I forrige uke fortalte NRK om Frøy Rosvoll-Bystad, som var åtte kroner «for rik» til å få bostøtte.

Hvis du får innvilget bostøtte fra staten, kan du - avhengig av hva du tjener og hvordan du bor - få flere tusen kroner i hjelp.

Støtten kan dekke husleie, felleskostnader, låneutgifter eller andre kostnader knyttet til boligen du bor i.

En gjennomgang viser at de fleste enslige som mottar uføretrygd i Norges største kommuner er noen få hundrelapper unna å kunne få søke om bostøtte.

May Liss Bergseth (44) mottar minstesatsen for uføre og er enslig forsørger. Dersom alt går etter planen, går hun i null hver måned. Men dersom noe uforutsett skulle skje, får hun problemer.

– Jeg sliter med å få det til å gå rundt hvis det dukker opp ekstrautgifter. For eksempel hvis det trengs en ny vinterdress eller et par vintersko til barnet mitt, sier Bergseth.

Hun synes det er rart at bostøtten ikke treffer mennesker som henne og andre som mottar minstesatsen for uføre.

– Problemet er ikke at minstesatsen for trygd er for høy, men at inntektsgrensen for bostøtte er på et altfor lavt nivå, sier Bergseth.

Les mer: Strømsjokket: Med tre enkle grep slipper du å kaste over 1000 kroner ut av vinduet

Må basere seg på frivillighet i julen

Etter budsjettenigheten med SV, har regjeringen gått inn for å heve bostøtten midlertidig fra januar til mars slik at flere med lav inntekt kan få hjelp. I denne perioden er inntektsgrensen 26.097 kroner.

I en normal situasjon vil imidlertid enslige uføretrygdede som tjener 21.989 kroner før skatt tjene litt for mye til å få søke om bostøtte fra Husbanken (se faktaboks lenger nede i saken).

May Liss Bergseth mener staten burde senke terskelen for å få søke på bostøtte. I tillegg til minstesatsen for uføretrygd, mottar hun barnetillegg. Selv om hun tjener for mye til å søke om bostøtte, er økonomien for trang til at hun kan finansiere julefeiringen for egen maskin.

– Jeg bekymrer meg og tenker på hva som vil skje når ekstrautgiftene dukker opp. Guttungen må ha nye klær og vokser mye. Til jul i år har jeg fått hjelp fra Frivillighetssentralen med gavekort på mat og julegaver, sier hun.

Reform sendte uføre over inntektsgrensen

– Bostøtten er forhatt blant uføretrygdede – fordi de ikke får den, sier stortingspolitiker Mímir Kristjánsson i partiet Rødt.

Kristjánsson er forfatter av boken Mamma er trygda, og viser til at uførereformen som ble innført i 1. januar 2015 bidro sterkt til at uføretrygdede ikke lenger kunne søke om bostøtte fra Husbanken.

Reformen gjorde at skatteprosenten på uføretrygd økte. Som et kompenserende tiltak ble partiene på Stortinget enige om å øke bruttoinntekten til de uføre slik at de uføre i praksis beholdt den samme ytelsen.

De uføre satt med andre ord igjen med omtrent det samme som før i netto, men den økte bruttoinntekten gjorde at de flest uføre ikke lenger hadde rett til å søke om bostøtte.

Fra 2014 til 2016 falt antall uføre med bostøtte med nær 30 prosent, og ble i 2016 forklart av Husbanken med endringene som fulgte fra Uførereformen.

– Dette er en idiotisk og teknisk blemme som henger igjen fra uførereformen. Grepet gjorde at de uføre ble katapultert over inntektsgrensen for bostøtte, sier Kristjánsson.

Han mener de uføre permanent må få mulighet til å søke om bostøtte fra Husbanken, slik at flere kan få hjelp med å betale boutgifter. Hjelpen til strømkrisen er ikke nok, ifølge Kristjánsson.

– Hvis de uføre over tid ikke får tilgang på bostøtten, undermineres hele ordningen. Hvorfor skal vi ha en bostøtte dersom den ikke hjelper de svakeste i samfunnet? Dette er folk som ikke kan jobbe fordi de har hatt kreft, har psykiske problemer eller problemer med ryggen eller knærne. Samfunnet har ingen verktøy for å hjelpe dem med høye boutgifter over tid, sier Kristjánsson.

Les mer: Thomas (21) og Kari (63) jubler etter at politikerne snudde: - Jeg er på gråten

Skal kanskje økes

Fagdirektør Are Martin Sauren i Husbanken bekrefter at uføre normalt har hatt for høy inntekt til å kunne få bostøtte fra Husbanken. Det har det imidlertid blitt en endring på gjennom krisehjelpen fra regjeringen til januar, februar og mars.

Ifølge Sauren kan inntektsgrensen heves noe fra mars, som gjør at flere uføretrygdede kan inkluderes i ordningen.

– Det er ventet å komme en endring fra mars som øker inntektsgrensene noe, men hvor mye har vi ikke detaljene på ennå, sier han.

Kristjánsson sier at NRKs sak om Frøy Rosvoll-Bystad er rørende, og sier det er godt at hun og mange andre får nyte godt av de midlertidige endringene.

– Men dette er ikke en enkeltstående fortelling. Dette er et strukturelt problem for folk over hele landet, sier Rødt-politikeren.

– Men er det ikke slik at ett sted må grensen gå?

– Ja, noen vil alltid være åtte kroner over. Men hvis alle landets uføre er åtte kroner over, er det kanskje ordningen som er for dårlig innrettet. Vi snakker om et stort misforhold mellom to offentlige stønader som er marginal og som får store konsekvenser, sier Kristjánsson.

Les også: Dobbelt koronatillegg til ansatte i kommunene