- Hver gang MDG foreslår noe, tror jeg folk føler at de egentlig forsøker å fjerne bilen helt.

Hjertesukket kommer fra lokalpolitiker Kjell Johansen (Frp) i Gamle Oslo, etter at MDG foreslår å redusere fartsgrensen til 20 kilometer i timen på Kampen i Oslo, ifølge Avisa Oslo.

Parkeringsplasser forsvinner, bompengetakstene går opp og det fremstår nesten som om bilen er den hovedskyldige i norske klimagassutslipp (i virkeligheten står privatbiler for under 1/20 av norske utslipp).

I andreutkastet til partiprogram vil partiet redusere biltrafikken i og rundt byene med 30 prosent innen 2030. Vel å merke biltrafikken, altså ikke begrenset til den fossile biltrafikken som har klimagassutslipp.

Bil er altså et onde i seg selv.

Embed

Utspillet i Oslo kommer samtidig med at partiet har behandlet utkast til nytt partiprogram, og der er det mest ekstreme forslaget at den normale fartsgrensen i byer skal settes til 30 km/t - angivelig for å bedre trafikksikkerheten og få ned utslippene.

Begge deler er syltynne begrunnelser for det som egentlig fremstår som en kamp mot biltransport, selv med biler som ikke slipper ut et gram CO2. Fakta er nemlig at nesten ingen barn dør i trafikken lenger, og at utslippene fra privatbiler synker som en stein.

De offisielle tallene viser at trafikksikkerheten i Norge har blitt bedre og bedre, og det skyldes moderate og fornuftige tiltak som bedre veier og tryggere biler. Det er altså fullt mulig å redusere dødsfall i trafikken uten å bekjempe biltransport helt.

For å si det brutalt: Det er forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

Argumentet om bedre luftkvalitet er også dårlig. Det selges stadig flere utslippfrie biler, og resultatet er at CO2-utslippene fra norske privatbiler synker og synker. Målet kan ikke være å frata folk den friheten til mobilitet som bilen tilbyr, men å fjerne ulemper som klimagassutslipp og trafikkskader.

Historikken viser at det er fullt mulig å gjøre biltrafikk både renere og sikrere, uten at man bekjemper privatbilene totalt.

Når utslippene synker, så skyldes det blant annet bruk av økonomiske gulrøtter som har fått stadig flere til å velge elbiler. Igjen ser vi altså at det er mulig å kombinere biltransport med lavere utslipp. De fleste av oss ser det som et gode å kunne kjøre fra A til B når det passer oss, gitt at det er mulig uten å påføre andre store belastninger.

I en by som Kristiansand er dette oppnådd med å bygge et stort underjordisk parkeringsanlegg midt i byen, og utvide med hyggelige gågater på gateplan. Fremtidens miljøpolitikk oppnår å lage levende bysentra uten å forsøke å tvinge alle til å gå eller sykle til byen.

Gulrøtter er bedre enn pisk!

I Oslo er saken satt på spissen under koronapandemien fordi sentrumsbutikkene ligger med brukket rygg og håper på et mirakel i julehandelen. Mange risikerer å gå konkurs hvis de ikke får økt omsetningen de siste ukene før jul. Et bidrag fra kommunen kunne være å gjøre parkering på kommunale plasser gratis og åpne for gratis passeringer i bomringen for julehandelen - også fordi det er bedre smittevernmessig å kjøre egen bil, fremfor å ta buss eller T-bane.

Men der sier miljøbyråd Lan Marie Berg bom nei.

- Selv om vi har en koronakrise, må vi ikke glemme at vi også har en klimakrise. Vi er nødt til å fortsette å gjøre de tiltakene som trengs for å også bekjempe klimakrisen, som er en større og mer omfattende krise enn den akutte helsekrisen vi står i nå, sier hun, og viser til at mindre bompenger betyr mindre penger til kollektivtransporten.

I denne saken er det ikke nok å ha to tanker i hodet samtidig, det er faktisk enda flere viktige hensyn - blant annet hensynet til arbeidsplasser i varehandelen og skatteinntekter fra butikkene. Et dødt sentrum er kanskje utslippsfritt, men det er fordi handelen er flyttet til internett.

Nylig valgte MDG å tone flagg og gå inn for en rødgrønn regjering. Samtidig setter partiet en rekord i foreslåtte skatte- og avgiftsøkninger. Næringslivet som overlever koronakrisen med noe egenkapital i behold kan bare ruste seg for det, hvis MDG kommer på vippen i en rødgrønn regjering etter valget.

Miljøpartiet De Grønne er ivrige og skyr ingen midler i sitt valg av symbolsaker. Men det skader klimasaken hvis forslagene blir så ekstreme at folk flest vender seg imot partiet.

På en rekke målinger er MDG nå nede ved, og under, sperregrensen på 4,0 prosent. Det bør være et tegn på at partiet bør tenke mer på gulrot og mindre på pisk. Målet er ikke å plage folk, men å friste dem til lavere klimagassutslipp.

PS! Hva mener du? Er MDGs miljøpolitikk troverdig, eller synes du den er for ekstrem? Skriv et leserbrev!