*Nettavisen* Økonomi.

MDG-Hanna (42) er singel og gravid: – Jeg hadde så lyst til å bli mamma, at jeg gjorde det på egen hånd

MDG-dronning Hanna Marcussen vil forby fossilbiler, og både parkering og bompenger skal bli mye dyrere.

25.01.20 10:20

OSLO RÅDHUS (Nettavisen): – Dere må si ifra hvis det er for rotete, sier Hanna Marcussen i det Nettavisen ankommer hennes kontor.

Det er ikke hver dag Nettavisen får audiens hos en MDG-byråd. Men her er det varm velkomst og klem som møter oss. Det mistenkes at Marcussen har kvesset knivene inne på det rotete kontoret.

Men det er ikke rart det er rotete. Byråden har hatt et voldsomt arbeidspress det siste halvåret, og i tillegg har hun egenhendig klart å bli gravid i en alder av 42 år. Noe som kan være heftig nok for et par i 30-årene.

Se video øverst i saken.

For siden byråd Lan Marie Berg (MDG) først gikk ut i fødselspermisjon og deretter ble sykmeldt, har det vært Marcussen som har holdt fortet på rådhuset i Oslo.

Marcussen er nok ikke like omstridt som Berg. Men hun fronter fortsatt byrådets politikk, som hun oppsummerer med færre biler og flere trær.

Les også: Frp sabler ned Saga Kino, hvor partiet ble stiftet: – Jeg trodde bedre om dem

Egenhendig gravid

Direkte fra ultralydundersøkelse er 42-åringen fortsatt litt heseblesende.

– Hvordan blir det å kombinere med en så heftig jobb?

– Jeg skal ikke late som om det ikke er utrolig mye jobb med barn. For jeg har noen tantebarn, og jeg vet det ikke er bare kos, sier hun og ler høyt.

Klikk på bildet for å forstørre. Hanna Marcussen

LER: Marcussen har et teflonbelegg bestående av en veldig smittende latter. Foto: Henrik Wiese-Hansen (Nettavisen)

Marcussen har et grep som de fleste politikere kan se langt etter: Sjarm. Med en veldig smittende latter klarer hun å avvæpne de fleste spørsmål. Nærmest som et ørlite teflonbelegg.

– Men jeg tror definitivt det er mulig. Det er damer før meg som har klart det. Jeg er veldig heldig for at jeg har et veldig godt nettverk. Jeg har rådgiveren min, som gleder seg til å bli barnevakt, ikke sant? Sier hun og ler.

Den skjeggete rådgiveren smiler også, iallfall utvendig.

– Selv om jeg blir alenemor, blir jeg ikke helt alene med oppgavene. Jeg er ganske sikker på at det skal gå bra. Det blir ikke enkelt. Men det er det ikke uansett om man er en eller to.

– Det er ganske uortodoks?

– Det er det. Jeg kom til et punkt, like rundt 40-årsdagen. Hvor jeg begynte å innse at jeg ikke kom til å finne meg noen å få barn sammen med. Jeg hadde jo selvsagt drømt om å finne mannen i mitt liv og lage familie sammen. Men hvis jeg ikke klarte å finne det, må jeg enten ikke bli mamma eller gjøre det på egen hånd. Da endte jeg opp med at jeg har så lyst til å bli mamma, at jeg gjorde det på egen hånd.

– Hva var tungen på vektskålen?

– Helt siden jeg var liten har jeg tenkt at jeg skulle få barn en dag, liksom. Hvis jeg ikke nå valgte å gjøre det, måtte jeg ta et aktivt valg om å ikke få barn. Jeg har veldig respekt for dem som ønsker å være barnløse. Men for meg handler det om å gi noe videre til neste generasjon. Også er det litt behovet for å ikke bare leve for min egen del.

Men vi kan ikke bare snakke om barn. Vi må også snakke litt om byrådet.

Les mer: MDG-byråd gravid som singel: - Jeg har ikke funnet den rette

Hårete klimamål

Klikk på bildet for å forstørre. Hanna Marcussen på sitt kontor.

VERRE MED BIL: Det blir ingen drøm for bilister i Oslo, om Marcussen får viljen sin.  Foto: Henrik Wiese-Hansen (Nettavisen)

Ettersom det er en MDG-byråd vi intervjuer, er vi nødt til å spørre om det er realistisk å oppnå målet om nullutslipp innen 2030. Når selv deres egen klimaetat sier det blir vanskelig.

– Vi vet det er vanskelig. Det å faktisk skulle være en nullutslippsby, som vi vet vi må klare, er ingen lett jobb. Vi må gjøre de vanskelige valgene. Skal vi klare å komme ned i nullutslipp så må vi gjøre ting folk merker. Det skal ikke stoppe oss at det er vanskelig.

– Men hvordan skal dere klare det, konkret?

En av de største utslippskildene i Oslo er fra transport. Her må vi ta i bruk alle virkemidler for å nå målet. Det må bli billigere og bedre kollektivtransport, parkeringsplasser må vike for sykkelveier, og mye tyder på at både bompengene og parkeringsavgiftene må økes betydelig. Hele transportsystemet vårt må være uten utslipp. En del av de transportutslippene handler mye om anleggstrafikk også.

– Vi har satt oss en målsetning, og vi har ikke regnet på alle tiltak enda. Det handler ikke bare om hva byrådet gjør heller. Det er viktig at regjeringen spiller på lag.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

– Apropos regjeringen. Mye av elbilveksten, som dere skryter av, er vel fordi regjeringen subsidierer elbiler noe voldsomt?

– Den norske elbilpolitikken er veldig suksessrik. Det er samspill mellom både nasjonalt og lokalt, så byrådet skal ikke ta hele æren. Et viktig grep vi har tatt i Oslo er å etablere en støtteordning, hvor borettslag kan få støtte til å bygge ut ladere. Så langt har det blitt søkt om støtte til 40.000 ladepunkter. Og så har vi gjort det mye dyrere å kjøre fossilbil da, og det hjelper jo på.

Selv om Marcussen er godt fornøyd med det byrådet foreløpig har oppnådd, må nok Oslos innbyggere forvente store endringer i årene som kommer også.

– I Oslo har vi klart å redusere utslippene med 16 prosent på to år, som jo er veldig bra.

– Er målet at man ikke burde bruke bil i det hele tatt?

– Målet vårt er å redusere biltrafikken med en tredjedel.

– Men det blir det jo ikke nullutslipp av?

– Ikke hvis vi gjør bare det, nei. Både det som er av biltrafikk må være nullutslipp, i tillegg til at vi får ned den totale biltrafikken. For det handler ikke bare om klima, men også lokale utslipp.

– Men store deler av Oslo, for eksempel Groruddalen, er vel avhengig av bil?

– Selv ikke MDG mener at folk ikke skal kjøre bil i det hele tatt. Det er viktig hvordan vi planlegger denne byen, og tilrettelegger for mer bildeling. Det kan dekke manges behov i hverdagen, sier hun.

Les også: Møt den uvanlige ordføreren Ivar (35) som knuser rekorder: – Jeg får ikke lov av kjerringa til å øve hjemme

Men Marcussen er ikke med på at pengene og ressursene kunne vært brukt bedre enn på nullutslipp i Oslo.

– Dere har mye fokus på Oslo. Men de enorme ressursene Oslo bruker på å få nullutslipp i Oslo kunne vel fått til langt lavere utslipp et annet sted?

– Jeg er ikke enig i premisset ditt. Utslipp per person i Norge er fortsatt forholdsvis høyt. Alle klimautslipp er lokale et eller annet sted i verden. Selv om Kina er et land med langt flere mennesker enn Norge, så vil alle utslipp som skal kuttes, må kuttes lokalt et eller annet sted i verden.

– Med den samme logikken så vil det ikke bety noe å kutte utslipp bare i en provins i Kina, sier hun

Klikk på bildet for å forstørre. Hanna Marcussen forklarer.

Marcussen gestikulerer mye når hun forklarer sakene sine. Foto: Henrik Wiese-Hansen (Nettavisen)

– Men forskjellen er vel at den byen i Kina sannsynligvis ikke har ressurser for å betale andre deler av verden for å kutte i stort monn?

– Men det vi gjør i Oslo inspirerer i andre deler av verden. Vi ser at våre klimaløsninger kommer opp i både Paris, New York og andre storbyer. Selv om våre utslipp er små i verdenssammenheng, er den effekten ved at vi viser at det er mulig å få til, og mange av de løsningene vi gjør, mulig å overføre til andre steder i verden.

– Men i samme periode som dere skal bli nullutslippsby, har Kina absolutt ingen forpliktelser. Preger ikke det motivasjonen?

– For ti år siden var jeg mer opptatt av forpliktende internasjonale avtaler. Men nå klarer jeg ikke å se at det blir nok handling på nasjonalt nivå. Men det jeg opplever er det er på lokalt nivå det skjer. Det er ikke fordi man er forpliktet, men fordi man bare tar ansvar.

Hun trekker frem Trumps USA som et eksempel.

– I USA, hvor Trump trakk landet ut av Paris-avtalen har du ordførere i store byer og delstater som California og store bedrifter som sier: Vi er fortsatt inne.

– Jeg har vel egentlig kommet til, at det er det lokale nivået som vil avgjøre om vi klarer dette eller ikke.

Må begynne å smerte

Selv om MDG-byråden ikke vil innrømme at det må smerte å bli nullutslippsby for innbyggerne, sier hun det kan fort bli forbud av fossile biler i Oslo.

