Gå til sidens hovedinnhold

Mer konkurranse i dagligvaremarkedet, sa du?

I Norge har vi et dagligvaremarked bestående av tre store og dominerende aktører som deler en årlig omsetning på nærmere 180 milliarder kroner.

Av Iman Winkelman, leder Virke Servicehandel

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Stortinget skal de neste ukene vurdere hva som kan gjøres for å legge bedre til rette for mer konkurranse i Norges største og viktigste forbrukermarked. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å regulere seg til økt konkurranse, eller om det må dereguleringer til?

Les også: Vil ha ølsalg på bensinstasjoner

Regjeringen la tidligere i år frem en egen stortingsmelding om dagligvaremarkedet. Målet med meldingen er å presentere aktuelle tiltak som kan bidra til mer og bedre konkurranse i verdikjeden for dagligvarer. At det kommer en stortingsmelding om dette bør ikke overraske noen. Over tid har både flere av partiene og representanter for deler av verdikjeden for matvarer gitt uttrykk for at noe må gjøres med de høye etableringsbarrierene i dagligvaresektoren. Nå har de blitt hørt.

Akademiske skrivebordsøvelser

Det er imidlertid ingen enkel oppgave for Stortinget å vurdere hvilke tiltak som kan bidra til økt konkurranse i dagligvaremarkedet. Selv om beskrivelsen av markedssituasjonen både er nyansert og presis i regjeringens stortingsmelding, savner vi tydelige forslag til konkrete tiltak som kan redusere etableringsbarrierene i dagligvaresektoren.

Satt på spissen fremstår flere av de foreslåtte tiltakene som rene akademiske skrivebordøvelser. Tiltakene gir mer mat til offentlige etater, men ikke nødvendigvis lavere matvarepriser til forbrukerne.

Les også: - Alkohol er helsepolitikk, ikke næringspolitikk

Vår vurdering er at veien til økt konkurranse først og fremst går gjennom en ytterligere deregulering av det samlede dagligvaremarkedet. Dette er ikke et marked der statlige monopoler eller utfordringer i forbindelse med overgangen fra et regulert til et deregulert marked gir opphav til dagens strukturer.

Manglende politisk vilje

Først og fremst skyldes dagens situasjon manglende politisk vilje til å sette konkurranse- og forbrukerinteressene foran andre interesser.

Dagens manglende vilje til å sette konkurranse- og forbrukerinteressene først, har blant annet medvirket til at ellers like aktører i det samlede dagligvaremarkedet reguleres ulikt.

Les også: Miljøfiendtlig tobakkskadelov

For mens alle de 3848 dagligvarebutikkene vi har her i landet kan søke om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer, har samtlige kiosker og bensinstasjoner et statlig forbud mot det samme.

Dette medfører i praksis at dagligvarebransjen har blitt gitt tilnærmet enerett på salg av den største og mest lønnsomme varekategorien i dagligvaremarkedet.

Dagens statlige salgsbevillingsforbud for kiosker og bensinstasjoner gir servicehandelsnæringen en årlig konkurranseulempe på mange milliarder kroner.

Vrien konkurransesituasjon

I realiteten gjør man konkurransesituasjonen meget vrien for den bransjen som er de nærmeste, og sannsynligvis eneste, som kan utfordre de etablerte aktørene i det norske dagligvaremarkedet.

Les også: «Vi gjør Norge fattigere»

Samtidig gir myndighetene stilltiende aksept til at dagligvarebransjen i stadig større grad kan spise seg inn på markedsgrunnlaget til kiosker og bensinstasjoner, uten at bransjen kan ta et jafs tilbake.

Over tid medfører dette i verste fall at dagligvarebransjen sluker en stadig større andel av sine nærmeste konkurrenter.

Regjeringen vedgår selv i sin stortingsmelding at servicehandelen har potensial til å utøve konkurransepress mot dagens dagligvareaktører, ved at de allerede er til stede på det norske markedet, har gode lokaliteter og behov for omstilling.

Å legge til rette for at servicehandelen kan konkurrere på like vilkår med den etablerte dagligvarebransjen, fremstår imidlertid like fullt som uaktuelt for regjeringen ut fra en ren alkoholpolitisk begrunnelse.

Politikerskapte konkurransefortrinn må fjernes

Vi har ingen intensjon om å utfordre hovedlinjene i den norske alkoholpolitikken.

Les også: Jeg fatter ikke at vi aksepterer dette

Vi savner samtidig en edruelig(!) forståelse av at veien til økt konkurranse i verdikjeden for dagligvarer først og fremst går gjennom tiltak som deregulerer, opphever og fjerner politikerskapte konkurransefortrinn for enkeltbransjer i det samlede dagligvaremarkedet.

Dette handler om å sette forbrukerinteressene først i Norges største og viktigste forbrukermarked.

Politikerne kan selvsagt velge å overse dette, men hva skal vi da med en stortingsmelding på 150 sider der gjennomgangstonen er at vi trenger mer konkurranse?

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar