*Nettavisen* Økonomi.

Milliardæren søkte mot fornybar da oljekrisen rammet: - En redningsplanke

Etter flere tunge år med oljekrise, benyttet Johannes Østensjø og Østensjø Rederi seg av anledningen til å innta servicemarkedet for offshore vindmøller. Nå jakter ledelsen flere fornybar-kontrakter. Foto: Østensjø Rederi

Tallene er fortsatt blodrøde innen offshore. Østensjø Rederi priser seg lykkelig for at de har et fornybart bein å stå på: - Hvorfor? For miljøet, vel!

- Nei, det går ikke bedre i bransjen. Ja, oljeselskapene tjener penger som aldri før og investeringene går opp, men det har liten effekt på rederiene, sier Kenneth Walland.

Han er daglig leder for Østensjø Rederi, som har hovedkontor i Haugesund. Midt under oljekrisen, i 2016, ble Walland utpekt til rederiets nye sjef, og fikk i oppgave å holde Østensjø flytende. Når oppturen kommer, slik den gjorde i 2018, er det alltid noen års forsinkelse før rederiene kjenner det på kroppen. Derfor vil rederiene også i 2019 gå med millioner i minus innen olje- og gass. Det gjelder Østensjø også.

- Vår redningsplanke har vært spredning og diversifisering. Taubåtmarkedet går bra nå, og det samme gjør vind-delen av vår virksomhet, sier Østensjø-sjefen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Akkurat nå er Østensjø Rederis lønnsomhet lav. Men spredningen i aktivitet redder dem. - Vi har gjort kostnadsreduksjoner, samt finansielle og strukturelle grep som gjør at vi kan stå den av, for å si det sånn. Innen offshore vil vi fortsatt tape mye penger. Det er et krevende og vanskelig marked, sier daglig leder Kenneth Walland. Foto: Haakon Nordvik

Les også: André (51) frykter han vil miste internettdekningen: - Det råder en maktesløshet

Eid av en av Rogalands rikeste

Østensjø Rederis hovedeier er Johannes Østensjø, som etablerte rederiet i 1974. Rederen har bare åtte navn foran seg på listen over Rogalands rikeste, og hadde ifølge Kapital en nettoformue på 2,45 milliarder kroner i 2018. Østensjø er kjent som en veldig aktiv eier, og var blant pådriverne da rederiet gikk i en ny retning i kjølvannet av oljekrisen.

- Det ligger hans hjerte nær å utvikle ny teknologi og å la ansatte utfolde seg. Hans engasjement for ny teknologi gjør det mulig for oss å gjøre som vi gjør, sier CEO Walland.

Johannes Østensjø selv ønsker ikke å bidar til artikkelen.

Da rederibransjen så som mørkest ut en oktoberdag i 2015, med en oljepris på full fart ned mot 30 dollar fatet, fikk Østensjø Rederi en etterlengtet gladnyhet: Haugesunderne vant en kontrakt med vindgiganten Ørsted (daværende Dong Energy) til en verdi av flere hundre millioner kroner.

Nå skulle rederiet, som tradisjonelt har rettet seg mot oljebransjen, levere til vindindustrien. Kontraktene gjaldt et nybygg innen offshore vind på britisk side med opsjon på ytterligere et nybygg. I 2018 fikk Østensjø levert to spesialbygde skip som nå utfører serviceoperasjoner utenfor kysten til Storbritannia.

- Det er fryktelig spennende og lærerikt. Både båtene og operasjonene har gått utrolig bra, til både vår og Ørsteds store tilfredsstillelse, sier Walland.

- Hva kom først - kontraktene eller fornybar-ambisjonene?

- Altså, vi hadde så absolutt begynt å vurdere offshore vind som marked. Men vi hadde ikke anledning eller ønske om å gjøre noe spekulativt. Men så kom kontrakten, sier direktøren.

Klikk på bildet for å forstørre.

'Edda Mistral' er en av de to spesialbygde skipene som skal utføre serviceoperasjoner i havvindparker - såkalte Service Operation Vessels (SOV). Foto: Østensjø Rederi

I kamp mot 50 andre sultefôrede rederier, danket Østensjø ut konkurrentene. Hvorfor?

- Vi ble nok valgt av Ørsted fordi vi hadde vært med på mange store operasjoner før. Vi er vant til store folkemengder om bord, kompliserte operasjoner og gangveisoperasjoner. Men dette var en annen driftsform. Vi måtte bygge opp kompetanse og planlegge operasjonene parallelt med at vi bygget båtene. Heldigvis hadde vi andre båter som også fungerte på vindmarkedet, slik at vi kunne bygge verdifull erfaring mens vi ventet på de nye båtene. Det var en bratt og god læringskurve, sier Walland.

Les også: Fornybargeneral Siri Kalvig: - Oljen har gitt oss et konkurransefortrinn

Skal halvere utslippene

Østensjø Rederi legger ikke skjul på at olje- og gassmarkedet fortsatt er størst og viktigst. Samtidig har rederiet aldri gått av veien for å prøve nye ting. Østensjø kjøper aldri hyllevarer. Sammen med Siemens utviklet rederiet for seks år siden et nytt diesel-elektrisk-hybrid system som reduserte båtenes energiforbruk. Østensjø var i front på batteridrevne skip, som nå har kommet inn for fullt på markedet. Rederiet har også båter som går på flytende naturgass, LNG.

- Nå jobber vi på spreng med fartøy og løsninger som på sikt kan gi nullutslipp. Disse planene holder vi foreløpig for oss selv. Men de kommer nok om få år, sier Walland, som holder kortene tett inntil brystet.

- Hvorfor gjør dere dette?

- Hvorfor? For miljøet, vel! Alle innen vår bransje er nødt til å legge seg i selen hvis shippingvirksomheten totalt sett skal klare å nå de nye utslippsmålene. Vi snakker en halvering av totale utslipp fra skipsfarten innen 2050 sammenliknet med 2008. Det er en enorm utfordring, og vi må alle gjøre det vi kan for å bidra.

Klikk på bildet for å forstørre.

Administrerende direktør Kenneth Walland ble sluppet på dypt vann da han fikk jobben i 2016. Her fra presentasjonen av rederiets nye slepebåt 'Pax' i 2017. Foto: Alfred Aase/Haugesunds avis

For mange rederier er det krevende å skulle omstille seg og investere i innovasjon samtidig som de kjemper for tilværelsen. For Østensjø, som lenger har jobbet med omstilling og innovasjon, er det helt nødvendig å utfordre og tenke nytt.

- Men det må gå parallelt med at noen er villige til å ta båtene vi utvikler i bruk, sier Walland.

- Er det ikke ganske sikkert at selskapene vil ta disse fornybare nyvinningene i bruk, da?

- Njaa, det mange som liker å snakke om at de er grønne i alle fall. Men det er et stykke mellom ord og handling.

Les mer: Røkke og Fredriksen har tapt over 1 million på Solstad Offshore

Vil kjempe videre i fornybarmarkedet

Det er ingen tvil om at offshore-rederne fortsatt sliter tungt. Båtverdiene skrives ned, og tapene er formidable. Nettavisen.Økonomi har tidligere skrevet om hvordan Røkke og Fredriksens Solstad Offshore-samarbeid foreløpig ser ut til å bli en kjempefiasko: Milliardærene har tapt nesten 9 av 10 kroner på samarbeidet så langt. Fortsatt er tilbudet av båter altfor stort sammenliknet med etterspørselen.

Under oljekrisen tok mange rederier fartøy ut av markedet og la dem til kai. Det dårlige oljemarkedet gjorde at mange tenkte nytt. Noen, for eksempel Farstad, tok oppdrag fra oppdrettsnæringen. Østensjø testet ut sitt flytende hotell 'Edda Fides' i turistnæringen. Andre så på mulighetene for å bygge om containership til gassdrift. For Østensjø ble offshore vind en etterlengtet alternativ inntektskilde.

- Offshore vind er utrolig ekspansivt, spesielt i Nederland, Tyskland og Storbritannia. Det dukker opp anbudsrunder fra tid til annen. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å fortsette å vinne kontrakter, men det er knallhard konkurranse. Kampen er enda hardere nå som olje- og gassmarkedet går tregt, sier Walland.

I dag har rederiet 500 ansatte totalt og 31 fartøy. Åtte av fartøyene er til offshore, mens fire er til fornybar-segmentet. Resten er taubåter. Og et flytende hotell, da. Hvordan vil denne flåten se ut om la oss si 5-10 år?

- Det er vanskelig å si. Vi ønsker å være tilstede i alle markedene vi er i. Virksomheten vår er nisjepreget, både innenfor oljesektoren og taubåtvirksomhet, og det er vanskelig å få vekst i denne sektoren. Størst vekstpotensiale har vi nok innenfor offshore vind, og det ønsker vi å følge opp. Men veksten skal være fornuftig, sier Walland.

PS: 26. mars kjøpte Østensjø opp Norwegian Maritime Services, et bemanningsselskap med rundt 300 sjøfolk. NMS vil bli drevet videre som et selvstendig selskap med egen ledelse i Østensjø-gruppen.

Les også: Her er lønnen til alle statens toppledere

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag