra for budsjettet og miljø.

Etter du har tittet i kjøleskapet bør du spørre deg selv, “hva er det egentlig jeg trenger å kjøpe for å få dette til å bli et måltid?”, tilføyer hun.

Hun peker på meieriprodukter som noe som kan holde lenge.

– De fleste meieriprodukter holder uåpnet. Veldig mye ost blir jo faktisk bedre med tiden. Yoghurt er surt og holder seg også lenge, sier Olaussen.

Les også: Ferien tømmer bankkontoen: Disse grepene kan gjøre sommeren billigere