Gå til sidens hovedinnhold

Milliardær i strupen på SV: - Partiet forstår ingenting av næringslivet

Norges første kvinnelige selvskapte milliardær går til frontalangrep på skatteforslagene fra SV.

SV-leder Audun Lysbakken sa på årets digitale landsmøte at festen nå er over for de rike hvis SV kommer i posisjon etter valget.

SV vil både ha økt formuesskatt og en gjeninnføring av arveavgiften med til dels skyhøye satser. Partiet foreslår 70 prosent arveavgift på formuer over 100 millioner kroner.

Forvalter og investor Jan Petter Sissener mener det da bare er å bestille flyttebil til utlandet. Det fikk SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til å slå tilbake. Hun mener Sisseners argumentasjon ikke holder mål.

En annen som reagerer på Lysbakkens uttalelser, er Norges første kvinnelige selvskapte milliardær, Hilde Midthjell (se faktaramme nedenfor).

Les også: Milliardæren Hilde Midthjell gir bort alt hun eier

Sinnssykt

Hun skal testamentere bort sin formue til gode formål og er mest opptatt av formuesskatten, som både både Arbeiderpartiet og SV vil øke. Om den foreslåtte arveavgiften fra SV, sier Midthjell:

- Det er helt sinnssykt. Med slike høye satser vil flere av de store familiebedriftene i Norge se seg nødt til å flagge ut dersom bedriften skal kunne bli i familien. Arvingene vil ikke ha råd til å betale skatten. Alternativet vil være å selge bedriften, som igjen kan være en risiko for arbeidsplassene.

Les også: Trist at Kaski ikke lytter

- Dette vil også medføre at flere norske bedrifter kommer i hendene på store utenlandske eiere som verken vil betale arveavgift eller formuesskatt, som neppe SV ønsker seg.

Midthjell sitter i juryen for EY Entrepreneur of the Year. Hun ser at SVs forslag blant annet vil ramme mange av våre store fiskeribedrifter langs norskekysten.

Et argument for økt formuesskatt er at rike arvinger betaler lite i skatt, og de har ikke bygget opp arbeidsplasser. Midthjell er uenig i dette argumentet.

- Hvis vi ser på Kapitals liste over de 400 rikeste, er det mange på denne listen som har bygget opp formuen fra ingenting. Og noen arvinger er veldig flinke til å forvalte formuen og er blitt opplært i jobben fra de var små.

Den selvskapte milliardæren sier de aller fleste har jobbet veldig hardt for å bygge arbeidsplasser og å investert egne penger og overskudd i å utvikle bedriftene sine videre til å bli større.

Les også: Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar

Tull

- Da jeg solgte Dermanor (se faktarammen), kunne jeg ha stoppet der og levd livet på Bahamas, men jeg tror mange føler som meg: De har en drivkraft i å bygge noe mer, det er gøy, spennende og interessant, og de får brukt erfaringen og kompetansen, sier Midthjell.

- De aller rikeste bidrar med lite i skatt?

- Det er noe ordentlig tull. Alle må betale skatt av alt de tar ut privat, om det er inntekt eller utbytte. Formuesskatten er en ekstraskatt på det som allerede er beskattet. Bedriftene som de eier, betaler dessuten selskapsskatt, arbeidsavgift og andre avgifter. Alle ansatte i bedriften betaler skatt.

Midthjell mener at mange ikke forstår at investeringer i aksjer er risikokapital som bedrifter trenger for å utvikle seg. Det kan være å skape overskudd, flere arbeidsplasser og å betale skatt. Investeringer i oppstartsbedrifter burde premieres istedenfor å betale skatt.

Les også: Er det bare drøm og fantasier, SV?

Useriøst

Og de rikeste har normalt sett nesten hele sin formue i næringsvirksomhet.

- Det SV foreslår nå, gjør det ikke bedre for Norge, da må vi se på andre former for beskatning. SV gir inntrykk av at dette bare rammer de rike, men det rammer også bedrifter og arbeidsplasser og dermed samfunnet totalt sett. Retorikken SV bruker om fattige mot de rike, blir altfor enkel og useriøs, sier Midthjell.

Hun vet om rike nordmenn som vil flytte ut hvis formuesskatten økes. Gründeren sier det er noen av de største og flinkeste eierne som vurderer dette hvis forslagene fra SV og Arbeiderpartiet vedtas.

Tre måter

Midthjell sier at mange eiere har ikke private midler til å betale formuesskatten. De må dermed skaffe penger på tre måter: Ta ut utbytte, ta opp lån eller selge ut hele eller deler av bedriften.

Men skal de tappe bedriften med utbytte, må de betale utbytteskatt på 32 prosent i tillegg til formuesskatten. Midthjell anslår at eierne må nesten ta ut dobbelt så mye som det de må ut med i formuesskatt.

- Disse pengene kunne de ha brukt i utvikling av bedriften. Da jeg var eier av Dale, investerte vi i nye maskiner, ny teknologi, ny design og nye ansatte etter hvert som vi hadde råd til det. Mange bedriftseiere, inklusive meg selv bygger sten for sten.

Umulig

- De som flytter til utlandet, tar med seg kapital og arbeidsplasser, mens de som ikke kan flytte ut fordi de ikke vil eller har råd, er de som rammes, sier Midthjell.

- Noen flytter fordi de er nødt. De vil gjerne være her, men det blir umulig å ivareta bedriften på egne hender. Alternativt vil de måtte selge, og da åpnes det for utenlandske eiere.

Midthjell sier at hvis de rødgrønne partiene ønsker å oppnå flere arbeidsplasser og norske arbeidsplasser, bør de tenke seg om. Da er dette ikke måten å gjøre det på. Ønsker de seg derimot flere ustabile bedrifter og at flere blir flagget ut eller solgt til utlandet, er dette oppskriften.

Les også: Frykter smittebomber: Nå har milliardæren sendt brev til Erna Solberg

Ustabilt

- Vi trenger de gode, private bedriftene. Spørsmålet er om de 7 milliardene i ekstra formuesskatt vil kompensere for et mer ustabilt eierskap i Norge. Det tror jeg ikke politikerne har tenkt grundig igjennom, sier Midthjell.

Hun vil ha enda mer oppmerksomhet om hvordan formuesskatten skader bedriftene. Hun er oppgitt over at formuesskatt primært sees på som en beskatning av de rike. I realiteten er det i hovedsak en skatt på arbeidende kapital, som inkluderes når en persons formue beregnes.

Dette er bunden kapital som har verdier, men som ikke er likvid med mindre eierne selger. Arbeidende kapital – kall det næringskapital - er alt fra traktorer, maskiner, hoteller, lagerbygninger, til cruiseskip og oppdrettsanlegg.

- Formuesskatten rammer dermed også bedriftseiere som ikke har tjent eller tatt ut mye penger til seg selv. Ettersom eierne må betale formuesskatt selv om bedriften går med underskudd, kan konsekvensene bli svært skadelige.

Midthjell tror mange, politikere inkludert, ikke klarer å skille på formue på næringskapital, og privat formue til eierne.

Lyseblå

- Nei, det virker ikke som politikerne helt skjønner det, og det er ganske frustrerende. De ønsker bedre fordeling, og jeg er en «lyseblå person» som er opptatt av å ta vare på de svakeste. Men vi klarer ikke det hvis det ikke er penger å fordele. Vi får ikke mange opp av en dårlig økonomi hvis de ikke får jobb.

- Og mer lønnsomme bedrifter med flere i jobb gir økte skatteinntekter til staten, som igjen kan brukes til å hjelpe de som trenger støtte.

Den selvskapte milliardæren mener i likhet med Sissener det er et problem at en del politikere overhodet ikke forstår hvordan næringslivet fungerer.

- Jeg er enig med SV i en del ting, som asylpolitikken, men partiet forstår ingenting av næringslivet. Jeg tenker tannhjul både når det gjelder både bedrifter og samfunnet: Hva henger sammen, slik at man kan gjøre de gode tingene totalt sett.

Les også: I dag har vi et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere i bolig og betong enn i arbeidsplasser

Retorikk

Og da kan man ikke leve på retorikk. Midthjell sier det er mye bedre å skattlegge når man tjener penger, som på høye inntekter og overskudd. Så kan man ha avgifter på det samfunnet vil vi skal bruke mindre av, eksempelvis plastemballasje

- Jeg mener SV mangler en grunnleggende forståelse for bedrifter og hva de står oppe i, og formuesskattens opplagte negative effekter. De neglisjerer det hele med uholdbare argumenter. Formuesskatt er ikke bare skatt på rike mennesker som har tatt ut penger.

Midthjell mener politikerne må ha en bedre forståelse for at arbeidende kapital er penger som er investert i bedriften. Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt, og derfor er det mer lønnsomt for utenlandske eiere å eie norske bedrifter enn norske eiere.

Drepen

- At eierne må betale formuesskatt selv om de ikke tjener penger, kan være drepen i disse koronatider. Jeg kjenner til flere rike som har mye arbeidende kapital, men veldig lite penger privat. Pengene ligger i bedriften de ønsker å bygge eller ta vare på, sier Midthjell.

Det overrasker henne veldig at Arbeiderpartiet er med på en slik økning av formuesskatten. Hun mener det er uansvarlig og hadde ikke skjedd med partiet tidligere.

- Arbeiderpartiet burde ha litt mer forståelse for bedriftene enn å bli forført av SV, det er ikke bra i det hele tatt.

Midthjell understreker at hun ikke kjemper bare for seg selv. Hun klarer seg bra nå, men vet hva det vil si å eie og drive en bedrift som holder på å gå konkurs. I tillegg har hun gjennom styreverv og som investor erfart at enkelte hovedeiere må ta ut utbytte for å klare å betale formuesskatten.

Da må også de andre eierne få et tilsvarende utbytte, og det rammer bedriften ytterligere.

Les også: Derfor er det dårlig nytt å få igjen på skatten

Null verdier

- Jeg har også vært engasjert i bedrifter som er blitt hardt rammet av koronakrisen, blant annet i reiselivsbransjen. Noen har allerede måttet slå seg konkurs, mens det er usikkert om andre vil klare seg. Støtteordningene fra staten har på langt nær vært store nok til å holde liv i bedriften når alle inntektene forsvinner, sier Midthjell.

Hun poengterer at mange defineres som rike ut fra formuesverdien de har på arbeidende kapital. Men ved en konkurs er ikke denne kapitalen verdt noen ting.

- Det er helt greit å betale skatt av det du tar ut til privat forbruk, men ikke å betale formuesskatt av noe som har en usikker verdi. Bedriften kan plutselig gå bra eller dårligere, som nå under koronakrisen.

Midthjell sier en del rikinger ikke har noe valg hvis de skal møte konkurransesituasjonen fra tilsvarende bedrifter i utlandet. Hun peker blant annet på den utflyttede cruisekongen Torstein Hagen, som eier mange cruiseskip.

- Hagen ville ha betalt vanvittig mye formuesskatt hvis han hadde bodd i Norge, og det gir en enorm belastning, ikke minst nå når skipene står stille. Hvis formuesskatten hadde vært borte, ville ingen ha hatt behov for å flagge ut. Flere hadde flyttet tilbake, og det hadde gitt mer investeringer i Norge.

14 milliarder

Midthjell mener diskusjonen bør handle om hva som gir størst effekt: De 14 milliardene man i dag tar inn i formuesskatt, eller hva Norge ville ha tjent på hvis det hadde vært investert mer i bedrifter her hjemme.

Hun er bekymret for privateide bedrifter, som de familieeide bedriftene, som vi har mange av rundt omkring i Distrikts-Norge.

- Jeg skjønner ikke hvis Senterpartiet skal være med på disse økningene. Det er mange bedrifter i Distrikts-Norge som har mye arbeidskapital, og de er innovative på nye typer teknologi.

Lite champagne

- Og jeg liker ikke bildet av næringslivsledere som noen overflatiske sleipe åler, som drikker champagne på en yacht. De aller fleste står på døgnet rundt og investerer og bygger for å ta vare på arbeidsplasser. Det er veldig tøft, i disse koronatider jobber mange bedriftseiere «fletta av seg».

Midthjell skjønner derfor ikke helt den festen Audun Lysbakken snakker om. Bedriftseiere har måttet gå inn med både privat kapital og med lån.

- Det er for lite fokus på at du må skape noe og før du kan dele. Jeg er absolutt for at vi skal hjelpe de vanskeligstilte i et sosialdemokratisk system, men systemet må ivareta bedriftene og være næringsvennlig.