Nettavisen skrev tidligere denne uken om sentrale finanspolitikere på venstresiden som gikk hardt ut mot at Bjørn Dæhlie melder flytting til Bø i Vesterålen for å spare formuesskatt.

Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV og nestleder Marie Sneve Martinussen i Rødt, mener Dæhlie er smålig og at han ikke er bevisst som rollemodellen.

Milliardæren Hilde Midthjell (se faktaramme under) er i likhet med Dæhlie gründer og opptatt av formuesskatten. Hun reagerer på den negative ordbruken om den tidligere langrennsstjernen.

- Jeg synes ikke slike karakteristikker er bra i det hele tatt. De går nærmest til personangrep på en person som har jobbet så hardt for å få gode resultater både på idrettsbanen og i business. Det er dårlig gjort av politikere å insinuere at han bare har tenkt til å kjøpe et hus og ikke gjøre noe mer, sier Midthjell til Nettavisen Økonomi.

Etter det hun har hørt har han konkrete planer om investeringer i Bø.

Ikke noe galt

- Dæhlie har ikke gjort noe galt når han velger å flytte til Bø, som frister med lavere formuesskatt som han kan bruke til å skape arbeidsplasser. Det er et positivt for en kommune som har slitt økonomisk, sier Midhjell.

Hun minner om at det bare er den andelen av formuesskatten som tilfaller kommunen, som Bø har redusert. Andelen som går til staten, må fortsatt betales.

- Dæhlie anklages for å være dårlig rollemodell?

- Argumentene som blir brukt, er både villedende og polariserende. Det er ikke ålreit nærmest å gå til direkte angrep på Bjørn Dæhlie for at han velger å flytte til Vesterålen. Dæhlie har ikke bedt om å være rollemodell resten av livet.

- Derimot må politikerne ta ansvar for å være rollemodeller. Det sier jeg til også til politikere i Fremskrittspartiet, at de ikke må bruke en for enkel retorikk.

Les også: Milliardæren Hilde Midthjell gir bort alt hun eier

Befolkningen flytter

Kaski uttalte at den reduserte formuesskatten er verst for innbyggerne i Bø, fordi det blir lavere inntekter til fellesoppgaver. Det reagerer Midthjell på.

- Ordfører Sture Pedersen har slitt med fallende befolkningstall og jobber for å skape nye inntekter og arbeidsplasser. Han sørger nok for at det ikke går ut over de lokale, men jobber tvert imot aktivt med å bygge opp kommuneøkonomien gjennom å trekke personer til bygda som vil stimulere næringslivet, som igjen gir ulike typer økte inntekter.

Midthjell reagerer også kraftig på at Kaski snakker om at rike sylter ned pengene i stedet for å bidra til verdiskapning.

- Det er oppsiktsvekkende at en finanspolitisk talsperson fra SV ikke skjønner hva dette dreier seg om. Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen. Det er ingen som bare setter pengene i banken med dagens lave renter. Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet.

Få fra næringslivet

Midthjell er Norges første kvinnelige selvskapte milliardær. Hun lurer på om grunnen til at partier som Høyre og SV ikke er på linje om formuesskatten, kan være at flere i Høyre har erfaring fra det private næringslivet.

- De ser hvordan verdier skapes, og at det betales formuesskatt av verdier som er i arbeid og ikke «syltes» ned. Debatten skjer i en tid der mange vil at vi skal bygge ned oljenæringen. Samtidig trenger staten i enda større grad inntekter som ikke bare er offentlige.

Midthjell misliker sterkt inntrykket av at alle rike mennesker er profitører.

- Jeg vet av egen erfaring hvor lang tid det tar å bygge en lønnsom bedrift og hva det krever av risikovilje og enormt mye jobbing og ansvar.

- Du må få med deg de ansatte og ikke behandle dem dårlig. Jeg liker ikke en polarisering verken på høyresiden eller venstresiden, og vi må kunne ha saklige debatter om hva som er mest fornuftig og mest rettferdig.

Milliardæren understreker at hun er en person som mener at man skal skape et samfunn som i størst mulig grad skal ta seg av alle. Her er hun enig med SV og Rødt.

Les også: Frykter smittebomber: Nå har milliardæren sendt brev til Erna Solberg

Uenige

- Men vi er uenige om hva som fungerer best, og om formuesskatten egentlig er bra for samfunnet totalt sett eller ikke. Da er vi inne på en mer faglig diskusjon, bidrar formuesskatten positivt eller negativt?

- Men la oss ikke henge oss opp i den ene eller andre enkeltpersonen og ikke klarer å se helheten, advarer hun.

- Er du motstander av en enhver form for formuesskatt?

- Jeg er ikke motstander av at de rike skal betale skatt og bidra til samfunnet. Det er også slik i dag at de som tjener mest penger, er de som betaler mest i skatt. Men jeg mener at totalt sett er ikke formuesskatten bra for Norge.

Midthjell peker på at formuesskatten er en skatt som rammer bedrifter og bedriftseiere selv om de ikke tjener penger. Skatten rammer også mange bedrifter i oppstartsfasen når de trenger så mye kapital som mulig for å overleve og utvikle seg.

Særnorsk

- Da må noen låne penger eller ta ut større utbytte for å betale skatten, som ikke er knyttet opp til lønnsomhet eller ikke. Formuesskatten er en særnorsk skatt som de fleste land ikke har.

- Det reduserer også norske bedriftseieres konkurranseevne. At noen av de rikeste velger å flytte til utlandet, er uheldig for Norge. Det gjør at de i mindre grad bidrar til viktig verdiskapning her, sier Midthjell.

Årlige inntekter fra formuesskatten er beregnet til 15-16 milliarder kroner. I kroner betales det inn like mye nå som før Solberg-regjeringen tok over. Det skyldes blant annet økt verdsettelsesgrunnlag.

- Hvordan skal dette inntektstapet dekkes inn?

- Det er en problemstilling i en overgangsperiode som politikerne må vurdere. Det blir vel en gradvis nedtrapping, der noe kan tas med en gang. Høyre har blant annet foreslått å raskt fjerne skatten for bedrifter som ikke tjener penger, samt å redusere den på arbeidende kapital.

Midthjell mener at i tillegg er det mye å spare på ufornuftig bruk av milliarder i det offentlige, innen områder som ikke rammer de som har minst.

- Det viktigste er å stimulere til flere arbeidsplasser. Det som først og fremst skaper inntektsforskjeller i samfunnet, er at folk ikke er i arbeid. Å få flere i arbeid og mer lønnsomme bedrifter, skaper igjen økte skatteinntekter, som vil kompensere for formuesskatten.

Ingen statlig engel

Midthjell viser til perioden da hun investerte i tekstilbedriften Dale of Norway, som hadde slitt tungt i flere år. Etter en arbeidskrevende snuoperasjon solgte hun i 2018 bedriften til det nordiske investeringsselskapet Altor, som også eier franske Rossignol.

- Ingen offentlig instans ville ha reddet Dale, som igjen har arbeidsplasser lokalsamfunnet på Dale er helt avhengig av. De fleste rike i Norge har faktisk skapt pengene selv og vært flinke til å skape arbeidsplasser. Det må ikke SV-politikerne glemme.

- Å påstå at de rikeste ikke ønsker å bidra, er polariserende, villedende og lite seriøst. De betaler skatt av lønn og utbytte, og det betales selskapsskatt i bedriftene de eier og utvikler. De aller fleste rike i Norge jobbet beinhardt for å skape arbeidsplasser, sier en engasjert milliardær.

Hun tilføyer at de ansatte i disse bedriftene også betaler skatt.

Unnasluntrere

- Formuesbeskatning er en form for dobbeltbeskatning. Å fremstille rike som unnasluntrere, liker jeg ikke.

Flere norske bedriftseiere må ta ut utbytte med beskatning for å ha råd til formuesskatten. Det svekker bedriftens soliditet og er penger som ellers kunne ha gått til investeringer.

- Jeg har hatt partnere i selskaper som er i oppstartsfasen eller der det har gått dårlig med selskapet. Da var de nødt til å ta ut utbytte av selskapet for at eierne skulle klare å betale formuesskatten, sier Midthjell om egne erfaringer.

Men Frisch-senteret kom nylig med en omstridt rapport der økt formuesskatt angivelig fører til økt sysselsetting. Midthjell avviser konklusjonene i rapporten, som hun mener er «fullstendig feil».

Les også: Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er

Feil grunnlag

- Jeg er overrasket over at dette presenteres som forskning. Det er helt ulogisk at bedriftene ansetter flere fordi eierne betaler høyere formuesskatt. For alle som leder og eier selskaper, er det opplagt at dette ikke stemmer. Hele grunnlaget for rapporten er feil, og det ser jeg at veldig mange eksperter er enig i.

Midthjell sier det er synd at politikere på venstresiden bruker rapporten i sin argumentasjon når de må ha fått med seg at den ikke er riktig.

- Det liker jeg ikke, og det burde de holde seg for gode til.

For stor belastning

- Tror du rike nordmenn som John Fredriksen og Torstein Hagen hadde flyttet hjem hvis formuesskatten hadde vært tatt bort?

- Hva akkurat de to vil gjøre, må de svare på selv. Men jeg kjenner personlig noen rike mennesker som gjerne ville ha bodd i Norge. Når det gjelder Torstein Hagen, har han enorme verdier i skip som han må betale formuesskatt av om han hadde bodd i Norge. Noen flytter til utlandet kun fordi belastningen blir for stor.

Midthjell sier at vi heller ikke må heller glemme at konkurrenter i utlandet ikke belastes med formuesskatt, som ufordelaktig rammer norske eiere.

- I Sverige fjernet vel en sosialdemokratisk regjering formuesskatten, fordi den kom til at skatten var negativ for samfunnet. Vi må spørre oss hva som skaper som flest arbeidsplasser og skatteinntekter som er bra for velferdssamfunnet.

Har regnet på det

På spørsmål om en utflytting er aktuell for Midthjell, ler hun først godt. Latteren er hennes varemerke.

- Jeg hadde en stund kjæreste i utlandet, og da regnet jeg på hva jeg ville spare.

- Arbeiderpartiet har gått ut med at de vil øke satsen betydelig, og det vil sikkert gjøre at flere vurderer å flytte fra Norge, om ikke lenger enn til Sverige. Jeg trives i Norge og vil gjerne bidra for samfunnet, og ikke minst for de som har det vanskeligst i verden.

- Men jeg spør meg om hva som gir mest nytte og om mye forsvinner til offentlig byråkrati.

Villedende

En annen som reagerer på uttalelsene til politikerne, er skatteekspert Bettina Banoun i Wiersholm. Hun sier det blir villedende når Kaski blander sammen beskatning av ulike objekter.

- I beskatning av formue inkluder hun både formuesskatt og eiendomsskatt. Formuesskatt er en beskatning av netto formue, eiendomsskatt er en bruttoskatt på fast eiendom.

- Men på et punkt har Kaski rett, og det gjelder beskatning av boliger. Eiendomsskatten av boliger i andre land kan være høyere enn kombinasjonen av norsk formuesskatt og eiendomsskatt på bolig, sier Banoun.

I Norge verdsettes boliger bare til 25 prosent av antatt markedsverdi for formuesskatteformål. Eiendomsskattene i Norge på bolig er også rabattert og kan ifølge Banoun være lavere enn for eksempel eiendomsskatten i Frankrike.

Feil

- Men når det gjelder beskatning av aksjer, tar Kaski feil. Norsk beskatning av aksjeformue er mye høyere enn alle andre land. Norge er nesten alene om å ha formuesskatt på aksjer, og formuesskatten er ekstra tyngende ved at det ikke er noe tak. Den er dessuten lagt på den personlige aksjonæren i stedet for selskapet.

- For at en aksjonær skal dekke 6,8 millioner kroner i formuesskatt, må vedkommende først få et utbytte fra aksjeselskapet på 10 millioner, Da går det med 32 prosent i utbytteskatt. Dette vet Kaski, sier skatteeksperten.