Gå til sidens hovedinnhold

Medisin-professor tordner mot Nakstad: - De må fortelle oss mye mer detaljer

- Myndighetene må forklare oss hvilke bevis de mener er gode nok til å begrunne tiltakene, og det gjør de ikke.

Det sier professor Mette Kalager ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hun er sterkt kritisk til den faglige begrunnelsen for tiltakene som nettopp er innført i hovedstaden.

Fra tirsdag måtte alle serveringssteder og alle butikker, med noen unntak, holde stengt i Oslo. Dette til tross for at de aller fleste butikkkjedene knapt har noen registrerte tilfeller av smitte i sine butikker gjennom hele korona-pandemien.

Mandag rettet blant andre Jernia-direktøren og direktøren i Virke Handel kraftig skyts mot tiltakene, som de mener virker stikk mot sin hensikt og bidrar til økt forflytning av folk.

- Hvor er vurderingene?

Mette Kalager etterlyser mer informasjon om hvordan myndighetene har vurdert fordeler og ulemper ved tiltak som rødt nivå på videregående skoler og stenging av butikker og restauranter. Begrunnelsen og avveiningene av smitteverntiltakene er mangelfull, mener professoren:

- Vi bør få en vurdering av hva den overordnede trusselen er. Hvor mye smitte, lidelse og død har vi hindret ved å stenge ned og med hvilken kunnskap eller hvilke data er dette beregnet? Det mangler en tallfesting av tiltakenes effekt veid opp mot ulempene de påfører oss, sier Kalager til Nettavisen.

Tiltakene er begrunnet med at mobiliteten reduseres, men dette er langt fra nok, synes Kalager.

- Myndighetene bør angi hvor mye lidelse, eventuelt død, de tenker at de forhindrer med tiltakene og hvor mye lidelse de skaper. Dette bør de belegge med den beste kunnskapen vi har tilgjengelig. Myndighetene må forklare oss hvordan de begrunner sine valg og vise oss avveiingen mellom fordeler og ulemper. Jeg kan ikke se at de gjør det.

Les også: Helsedirektøren er i villrede om påsken

- Smitten skjer hjemme

Kalager mener vi må få vite mer om virkninger og bivirkninger, slik vanlig praksis er i medisinen:

- De må fortelle oss mye mer detaljer. Hvis vi skal tro at kjøpesenter-stenging har noe for seg, bør de begrunne det bedre og gi oss sine vurderinger av forholdsmessighet. Hvor mye smitte hindrer vi på den måten? Hvor mange sykehusinnleggelser hindres? Hvor mange liv redder det å stenge butikker i Oslo? Hvordan vurderer myndighetene risikoen for at folk bare flytter seg til andre kommuner med åpne butikker? Kanskje de har data som gjør det lettere for oss å akseptere slike begrensninger?

Også restaurant-stengingen gjøres uten åpne begrunnelser, mener professoren:

- Smitten skjer i stor grad hjemme hos folk. Er det da rimelig å stenge restauranter eller spisesteder hvor man har kontroll på avstand? Vi savner den vurderingen. Det kan hende det er lurt, men i så fall, kan man ikke vise fram sine vurderinger?

Les også: Glem geografisk fordeling, endret «fordelingsnøkkel» betyr dobbelt så mye for antall vaksinedoser til Oslo

- Hva blir kostnaden for de unge?

Konsekvensene for de unge blir beklaget på pressekonferansene, men ifølge Kalager mangler de strenge tiltakene en god forklaring som kan øke aksepten for de sosiale kostnadene dette medfører:

- Elever settes på rødt nivå på videregående skoler, med masse negative konsekvensene for elevene. Hvor mange sykehusinnleggelser hindrer dette? Hvilke ulemper medfører rødt nivå, for eksempel i form av tapt læring, depresjoner, selvskading, og sykehusinnleggelser hos unge?

Også stengingen av lesesaler i januar, var det vanskelig å forstå prioriteringen, mener Kalager:

- Er det mer smitte på lesesalen enn på biblioteket? Og vil ikke stengte lesesaler føre til at flere går på biblioteket isteden?

Ifølge Kalager har ikke myndighetene forklart sin vurdering av fordeler og ulemper ved et slikt tiltak, heller.

- Først når vi ser hvordan myndighetene har gjort sine avveininger av fordeler og ulemper og vi forstår deres prioriteringer, kan vi som samfunn vurdere dem. Da kan vi på lik linje diskutere prioriteringene.

Les også: Koste seg for over 300.000 kroner på ett år: - Har nok ganske lite respekt for penger

- Ikke én vurdering i rapporten

Kalager er også kritisk til det hun oppfatter som et ensidig fokus på smitte i kommunikasjonen med befolkningen.

- Hva er grensen? Er hundre personer på sykehus for mye? I starten ble jo tiltakene begrunnet med at man måtte forhindre død og overfylte sykehus. Dette er et nobelt argument, men nå er det nesten borte. Hvor mye må smitten ned for å hindre død og overfylte sykehus? Det kommer ikke godt nok frem.

Et begrep som dras fram når tiltakene skal begrunnes, er forholdsmessighet. Kalager viser til klargjøring av EU-lover som anbefaler myndighetene å begrunne føre-var prinsippet med en vurdering av trussel, virkning og eventuelle bivirkninger av tiltak.

- Jeg synes det som kommer er langt fra godt nok. I Helsedirektoratets anbefaling til Helsedepartementet om vedtak for Nordre Follo i januar, omtaler de at de har gjort en forholdsmessighetsvurdering. I rapporten fra Helsedirektoratet er det et eget avsnitt om forholdsmessighet, men ikke en eneste konkret vurdering av fordeler og ulemper ved tiltakene, sier medisinprofessoren.

Les også: Disse tallene viser at nedstengningen av Oslo kan bli en kjempetabbe

- Smitten kan bli uhåndterbar

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad skriver i en epost til Nettavisen at «det er en langt mindre ulempe å ha noen målrettede tiltak som holder smitten under kontroll enn det motsatte».

Han begrunner dette med status for vaksinering og smitte:

- Per dags dato har ca. 2% av befolkningen vært smittet av koronaviruset og 3% er fullvaksinerte. Det betyr at nærmere 95% av befolkningen fortsatt kan bli smittet.

De fleste av de uvaksinerte er i de aldersgruppene som utgjør hoveddelen av alle innlagte på sykehus, skriver Nakstad, som påpeker at aldersgruppen 50-59 år er den største gruppen som har vært innlagt på sykehus i Norge, mens de aller eldste, som per i dag er vaksinert, i hovedsak får behandling på sykehjemmene der de bor.

- Tiltakene må settes inn lokalt

- Sannsynligheten for en tredje smittebølge har økt betydelig med de mer smittsomme virusvariantene som nå utgjør mer enn halvparten av alle tilfeller i Oslo og Viken. Derfor er det viktigere enn noen gang å ha smitteverntiltak som er målrettet der smitten befinner seg, men ikke alle andre steder, skriver Nakstad.

Han frykter en ukontrollerbar utvikling dersom tiltakene heves:

- Dersom man fjerner disse tiltakene, slik noen tar til orde for, vil smitten øke eksponentielt og i verste fall kan den doble seg hver uke. I alle land som har hatt noe i nærheten av en slik kraftig vekst har man etter kort tid fått så store problemer med drift av helsetjenesten og andre samfunnssektorer at man har blitt tvunget til å stenge ned samfunnet langvarig, ofte med 1-2 måneders lockdown. Det er med andre ord en langt mindre ulempe å ha noen målrettede tiltak som holder smitten under kontroll enn det motsatte.

Les også: Massive permitteringer hos Nille, H&M og Jernia: – Hard kost for oss

Peker på katastrofale konsekvenser

Nakstad påpeker at aldersgruppene i befolkningen som hovedsaklig har vært innlagt på sykehus med covid-19 (40-75 år) ennå ikke er fullvaksinert. Det kan bli risikabelt, mener han:

- Dersom 2 % av denne populasjonen blir smittet de neste ukene vil vi få tilnærmet like mange innleggelser i sykehus som vi har hatt totalt hittil i pandemien (ca. 2500). Hvis 20 % skulle bli smittet, som fort kan skje med muterte virus i kombinasjon med kraftig redusert etterlevelse av smittevernråd, kan vi teoretisk få ti ganger større belastning på helsetjenesten enn vi hadde i hele 2020 på grunn av covid-19.

Veldig mange ordinære pasienter kan da få utsatt sin utredning, behandling og oppfølging, mener Nakstad.

- Det kan gi et betydelig helsetap og er kanskje det mest alvorlige med en slik strategi. Kalager kan lese mer om dette i FHI sin siste risikovurdering. Der er aldersoversikten for covid-19 oppdatert. I tillegg finnes alle utredningsdokumentene tilgjengelig på helsedirektoratet.no

Folkehelseinstituttet, som har gitt rådene som ligger til grunn for tiltakene som ble kunngjort av byrådet i Oslo søndag, har så langt ikke besvart Nettavisens henvendelse i denne saken.

Reklame

Slik får du kajakk til en tidel av vanlig pris