Gå til sidens hovedinnhold

MDG-topp sterkt kritisk til dyreparker: – Hører til på historiens skraphaug

Oslo-byråden Sirin Stav mener det er noe helt annet enn lange køer som er problemet med dyreparker.

Den siste tiden har Nettavisen skrevet om både høye priser og lange køer i norske familieparker, deriblant Dyreparken i Kristiansand. Flere reagerer nemlig kraftig på lange køer og dårlig tilbud.

Sirin Stav (MDG) er byråd for miljø- og samferdsel i Oslo kommune, en jobb hun nylig overtok fra Lan Marie Berg. Hun reagerer på det som kommer fram i saken.

- Det er ikke køer i Dyreparken som er problemet, men at vi holder ville dyr i fangenskap for underholdningens skyld, skriver hun i et innlegg på Twitter.

- På tide at vi innser at dyreparker hører til på historiens skraphaug, hvis vi faktisk mener alvor med loven om at dyr har egenverdi, påpeker hun i innlegget.

Hun påpeker overfor Nettavisen at dette er hennes personlige meninger, og at MDG ikke har vedtatt noen politikk om dyreparker.

- Mener du vi skal legge ned alle dyreparker i Norge?

- Jeg er jo lokalpolitiker i en by hvor dette ikke er en aktuell problemstilling, men jeg mener personlig at det prinsipielt er feil å holde ville dyr i fangenskap. I det minste bør regelverket bli strengere, sier hun til Nettavisen.

På spørsmål om hva hun legger i «fangenskap», forklarer hun at det er snakk om ville dyr som ikke får leve i tråd med sine grunnleggende, artstypiske behov.

- De holdes i fangenskap på ekstremt liten plass i forhold til hva som er naturlig for dem, sier hun.

Får støtte

Flere har svart på innlegget hennes på Twitter, og det er en blanding av motstandere og folk som støtter Stavs utspill.

- Sykt at det fortsatt er lov til å frata dyr sin frihet, for at vi skal ha underholdning, skriver en.

- Vi har ødelagt livsgrunnlaget til disse dyrene, så nå putter vi dem i bur og tar penger for at folk kan se på dem, heller enn å slutte å ødelegge livsgrunnlaget deres. Poenget er uansett at dyrene ikke får velge selv, skriver en annen.

En tredje skriver at «den kampen blir jeg gjerne med på. Dyreparker hører til på historiens skraphaug».

Mens andre er uenige i Stavs meninger.

- Jeg har vært i dyreparker over hele verden og har sett mye sykt, deriblant grov utnytting av tigerunger for bilder. Dyreparken i Norge tar godt vare på dyra og er med i programmer for å sikre utrydningstruede arter. Noe godt gjør dem, skriver en.

En annen skriver at det er mye som kan diskuteres om dyreparker, men at det ligger en verdi i å vise og formidle kunnskap om naturmangfold på nært hold. I tillegg påpeker han at en del dyrehager er med på viktige avlsprogram for truede dyrearter.

- Gir lite kunnskap

- Hvis vi mener alvor med loven om at dyr har egenverdi er ikke underholdning for profitt et godt nok argument for frihetsberøvelse og tvang, sier Stav til Nettavisen.

Hun mener at det ikke gir barn og unge viktig lærdom om dyreriket å se dyr i dyreparken.

- Det å se dyrene i unaturlige omgivelser gir oss lite kunnskap om dyrenes faktiske natur. En annen måte å se det på, er at vi lærer at det er greit å holde ville dyr i fangenskap, sier hun.

MDG-politikeren sier at de artene som har størst problemer i fangenskap, er gjerne de som er mest populære å vise frem, for eksempel elefanter, løver og sjimpanser.

Les også: Måtte ut med nesten 4000 kroner i Hunderfossen: - Det er for dyrt

Prioriterer dyrevelferd

Rolf-Arne Ølberg, veterinær og dyrefaglig ansvarlig i Dyreparken i Kristiansand, sier at de er helt uenige i Stav sine påstander.

- Dyrevelferd er svært viktig for oss, og dyreparker er ikke kun underholdning. I dag er bevaring av dyr en av Dyreparkens viktigste oppgaver, sier han til Nettavisen.

Han forteller at Dyreparken jobber med bevaring av flere truede dyrearter, gjennom internasjonale bevaringsprogram og prosjekter i naturen.

- Stav sin uttalelse er en ganske vanlig påstand fra folk som er imot dyreparker på prinsipielt grunnlag. For dem handler det oftest om etikken rundt det de kaller «fangenskap» og «underholdning», sier Ølberg.

Han påpeker at det er ingenting som tyder på at dyr har et bevisst forhold til frihetsfølelse, og sier at livet i naturen er ganske brutalt, og handler for de fleste dyr om å overleve.

- Ulike dyrearter har ulike behov for at de skal trives, og disse behovene prøver vi å oppfylle så godt vi kan når dyrene bor hos oss. Dette er det som kalles dyrevelferd, sier han.

- Underholdningen som Stav skriver om er sånn sett bare muligheten til å få oppleve dyrene på nært hold, påpeker Ølberg.

Les også: Gode besøkstall for familieparker til tross for halvert kapasitet: – Vi fryktet det verste

- Enklere med planteetere

Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum, sier at det er en del problemer med dyr som lever i fangenskap, men det er ikke bare fordeler med å la de leve fritt i naturen heller.

Han forklarer at det mest problematiske kan være å gi nok plass og intellektuell stimulanse til dyr i fangenskap. Men også mattilgang er et problemområde, samt hva som ville skjedd om dyrene slapp ut i naturen igjen - for eksempel om det er en truet art eller om de ville gjort skade.

- Dette er problemer som i stor grad gjelder fugler og pattedyr, sier Bøckman.

Zoologen påpeker imidlertid at dyr i dyreparker i Norge stort sett har store og åpne områder å bevege seg på.

- Det kan være problematisk å holde dyr sunne i dyreparker, særlig rovdyr. I naturen må de jobbe hardt for maten, og å etterlikne det er vrient. Sånn sett er det enklere å holde planteetere som for eksempel sebra, sier han.

- På sultegrensa i naturen

Bøckmnn sier at det alltid vil være problematikk knyttet til dyreparker, fordi vi aldri klarer å gjenskape det naturlige miljøet til dyrene 100 prosent.

- Samtidig er ikke livet i naturen en dans på roser heller. Vi har et slags romantisk forhold til hvordan det er for dyrene å leve i naturen, men der er det innvollsmark, rovdyr, benbrudd, og dårlig med mat, sier han.

- De fleste dyrene lever helt på sultegrensen, og må naturlig sett slite med å få mat, påpeker han.

I norske dyreparker får dyrene både rask medisinsk hjelp og nok mat. Men det kan likevel være vanskelig å gi maten på en utfordrende nok måte til rovdyr, for det er de ifølge Bøckman avhengige av.

- Selv om man foretrekker dyr ute i naturen har dyreparker også en annen funksjon, de er med i arbeidet for å bevare en del truede dyrearter. Panda er nok det mest kjente eksemplet, men alle større dyreparker er med i avlsprosjekter for truede arter, blant annet sibirtiger, sjimpanser og amurleopard.

- Opptatt av truede dyrearter

Nettavisen har presentert Stav for flere av Bøckmans uttalelser som viser hvorfor det kan være positivt for dyrene å være i dyreparker, deriblant tilgang på mat og medisinsk hjelp. I tillegg har vi vist til at dyreparker arbeider med å bevare truede dyrearter.

På bakgrunn av dette, har vi spurt om Stav ikke ser noen fordeler med dyreparker.

- Jeg er veldig opptatt av å ta vare på truede dyrearter, og den viktigste løsningen er å stanse raseringen av deres naturlige leveområder. Når det er behov for avlsprogrammer, bør det løses på måter som ikke skader dyrene. Vi vet at mange ville dyr tar skade av å være på utstilling, sier Stav.

- Kjenner du til hvordan dyrene har det i norske dyreparker, nok til å kunne kritisere forholdene?

- Min kritikk er av dyreparker generell. Dyreparker er laget for mennesker, ikke for dyrene. Uansett hvor høy standard norske dyreparker har sammenlignet med andre land, vil en sjiraff eller løve alltid trives best i sitt naturlige habitat. En løve har i snitt 17.000 ganger så mye plass i sitt naturlige revir, sier Stav.

- For sjimpanser har det vist seg å ha store konsekvenser for unger å tas fra moren. En internasjonal studie på ulike grupper sjimpanser i dyrehager med høy standard, viste at mange har alvorlige adferdsforstyrrelser, fortsetter hun.

Påpasselig med matmengden

Ølberg i Dyreparken i Kristiansand sier at de setter seg godt inn i hvilke behov de forskjellige artene har. Områdene dyrene skal bevege seg på skal ta best mulig hensyn til disse.

- Videre er det viktig at hver art får riktig ernæring i riktige mengder. Siden dyrene ikke får jakte maten selv prøver vi å etterligne den type atferd ved å aktivisere dyrene, sier han, og fortsetter:

- Det kan være å gjemme noe av maten slik at de må lete etter den, eller klatre opp i et tre for å hente den. Slik kan vi stimulere dyrene til fysisk aktivitet og gi dem oppgaver som stimulerer hodet.

Les også: Stor pågang, men lavere inntekter ved feriemålene i Norge

Han forklarer at det er viktig å gi dyrene variasjon og valg i hverdagen. Samtidig påpeker han at de har en veterinærklinikk, og flere veterinærer som jobber med helsen til dyrene deres.

- Hvorfor er det viktig for dere å tilby nordmenn en dyrepark slik som deres?

- Det er flere grunner til det. Vi ser at den unike opplevelsen mange får ved å besøke dyrene stimulerer til økt interesse for dyr og natur. Økt interesse for truede dyr gir økt kunnskap, og økt interesse for å verne om naturen og dyrene som bor der, sier han.

- Ser dere noe problematisk med dyreparker i Norge, eller egen dyrepark?

- Gode dyreparker skal ha stor fokus på god dyrevelferd og legge til rette for best mulig hold av de artene de har. Og de bør ha et sterkt fokus på bevaring av truede arter. Vi ser alltid etter forbedringspotensialer i vår egen park, og jobber hele tiden for å bli bedre, sier Ølberg.