Støre-regjeringen kom tirsdag med nye nasjonale tiltak for å bekjempe den sterke oppblomstringen av koronapandemien. Tiltakene ble blant annet kritisert av tidligere statsminister Erna Solberg (H).

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror heller ikke de nye tiltakene er nok og frykter konsekvensene for helsevesenet. Han etterlyser en strategi i retning av mer lukkede og hermetiske grenser.

- Jeg har ingen tro på at Norge med de mest liberale reglene kommer godt ut av dette. Det er bare et tidsspørsmål før demningen brister på sykehusene, og vi blir tvunget til mye mer radikale tiltak. Vaksinestrategien vi fører nå vil føre til en høyere belastning for helsepersonell, advarer Andreassen overfor Nettavisen Økonomi.

Les også: Pfizer-toppsjefen med én god og én mindre god omikron-nyhet

På smittetoppen

- Se på Oslo, som nå er en av byene med verdens høyeste smitterater. Hadde vi hatt strengere regler for inn- og utreise, kunne vi ha droppet nesten alle andre tiltak.

Andreassen frykter at det han kaller «happy go lucky-strategien vil føre til en ny påkjenning for sykehusene og sprenge kapasiteten.

- Og det er påtakelig når jeg hører på statsministeren og han ikke innser hvilken belastning det påfører familiene til de sykehusansatte. Dette er en oppskrift på at sykehusene sprenges på julaften, hevder sjeføkonomen.

Andreassen minner om at vi allerede har underskudd på sykepleiere, et underskudd som av demografiske årsaker vil øke. I tillegg vil vi avvikle au pair-ordningen, som stenger arbeidskraft ute.

Les også: Dette vet vi om den «hittil verste» korona-varianten

Alvorlig mangel - varsler lønnshopp

- Jeg frykter en alvorlig mangel på helsepersonell øke i årene kommer, samtidig som denne gruppen har en reallønnsnedgang (se lenger ned, red.anm.), sier han.

Sjeføkonomen tror at samfunnet må gi seg i lønnsoppgjørene fremover for helsesektoren.

- Vi må betale ut store lønnsøkninger i denne sektoren, fordi det er en prekær mangel på arbeidskraft. Det savnet jeg i debatten for fjoråret, hva trenger vi av arbeidskraft fremover.

- Vi trenger av demografiske årsaker ikke flere bønder, lærere, byråkrater eller industriarbeidere. Derimot har vi et desperat behov for helsearbeidere. Helsesektoren må få lov til å svulme i takt med samfunnets behov.

Avslappet

- Hva med uroen i finansmarkedene som følge av den nye koronausikkerheten?

- Der har jeg en litt mer avslappet holdning. Markedene har lenge priset inn en annen virkelighet enn dem ser vi Norge. Jeg tror den verste børsuroen er over, svarer Andreassen.

Men i foredrag som sjeføkonomen holder, understreker han at 2022 blir et koronaår, det samme blir 2023.

- Dette er noe vi må venne oss til. Jeg tror redselen for smitte vil sitte i oss på hele 2020-tallet, det blir et kappløp mellom vaksine og smitte. I tillegg til annen type risiko som krig, børser og politikere som gjør dumme ting, er dette noe markedene må ta inn over seg.

Dropp det

Andreassen har lenge vært kjent som en motstander av å heve rentene i Norge. Men alle forventer at Norges Bank setter opp styringsrenten ytterligere om et par uke til 0,5 prosent, det var også signalene fra sentralbanken i november. Selv den økningen vil Andreassen stoppe.

- Jeg tror Norges Bank er kloke nok til å droppe økningen i desember. De må nedjustere alle prognoser for neste år, bortsett fra prisveksten. Norges Bank har også satset på rentehevinger i andre land, men de kommer ikke, sier sjeføkonomen.

Markedene tror nå den amerikanske sentralbanken ikke hever sin styringsrente før neste høst, selv om det for tiden er en høy prisstigning i USA. Andreassen peker på at rente- og inflasjonsforventningene ikke er mye høyere enn de var før koronakrisen satte inn i mars 2020.

Med -1 prosent i rente på 10-årige realrenteobligasjoner og pluss 1,5 prosent nominell rente for lån med 10 års løpetid, har markedenes langsiktige inflasjonsforventinger for USA holdt seg nær 2,5 prosent gjennom hele høsten.

Les også: Analytiker venter skyhøye kraftpriser hele vinteren

Strømsjokk

Det andre store diskusjonstemaet er strømprisene. Et spørsmål som melder seg, er om de vil få noen betydning for de kommende lønnsoppgjørene. Den mektige lederen av Fellesforbundet, Jørn Eggum, skriver i en e-post til Nettavisen at det foreløpig er for tidlig å si noe om det.

- Jeg er usikker på hva LO vil kreve. Det er en fare for at hvis de ikke krever nok, blir de stemt ned. Poenget her ler at over tid må arbeidstakerne få sin del av velstandsutviklingen. Og så må vi passe på frontfagsmodellen ikke hindrer nødvendig omstilling.

Andreassen tror at den totale prisstigningen i år blir 4 prosent, der strømprisene trekker kraftig opp. Han anslår lønnsveksten til 3 prosent. Det betyr i så fall en negativ reallønnsvekst på 1 prosent, altså tap av kjøpekraft for mange lønnstakere.

Les også: Tjener cirka 5000 kroner over fattigdomsgrensa: Nå strammes det inn

Ingen katastrofe

- Det er ingen katastrofe i et år med veldig høy sparerate. Men over tid bør det være en moderat reallønnsvekst, i hvert fall på 0,5 prosent. Forskjellen på 1,5 prosentpoeng viser hvor langt vi er unna det i år.

Men siden i sommer har Andreassen justert opp lønnveksten i 2022 fra 3 prosent til 3,5 prosent. Med en forventet prissting neste år på 2 prosent, er gapet raskt hentet inn igjen.

- Prisstigningen er avhengig av kronekursen og stabilisering av energiprisene. Får vi stabilitet, kan prisveksten i 2022 komme ned mot 2 prosent, og da er gapet hentet inn igjen.

Men Andreassen trekker frem at energiprisene kompliserer anslagene fremover. Han tror de blir høyere på 2020-tallet enn det man har lagt til grunn og høyere enn prisene i det foregående tiåret.

Intet sjakktrekk

- Vi ser at i olje- og gassprisene er det priset inn et radikalt skifte. Og det var ikke noe sjakktrekk av regjeringen med en generell senkning av elavgiften. De burde heller innført et høyt bunnfradrag og hatt en høy marginprising, sier sjeføkonomen om prisstrategien.

Andreassen vil ha en høy pris på den siste kilowatten som brukes, som først og fremst ville ha rammet husholdninger med store villaer og høyt strømforbruk. Men totalt utgjør ikke strømprisene i et normalår mer enn 3 prosent av husholdningenes utgifter.

- Strømprisene er volatile. De var veldig lave i 2020 og er veldig høye nå. Faren er at jeg ser konturene av å stenge letingen etter oljefelt og å hindre vindkraftutbygging. Personlig vil jeg at vi skal kunne borre etter olje i jomfruelige Lofoten og bygge ut mer vindkraft, men dette er gårsdagens debatter.

Varig høye

Andreassen tror vi må ta hensyn til høye strømpriser i de kommende lønnsoppgjørene.

- De høye prisene skyldes blant annet at vi er mer integrert i det europeiske energimarkedet. Dette er et tapt slag, kablene er der. Vi får en systematisk økning i energiprisene som følge av det grønne skiftet,

- Men høye energipriser er vel bra for Norge som nasjon?

- Ja, netto er det ikke negativt. Norge er en kjempeeksportør av energi, av olje gass og strøm. Og en fin ting med strømkablene er at vi får solgt til høye priser når det er knapphet på strøm ute i Europa, mens i andre perioder kan vi kjøpe strøm billig.