– Det må vel begynne å smerte på et tidspunkt?

– Jeg tror dette er kommet samtidig som det er et krav fra befolkningen om å ta de tøffe valgene. Det kommer til å skape et press på politikerne om å gjøre noe.

– Hvilke tøffe valg er det egentlig, er det at det ikke skal være en eneste fossil bil i Oslo?

– Det er en bit av det. Jeg tror ikke, når det gjelder kjøttforbruk, handler det mest om forbud. Vårt kjøttforbruk i dag er veldig mye høyere enn det var da jeg var liten. Men det var ikke som om vi spiste lite kjøtt på åttitallet, liksom, eller at vi var underernært.

– En god del av valgene som må gjøres, tror jeg folk kommer til å oppleve som helt greie. Men all endring skaper diskusjoner. Bilfritt Byliv viser at det har vært mye diskusjoner, men det betyr ikke at et flertall ikke vil ha det.

Les mer: Færre flyr: Hyller tyske politikere og slakter de norske

Marcussen drar en parallell til røykeloven.

– Men den dagen det blir forbudt å kjøre fossilbil i Oslo, det er en tøff dag?

Jeg er ikke så sikker på det. Husk røykeloven. Jeg var selv storrøyker på den tiden, og jeg trodde oppriktig at utelivet skulle dø. Bare etter noen uker merket vi at det var jo mye bedre. Det var nærmest litt sånn middelhavskultur hvor folk sto ute og tok seg en røyk.

– Det var et tøft valg, men hverdagen for vanlig folk var ikke ille av den grunn. Nå er det nærmest rart når man drar til andre land og ser at folk røyker inne.

– Trenger man en røykelov på kjøtt?

– Når det gjelder kjøttforbruk har jeg mye mer tro på gulrot enn pisk. Det handler om å ha gode vegetaralternativer. Det er helt annerledes nå enn for ti år siden. Da fikk du bare tilbehøret hvis du ba om vegetarmat.

Men hun forsikrer Oslos eldre om at de ikke skal bli frarøvet kjøttbollene på sykehjem.

– Det er selvfølgelig ikke heller MDGs intensjon at bestemor på sykehjem ikke skal få kjøttbollene sine. Men å ha gode alternativer gjør at en god del velger det. Det å redusere kjøttforbruket er ikke nødvendigvis så smertefullt.

– Mennesker er aldri problemet

En annen ting som preger Oslo er den enorme befolkningsveksten. Siden 2005 har befolkningen økt med omtrent 26,5 prosent.

– Er det bærekraftig?

– Ut fra et klimaperspektiv er en av løsningene at folk bor i byer. Det er enklere å leve et klimavennlig liv i en by. Fordi du har kollektivtrafikk og andre løsninger for å få et lavt energiforbruk. Jeg mener definitivt det er bærekraftig.

– Men brorparten av den befolkningsveksten kommer utenfra Norge, og spesielt folk som kommer fra land som har langt lavere klimagassutslipp enn Norge har?

Ja, men da er du over på noe helt annet enn bypolitikk. Det handler om for eksempel EØS.

– Vel, Oslo kan vel ta imot færre flyktninger – og kommunen har markedsført seg som en «åpen by»?

– Jeg mener det blir å snu det på hodet, uansett hvilket perspektiv man tar. Problemet er ikke mennesker. Problemet er at vi bruker for mye ressurser, og slipper ut for mye klimagasser. Svaret er ikke færre mennesker, uansett om det er i Oslo eller globalt.

Les også: Oslo-trær blir reddet: - Beste julegaven vi kunne fått

– Mennesker er ikke problemet, men det er vel partifeller av deg som mener nettopp det?

– Det er en veldig, veldig gammel uttalelse, sier Marcussen og ler høyt.

– Poenget er vel om man fjerner befolkningsvekst som del av klimadiskusjonen så forsvinner mye av en viktig debatt?

– Jeg mener vi skal aldri gjøre mennesker til problemet. Det er helt greit at vi i Norge velger å få færre barn. Det er et tegn på at vi klarer oss godt. Men det er bare å se på Kinas ettbarnspolitikk. Det har ikke vært noen suksess. Utslipp og forbruk per person må nedover. Vi kan være flere som bor her, og likevel få ned de totale utslippene og det totale forbruket. Jeg ser ikke egentlig poenget.

Selv om MDG i Oslo-byrådet har gjennomført mange store endringer i byen, enten det er stenging av gater, innføring av utekontorer, vegansk julemat på rådhusets julebord eller fjerning av parkeringsplasser til fordel for sykkelfelt, har de opprettholdt en viss popularitet. I forrige valg gikk MDG betydelig frem.

– Tror du deres popularitet vil opprettholdes når dere skal legge ned Norges største næring, og folk står arbeidsledig?

