*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

MDG er eplekjekke: «Oljepartiene» fikk ti ganger flere stemmer enn dem

Oljeindustrien kveler krigserklæringen fra De Grønne med et gjesp.

På valgnatten triumferte MDGs førstekandidat i Oslo, Lan Marie Berg, med at nå vil oljelobbyen skjelve i buksene.

Men oljebransjen ble ikke særlig skremt. Morgenen etter gikk aksjekursen til Equinor rett opp på Oslo børs.

Årsaken er enkel: Få eller ingen tror at Miljøpartiet De Grønne, som fikk 6,8 prosent av stemmene ved valget, vil få flertall for å avvikle oljeindustrien innen 2021. Uten et slikt flertall, blir det vanskelig å gå inn i regjering hvis vi skal ta dagens program alvorlig.

Der heter det: «Stanse åpning av nye olje og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode».

Mens det har vært mye fokus på Miljøpartiet De Grønnes klimapolitikk, har det vært mindre oppmerksomhet på deres økonomiske politikk. Den kort beskrives med enorme økninger av offentlige utgifter, samtidig som den viktigste inntektskilden - oljevirksomheten - skal bort.

I sitt alternative statsbudsjett vil MDG utrede kortere arbeidstid og innføre borgerlønn (altså penger fra staten uten å jobbe) - samtidig som avgiftene skal opp og skattene skal skjerpes.

Les også: Oljetopper langer ut mot Lan Marie Berg: - Ekstremistsynspunkt

Mange analytikere er enig med investor og milliardær Brynjulf Skaugen i at MDGs uforsonlige kamp mot oljevirksomheten vil holde dem ute av regjeringen etter 2021.

- Norge har nytt godt av oljeinntekter i veldig mange år, og vi som har levd litt lengre, vi husker et annet Norge. Men det er kanskje ikke så lett å se det for unge mennesker som ikke har opplevd det, sier toppsjef Carl K. Arnet i BW Energy til Finansavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

EQUINOR: Aksjekursen har steget etter fremgangen for Miljøpartiet De Grønne. Aksjemarkedet har altså liten tro på noen snarlig avvikling av oljesektoren. Foto: Investor (Nettavisen)

I den lite kloke seierstalen i triumfen på valgnatten gikk ikke Lan Marie Berg bare til angrep på oljesektoren - hun stakk også fingeren i øyet på alle som sliter med økte bompenger og dårlig økonomi i Groruddalen og på Holmlia med sitt utsagn «Vi elsker bomringen».

Se Bergs seierstale i videoen øverst i saken.

I dag får hun svar på tiltale av Jørgen Thorud (17) i Aftenposten: - Den talen du holdt, håner de mange tusen som har sikret landet den velferden vi har i dag.

Les innlegget: Hva med en litt mer inkluderende retorikk, Berg?

Innsenderen har et godt poeng. Et grønt skifte må være inkluderende og sosialt rettferdig. Miljøpartiet De Grønne fikk 182.548 stemmer ved valget. Det betyr at godt over 2,5 millioner velgere ikke stemte på MDG.

Senterpartiet, som trolig er en av garantistene for at oljevirksomheten får fortsette, fikk mer enn dobbelt så mange stemmer som MDG. «Oljepartiene» Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har tilsammen nærmere 70 prosents oppslutning - eller ti ganger flere stemmer enn Miljøpartiet De Grønne.

Klikk på bildet for å forstørre.  

LILLEBROR: MDG er fortsatt langt bak de store partiene på landsbasis, selv om partiet gjorde det godt i de store byene. Foto: Valgdirektoratet

Oljelobbyen ligger neppe våken om nettene i fortvilelse over at MDG hadde fremgang. Tross alt stemte under syv prosent på partiet - og over 93 prosent på et annet parti.

Dette harmonerer med meningsmålinger, som viser at det er et overveldende flertall for å fortsette å lete etter olje og gass. På oppdrag fra Klassekampen spurte Sentio et representantivt utvalg av befolkningen, og resultatet er glassklart:

  • Et flertall på 59 prosent vil at Norge skal fortsette å lete etter mer olje.
  • Bare 34 prosent vil ha slutt på oljeletingen.

Det er ønsketenkning når Miljøpartiet De Grønne oppfatter partiets fremgang på 2,6 prosentpoeng som noe folkekrav om å kutte ut olje. Senterpartiets fremgang på 5,9 prosentpoeng viser en helt annen valgvind i resten av Norge.

Valgresultatet bekrefter meningsmåling, der det eneste stedet hvor det er et knapt flertall mot mer oljeleting, er i Oslo.

- Oslo er dominerende i det offentlige ordskiftet, men tilsynelatende langt borte fra olje- og gassvirksomheten. Mange kan tro at de ikke er så avhengige av olja som de i virkeligheten er, sa direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til Klassekampen.

Det arbeider rundt 170.000 i olje- og gassnæringen. Dersom Norge hadde fulgt MDGs krav, ville vi i praksis sendt 300 milliarder kroner i året ut av den norske statskassen, og inn i bankhvelvene til Russlands president Vladimir Putin, Saudi-Arabias konge Salman bin Abdul Aziz Al-Saud og Venezuelas eneveldige president, Nicolas Maduro.

Viljen til å bruke kraftige virkemidler for å hindre global oppvarming og klimaforandringer, er bra. Det skal Miljøpartiet De Grønne ha honnør for.

Men vi får aldri et sosialt rettferdig grønt skifte uten å være inkluderende og på lag med næringslivet og de fleste velgerne. En retorikk som bare splitter virker mot sin hensikt. De som stemte mot bompenger er ikke nødvendigvis bilegoister som vil forurense, men vanlige folk som protesterer mot økonomisk urettferdighet.

Til nå har de andre partiene latt MDG slippe unna med en økonomisk politikk som ikke holder vann. I sitt alternative statsbudsjett for 2019 kaster MDG titalls milliarder kroner etter alle gode formål, og foreslår blant annet å doble u-hjelpen med 36 milliarder kroner.

Les mer hos MDG: Alternativt statsbudsjett 2019

Dessverre må kostandsveksten betales også. Svaret er økte avgifter og økte skatter for folk flest og næringslivet, og kraftig økt beskatning av oljesektoren (som de jo skal avvikle).

Hvordan det siste inntektsbeinet vil stå seg når oljenæringen er borte, sier budsjettet lite om.

Klikk på bildet for å forstørre.  

ELLEVILL MILLIARDBRUK: Høydepunkter fra MDGs alternative statsbudsjett for 2019. Foto: Miljøpartiet De Grønne

Utgiftsøkningene går igjen over hele budsjettet, så MDG legger opp til en svulmende offentlig sektor. Alle skal få.

Blant de mer kuriøse forslagene er å sette ned et utvalg for å vurdere borgerlønn og et annet utvalg skal kutte arbeidstiden. Det høres ut som økte offentlige kostnader, og mindre offentlige inntekter.

Det skal delvis finansieres med grønne avgiftsøkninger på 45,3 milliarder kroner, men det mest fantasifulle på inntektssiden er at de titalls milliardene skal komme fra oljebransjen.

MDG vil kutte oljeinvesteringene til staten med 4,0 milliarder og inntektsføre 12 milliarder kroner på å fjerne leterefusjonsordningen (oljeselskapene får skattefradrag for kostnader til leting - i praksis en utsettelse til de må betale skatt på utvinningen). MDG vil også øke oljeskatten med 10 milliarder på å fjerne det de kaller bransjens skattesubsidier.

Dette er «inntekter» som forsvinner hvis MDG skulle fått flertall for å slutte å lete etter olje og gass, og for å avvikle oljenæringen. I et slikt scenario ville staten fått enorme kostnader ved å stenge felt og avvikle - i tillegg til at alle kommuner med oljenæring ville tape store skatteinntekter fra bedrifter og ansatte.

Også MDG ser at disse inntektene er usikre på kort tid. Når vi leser det faktiske budsjettforslaget, så slår de kontra på de 12 milliardene som skulle komme fra å kutte leterefusjonsordningen. Som det heter: «Det er stor usikkerhet til hvor mye dette vil utgjøre på årets budsjett - og vi har derfor ikke lagt inn midler som antas å spares på denne posten».

Det er høyst usikkert om man noensinne får denne teorietiske inntekten. Uten mulighet til å trekke fra kostnadene til å lete, vil trolig oljeselskapene skjære ned på den virksomheten - og «inntektene» forsvinner.

Heller ikke de teorietiske skatteskjerpelsene til oljenæringen på 12,5 milliarder kroner blir tatt med i praksis - «bare» 4,1 milliarder står i budsjettforslaget.

Miljøpartiet De Grønne får altså den økonomiske politikken til å gå opp med å vise til teoretiske og luftige, fremtidige inntekter. Utgiftene, derimot, går opp med en gang.

På skatte- og avgiftssiden er forslagene fastere i fisken:

Skatten skal øke for alle som tjener over 600.000 kroner i året, og det blir null fradrag for renter for boliglån som er over 3,88 millioner kroner - og null fradrag for renter på forbrukslån.

Formueskatten skal opp med en milliard, og MDG vil ha en finansskatt på handel med aksjer som skal gi 2,6 milliarder til statskassen.

Skatten på overskudd i næringslivet skal øke fra 22 til 23 prosent.

Det de kaller «superfamilien» skal få 17.600 kroner bedre råd i belønning for å spise 40 % mer frukt og grønt, ikke spise kjøtt, reiser mer kollektivt og ikke eie bil. Antakelig bor endel av «superfamiliene» i de fire sentrale bydelen i indre Oslo som er MDGs kjernevelgere.

På avgiftssiden er det bare å ruste seg for alle andre:

  • En ny flyseteavgift og CO2-avgift skal gi 10,4 milliarder i økte inntekter fra flypassasjerer.
  • Flyseteavgiften skal opp til 600 kroner til utlandet, og 300 kroner i Norge.
  • Tax free-salget for tobakk og alkohol skal bort. Det skal angivelig gi 1,5 milliarder i statskassen.
  • Økte avgifter på strøm skal gi 1,0 milliarder til statskassen.
  • MDG vil ha 20 prosent moms på kjøttvarer og 1,0 milliarder til statskassen.
  • Momsen på brus og godteri skal opp, nye 1,9 milliarder til staten.
  • Tobakksprisen skal opp med 15 prosent.
  • Nye biler skal ha 20 % høyere avgifter.
  • Bensin- og dieselavgiftene skal opp med 8,5 milliarder.

I korte trekk vil MDG skjerpe skattene og innføre knallharde avgifter som vil ramme svært mange velgere.

Offentlige utgifter skal øke overalt, samtidig som man vil utrede borgerlønn og kortere arbeidstid. Vi skal altså jobbe mindre, samtidig som offentlige budsjetter skal øke voldsomt.

En stor del av pengene skal komme fra økte skatter på olje og gass - en næring som skal avvikles så fort som mulig. Hvordan en stor offentlig sektor skal finansieres uten 300 milliarder i årlige oljeinntekter, fremstår noe uklart.

Det er bare å ønske lykke til når MDG skal ha dette inn i en eventuell rødgrønn regjeringsplattform i 2021, og få med seg Senterpartiet og fagbevegelsen på laget.

Valgets vinner, Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum, har allerde slamret igjen døren: - Så lenge MDG mener det de mener, kan vi ikke sitte i regjering med MDG, sier han. - Vi mener en del av grepene de tar til orde for, vil virke sterkt sentraliserende.

Verden er ulik i Trygve Slagsvold Vedums hjemkommune Stange og Lan Marie Bergs bastion i Gamle Oslo.

De er rett og slett på ulike planeter.

PS! Hva mener du om Miljøpartiet De Grønnes økonomiske politikk? Er du enig eller uenig? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.