Det er frykt for full kraftkrise i både Norge og Europa i månedene fremover. Prisene på strøm har aldri vært høyere, og det planlegges for hvordan man kan rasjonere til vinteren.
Midt i denne kraftkrisen, åpner det som kalles Johan Sverdrup fase 2 i Nordsjøen. Da vil Equinor utvide kapasiteten på det største oljefunnet i nyere tid, fra 535.000 til 720.000 fat olje per dag.
Planen er at det skal skje en eller annen gang mellom oktober og desember.
Johan Sverdrup-feltet har siden 2018 blitt drevet med strøm fra land. Når andre fase åpnes, vil strømkapasiteten tredobles fra 100 til 300 MW.
Strømmen hentes fra sørvestlandet, der prisene for tiden er høyest. Økningen i kapasiteten gir i teorien et årlig forbruk på 1,75 TWh, men sannsynligvis noe mindre.
Elektrifisering av Nordsjøen
Strømmen skal ikke bare brukes til å drive den nye utvidelsen av Johan Sverdrup-feltet, men i samme slengen vil det bli en større elektrifisering av eksisterende oljefelt på det som kalles Utsirahøyden.
– Installasjonene på Utsirahøyden som er omfattet av områdeløsningen for kraft som er knyttet til Johan Sverdrup fase to, vil kobles inn når ny kraftforsyning fra land er klar til å settes sikkert i drift, planlagt i fjerde kvartal 2022. Dette gjelder: Johan Sverdrup fase 2, Gina Krog, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Sleipner feltsenter, sammen med den tilknyttede Gudrun-plattformen og Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor til Nettavisen.
Disse feltene er i dag i operasjon, men drives av gassturbiner som produserer strøm.
Utslipp fra oljeindustrien er Norges aller største utslippskilder. Når disse turbinene skrus av, reduseres CO2-utslippene i Nordsjøen - og dermed Norge.
– De totale årlige utslippsbesparelsene som følge av kraft fra land til Utsirahøyden er av selskapene anslått til å være omlag 1,2 millioner tonn CO2, sier statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet til Nettavisen.
Det er omtrent 10 prosent av industriens samlede utslipp, og 2,5 prosent av Norges totale utslipp.
Enormt omdiskutert elektrifisering
Strøm fra land til oljeplattformer er ikke noe nytt. Enorme Troll A fikk dette allerede i 1996, men en utvidet elektrifisering av sokkelen er anslått av Equinor å koste totalt 50 milliarder kroner frem til 2030.
Totalt mener Equinor at den videre elektrifiseringen vil utgjøre 10-12 TWh i året.
Det er et av tiltakene som er helt nødvendig å gjennomføre for at Norge skal nå egne klimamål om å halvere CO2-utslippene i 2030.
NVE-direktør Kjetil Lund var i fjor klar på konsekvensene av dette i et intervju med Teknisk Ukeblad:
– Jeg tror det har blitt klarere for folk at det å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet. Dermed kan det bli mer krevende å nå de andre målene, sa Lund, som påpekte at tiltaket ikke opplagt gir noen klimagevinst.
– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål. Men petroleumsnæringen har nok større betalingsevne for denne krafta enn en del grønne næringer, legger Lund til.
Usikkert om det betyr noe for klimaet
Klimaargumentet for elektrifisering er svært omdiskutert. Gassen som man ikke lenger brenner i Nordsjøen for å lage strøm, vil i stedet eksporteres til Europa, hvor den brukes til blant annet oppvarming og strømproduksjon.
– Jeg forstår tankegangen, men jeg setter store spørsmålstegn ved å bruke strøm fra land til å utvinne olje. Elektrifisering av sokkelen har neppe noe klimaeffekt, og det er dyrt. Det øker etterspørselen etter kraft, og bidrar til høyere strømpriser på fastlandet, sa nylig tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen på Energirike-konferansen.
Med dagens strømnett, er det ikke utenkelig at den ekstra gassen blir sendt til gasskraftverk i Tyskland eller Nederland, som produserer strøm som importeres til Sør-Norge via strømkablene til de to landene.
Men det er også tenkelig at norsk gass reduserer bruk av kullkraft, som har dobbelt så høye CO2-utslipp som kull brukt til strømproduksjon. Kullkraftproduksjonen er økt i Europa i år grunnet gassmangelen, og prisen på kull har derfor skutt i været sammen med gassprisen. Fredag ble det satt ny prisrekord på utslippskvoter på CO2 i Europa. Den ligger nå like under 100 euro per tonn.
Dermed er ekspertene ganske enkelt uenige om hvilke effekter man skal ta hensyn til.
Faktisk.no har skrevet en lenger artikkel om klimaeffekten om elektrifiseringen av sokkelen, der det blant annet vises til en stortingsmelding fra regjeringen der det kommer fra at klimagevinsten på globalt plan er uklar:
«Kraft fra land reduserer utslippene fra norsksokkel. Effektene på utslippene på kort og langsikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre. Det skyldes at sektoren er omfattet av det europeiske kvotesystemet for klimagassutslipp.»
Professor: – Bør sette på is all elektrifisering av sokkelen
NMBU-professor Espen Haug er krystallklar på at man nå bør sette den videre elektrifisering av sokkelen på vent.
– Etter min mening er dette litt galskap. Man øker sjansen betydelig for rasjonering på sikt, og det er det motsatte av hva man bør gjøre i denne situasjonen, sier Haug til Nettavisen.
– Man tar ikke inn over seg ny informasjon. På den ene siden bruker man Putin og krigen som en unnskyldning, på en annen side er man veldig lite dynamisk når det kommer til å gjøre noe. Man bør sette på is all elektrifisering på sokkelen, sier professoren.
Han viser til at DSB nylig sa at man kunne forvente opp mot 100 dødsfall på grunn av rasjonering.
– Hvor er de oppdaterte analysene? En ting er å gjøre disse analysene da de ble gjort for flere år siden, da alle bare tenkte på det grønne skiftet, men nå er vi i en helt annen situasjon. Det er manko på energi i Europa, og i Norge er det fare for enorme strømpriser. Det er som Spetalen sa: Den strømmen vi eksporterer er så marginal i det europeiske markedet, det vi må hjelpe med er gass, og da kan vi ikke sløse med strømmen til slikt.
Tidligere i år skrev Haug en kronikk i Finansavisen der han omtalte hele prosjektet med elektrifisering som regnskapstriksing, der man bare fikk andre land til å brenne gassen.
– Det man gjør er å sende CO2-regnskapet ut av Norge.
– Tror du det vil skje noe?
– Det er delte meninger innad i partiene. Både i Høyre og Arbeiderpartiet, men det er i større grad på grasrota enn i toppen. Man burde satt dette på vent, ikke minst med tanke på risiko. Regjeringens hovedansvar er å unngå verstefallscenario, som en strømrasjonering er.
Ikke aktuelt å utsette
Nettavisen har spurt regjeringen om det er aktuelt å utsette elektrifiseringen av Utsirahøyden gitt dagens strømsituasjon.
- Oppstarten av Johan Sverdrup andre byggetrinn vil gi produksjon av energi i Europa i en krevende situasjon. Utbyggingen av Sverdrup-feltets andre byggetrinn og etableringen av områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden som snart skal starte opp er gjennomført i henhold til de utbyggingsplanene departementet har godkjent og de konsesjoner som er gitt knyttet til kraftløsningen. Departementet vil selvsagt forholde seg til de konsesjoner og tillatelser som staten har gitt selskapene, sier statssekretær Amund Vik.
Nå faller vannstanden i deler av Sør-Norge: – Situasjonen kan bli krevende
- Så er det slik at det norske kraftsystemet er normalt utsatt for store svingninger i tilsigene til vannkraftverkene. Derfor har vi et system for håndtering av anstrengte kraftsituasjoner, og energimyndighetene og Statnett har en rekke verktøy for å sikre norsk kraftforsyning. I tillegg har NVE bedt Statnett innen 1. oktober utrede nye tiltak som kan iverksettes i svært anstrengte kraftsituasjoner (såkalte SAKS-tiltak). Vi er nå inne i en periode hvor magasinene fylles opp. Utviklingen fremover blir viktig, men sannsynligheten for at vi i vinter- og vårperioden 2022-23 havner i en situasjon der vi har for lite strøm vurderes å være liten, sier han.
Erna vil ikke utsette elektrifiseringen
Nettavisen har spurt Høyre-leder Erna Solberg om hun mener elektrifisering av deler av Utsirahøyden bør utsettes, gitt dagens kraftsituasjon. Det er for sent å utsette, mener den tidligere statsministeren.
– Vi foreslo i Stortinget, og det ble nedstemt, at hvert enkelt elektrifiseringsprosjekt må vurderes for seg, basert på påvirkningen på det lokale kraftmarkedet. Det er vårt utgangspunkt, og jeg kan ikke gjøre en vurdering av hver enkelt av de pågående prosjektene. Når man har laget prosjekter og folk har investert så må man liksom la ting gå.
Hun sier videre at elektrifisering er nødvendig for å nå klimamålet, men legger til at Høyre foreslo et klimamål på 40 prosent utslippskutt og at dette ble økt i Stortinget til 50 prosent under behandlingen av oljeskattepakken i 2021.
– Er det noe klimaeffekt å hente i det, utover på papiret?
– Det spørsmålet er litt avhengig av om det blir innstramminger i kvotemarkedet framover eller ikke. Hvis det bare betyr at det blir overskudd av klimakvoter, som et resultat av det, så blir det jo mindre. Men det blir mer teknologiutvikling på måter å drive på. Vi tror jo at det er en viktig del av den utviklingen, men som jeg sier, regjeringen (Solberg, red.anm.) foreslo 40 prosent - ikke 50 prosent - fordi vi den gangen mente det var mer overkommelig, svarer Solberg.
Equinor skrur også av kraftproduksjon på land
Det er ikke bare offshore at Equinor skrur av gasskraftverkene, men det samme skjer på land:
På Mongstad er det for tiden stor usikkerhet om hva som skjer med gasskraftverket som Equinor ikke lenger trenger. Dette kan produsere 155 MW med strøm - omtrent halvparten av kapasiteten til Johan Sverdrup.
Nedleggelse har blitt møtt med stor skepsis fra Statnett, som jobber med tiltak som kan unngå kraftkrise i vinter.
Les også: Listhaug langer ut mot olje- og energiministeren: – Helt utrolig
- Equinor vil holde gassturbinen på Mongstad kraftvarmeverk tilgjengelig, slik at den kan være en del av grunnlaget for Statnetts utredning om tiltak for å møte en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS), som skal legges frem første oktober. Vi vil stenge driften av gassturbinen som planlagt, men gassturbinen vil være i tilgjengelig som en del av grunnlaget for Statnetts vurdering av SAKS-tiltak. Vi vil fortsette vår dialog med Statnett frem mot første oktober og videre, om operasjonelle og kommersielle løsninger dersom gassturbinen blir omfattet av Statnetts SAKS-tiltak, sier Gisle Ledel Johannessen i Equinor