Jeg tror stadig flere ser at vi ikke kan basere oss på en næring som er en stor del av problemet. Heller ikke MDG har ment at vi skal kutte alt over natta. Poenget er at vi må satse på noe annet.

– Vi blir mer likt Sverige

Hun har troen på en aktiv omlegging til grønne næringer, og at det er nødvendig selv om Norge kan måtte ta til takke med svensk levestandard for klimaets skyld.

– Det er ikke én næring vi skal satse på, men mange andre former for gründerskap. Vi politikere skal ikke skape morgendagens næringer, men det er vi som skal legge til rette for de. Med en aktiv politikk for det, tror jeg stadig flere mennesker ser at det er mange bærekraftige næringer som er viktig å satse på.

– For ti år siden så folk rart på deg hvis du som MDGer sa at vi måtte satse på noe annet etter oljen. Men nå opplever jeg at alle partiene gjør det.

– Men det ble nylig gitt ut rekord i letekonsesjoner – og under halvparten av oljen er tatt opp?

– Jeg opplever at den offentlige debatten er noe helt annet nå. Ja, det åpner fortsatt nye oljefelt, men for ti år siden var det ingen debatt rundt det i det hele tatt. Og det er ikke bare MDG som løfter den debatten lenger.

Les mer: Kommentar: Gå av, Lan Marie!

Marcussen mener at det lar seg gjøre å omstille seg bort fra olje og gass uten å redusere levestandarden, men at vi må være villig til å gjøre det som skal til uansett.

– Hvis vi skal avvikle olje i 15-års perspektiv slik dere i MDG ønsker. Må vi godta lavere levestandard?

– Om vi ikke raskt kommer i gang med en omstilling fra olje og gass, så kan det bli resultatet. Vi gjør oss sårbare ved å ha så mange egg i en kurv. I tillegg risikerer vi at norsk næringsliv ikke vil kunne konkurere med næringslivet i de landene som satser tungt på de nye bærekraftige næringene.

– Jeg liker måten å si det som Per Espen Stoknes sa: Det det egentlig betyr er at næringslivet vårt skal bli likere våre skandinaviske naboland. For eksempel Sverige som har mange flere næringer man satser på, enn bare én næring. Nå er jo ikke levestandarden i Sverige, Danmark eller Finland spesielt dårlig. Det handler ikke om at vi skal få et helt annet samfunn, men at vi skal bli likere våre skandinaviske naboland.

– Men det er vel en grunn til at svenskene flytter til Norge for å få jobb. Det er en helt annen levestandard i Norge enn i Sverige, og våre offentlige budsjetter er mye større?

Marcussen tar seg en liten tenkepause og stirrer ut i luften.

– Hverken svensker eller finner har det fælt, liksom. Jeg kjøper ikke det premisset. Jeg har ikke oversikt over alle trygdesystemene i Sverige. Men levestandarden for svensker flest, eller finner flest, er ikke spesielt lav. Jeg er ikke enig i at vi ikke kommer til å ha et godt samfunn om næringslivet vårt blir mer likt våre nordiske naboer.

40-årskrise

42-åringen innrømmer gladelig at hun fortsatt er litt i en 40-årskrise, men denne gangen kommer det til hennes fordel.

– Da jeg var ordentlig liten var det ikke mye oljepenger inn på statsbudsjettet. Det meste av velferdssystemet var bygd opp før oljepengene kom inn i økonomien.

Den skjeggete rådgiveren kommer plutselig med en kontant beskjed:

– Det er ni minutter til vi må gå.

– Oi, jeg har snakket meg helt bort jeg, sier Marcussen og ler grovt.

Vi får likevel anledning til å stille et par spørsmål til om hvordan verden blir uten norsk olje og gass.

Les også: MDG-Berg ble varslet om 730 lovbrudd - hevdet likevel hun ikke hadde oversikt

– Det er et overskudd i det internasjonale oljemarkedet. Hvis Norge slutter å produsere olje, er det vel ikke slik at hverken Saudi Arabia, Russland eller Venezuela bryr seg nevneverdig om internasjonale klimaavtaler?

– Jeg mener alle handlinger betyr noe. Alle utslipp kommer fra et sted. Vi kan ikke si at vi ikke skal kutte fordi det finnes andre som ikke er like flinke som oss. Skal vi bruke den logikken, kommer vi aldri til å løse problemet.

– Så du har ingen tro på at norsk olje og gass kan være en del av løsningen?

– Nei! Fossil energi er ikke en del av løsningen.

– Men det er bedre med gass enn kull?

– Men det er ikke bærekraftig med gass. Skal vi løse det, må vi over på fornybar, sier hun.

Marcussen rasker sammen tingene sine og hiver vesken over skulderen. Nå er det utvalgsmøte. Nettavisens audiens er brukt opp.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag