Regler og anbefalinger både lokalt og nasjonalt har sendt mange tilbake til hjemmekontoret, hvor mange ansatte tilbragte store deler av 2020 og 2021.

Men i motsetning til i fjor, da strømprisene var historisk lave, er strømmen rekordhøy nå. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener arbeidsgivere bør ta deler av strømregningen for ansatte som har blitt forvist til hjemmekontoret.

– Dette innebærer store ekstrautgifter hvis du er uheldig. Å bli sendt på hjemmekontor innebærer i realiteten et solid lønnskutt. Vi står i en akutt situasjon med historisk høye strømpriser, sier Kristjánsson.

Med oppvarming gjennom hele dagen, lading av pc og mobil, matlaging og kaffekoking, kan merutgiftene bli betydelige når strømprisene er så høye som nå, mener Rødt-politikeren.

Når ansatte blir sendt hjem, sendes også strømutgiftene hjem med dem. Kristjánsson mener arbeidsgivers forpliktelse i arbeidsmiljøloven til å sikre helse, miljø og sikkerhet for ansatte på hjemmekontor bør utvides til å gjelde strømregningen også.

Les mer: Prissjokk mandag morgen: Dette har ikke skjedd før

Får støtte fra fagforeninger

Rødt-politikeren viser til at bedriftene sparer penger på å ikke ha en fulltallig stab på jobb, men at innsparingene på strømregningen ikke nødvendigvis kommer de ansatte til gode.

– Dette høres vrient ut å gjøre noe med i praksis. Er ikke dette noe som arbeidsgivere og arbeidstakere eventuelt kan finne ut av sammen?

– Jeg mener det bør ligge en forpliktelse om ansvar for at disse forhandlingene skal komme i gang. Det hadde vært veldig byråkratisk og vanskelig å skulle rapportere nøyaktige strømutgifter, men jeg tenker heller et fast tillegg per måned til dem på hjemmekontor, sier Kristjánsson.

Han viser til at de høye strømprisene ser ut til å kunne vedvare en stund, og at det haster å finne løsninger for forbrukerne.

– Hjemmekontoret er et uregulert sted med uklare spilleregler. Mange må begynne å ha hjemmekontor to-tre ganger i uken fremover, og disse bør slippe å ha hjertet i halsen når strømregningen kommer, sier Kristjánsson.

I en NRK Rogaland-artikkel søndag sa fagforeningsleder Arvid Erga i Handel og Kontor i Rogaland og Agder at arbeidsgivere burde ta sin del av regningen. Fagforeningen har rundt 80.000 medlemmer i Norge.

– Jeg regner med at vi kommer til å stille krav om kompensasjon for bruk av strøm på hjemmekontor, sa Erga til NRK Rogaland.

I samme artikkel sier både Fellesorganisasjonen og Forbundet for Ledelse og Teknikk at strømregning på hjemmekontor er en aktuell problemstilling. Nettavisen har vært i kontakt med hovedkontoret til Handel og Kontor, men har foreløpig ikke fått en bekreftelse på at fagforeningen nasjonalt vil gå inn for et slikt krav.

Les også: Støre lover strømavklaring før jul

Peker på hverandre

Til NRK Rogaland sier NHOs direktør for arbeidsliv at tiltak knyttet til strømpris er et politisk spørsmål, og at det er myndighetene som har kommet med pålegg og anbefalinger om hjemmekontor.

Statssekretær Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet sier til Nettavisen at arbeidsmiljøloven ikke regulerer slike utgifter.

– På samme måte som man på noen arbeidsplasser dekker utgifter til internett, er dette noe partene i arbeidslivet må finne løsninger på - eventuelt gjennom avtaler, sier Wickholm.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen mener også at det blir feil å blande seg inn i kostnadsfordelingen mellom arbeidsgivere og ansatte.

– Om det skal dekkes en skikkelig kontorstol, strøm, skrivebord, hjemme-pc, skriver, internett, kulepenn og binders - det må nesten være et forhold som avtales mellom partene, sier Steffensen.

Les mer: En av fire kroner tomatbonde Håvard (44) tjener går til strøm og gass: – Jeg er ekstremt bekymret