Vi har intervjuet den selvskapte milliardæren flere ganger. I 2020 kunngjorde hun at hun skal gi bort alt hun eier. Hun har tatt Bjørn Dæhlie i forsvar. Nå reagerer hun kraftig på regjeringens forslag til nytt statsbudsjett.

Midthjell (se faktaramme under) har over 35 års praktisk erfaring fra næringslivet i ulike bransjer inklusive industrien. Hun har vært gründer, leder, eneeier og deleier, styremedlem, investor, mentor, samt jurymedlem i EY Entrepreneur of the Year i syv år.

– Det er ingen motsetning mellom både å ivareta de svakeste i samfunnet og de som skaper verdier og skatteinntekter, tvert imot. Men regjeringen rammer nå begge grupper på flere måter som ikke virker gjennomtenkte.

– Jeg mener det er helt uansvarlig å kutte i fast støtte til viktige frivillige organisasjoner rett før et nytt budsjettår, slik at de ikke vet hvilke inntekter de kan planlegge ut fra. Det er også useriøst å foreslå større skatteøkninger uten å først analysere om det kan skade mer enn det gagner, sier en engasjert Midthjell til Nettavisen.

Les også

Fortalte Solvang om astronomisk skatteregning

Innlært budskap

– Det gjentas igjen og igjen at det må være et stramt budsjett for å unngå inflasjon, og det skyldes på krigen i Ukraina. Samtidig bruker regjeringen milliarder på flere tiltak som både er unødvendige i en krisesituasjon og også inflasjonsøkende.

Upopulære tiltak som reduksjon i bistand, begrunnes med krigen fra Ukraina. Midthjell mener en del av bistanden, blant annet støtten til Ukraina, burde vært tatt rett fra de ekstraordinære inntektene i Oljefondet.

– Det skapes ikke inflasjon i Norge om pengene går rett til utlandet.

Midthjell reagerer også på at regjeringen belaster næringslivet samtidig som statsbudsjettet inneholder poster hun mener verken er kloke eller haster. Kjøpet av Meraker Brug til 2,6 milliarder, Stad-tunnelen til 2,8 milliarder og å støtte en risikabel batterifabrikk med 4 milliarder kroner når hovedeierne er amerikanske, er tre av flere eksempler.

Les også

Vi gjør ikke ting på denne måten i Norge, Støre

Lukker øynene

Og selv om hun er dypt uenig med SV om økt skatt, er Midthjell langt mer på linje med partiets kritikk av usosiale kutt i budsjettet. Kutt i dagpenger og økt egenandel på medisiner på blå resept er to ting hun reagerer på.

En kjepphest for Midthjell er skadevirkningene av formuesskatten, og her er hun definitivt på kollisjonskurs med SV. SV har i sitt budsjettforslag foreslått en formuesskatt på 1,7 prosent på formuer over 100 millioner kroner. Regjeringen har også skrudd til, men ikke med like mye.

– De foreslåtte skatteøkningene er allerede svært høye. Jeg håper nå at politikerne begynner å sette seg inn i hvordan formuesskatten rammer næringslivet og samfunnet ellers. Det virker nesten som de lukker øynene for hvordan den faktisk virker.

– Både Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre har flere ganger sagt at formuesskatten er en personlig skatt og ikke en skatt på bedriftene?

– Det er jo feil når formuen ligger i selskapet man eier. Jeg er veldig overrasket om ikke noen av de skarpeste folkene i regjeringen forstår det, er det oppgitte svaret. Det er dessuten en urettferdig skatt som kun rammer norske bedriftseiere og må betales selv om man ikke tjener penger.

Midthjell hevder politikerne ikke forstår at mesteparten av utbyttet som eierne tar ut, går med til å betale formuesskatt. Det skjer selv om inntjeningen ikke er spesielt bra. Det absurde er at deretter blir mange kritisert for å ta ut utbytte.

Les også

Skattebombe for far og sønn Reitan

Dobling

Hun er opptatt av at den reelle formuesskatten er doblet for 2022. Den har både økt i prosent, dessuten er verdsettelsesgrunnlaget for aksjer, næringseiendom og driftsmidler økt betydelig.

– Regjeringen skryter av at prosentsatsen for driftsmidler går ned 5 prosent neste år, men den har gått opp 20 prosent i år. Og den reduserte satsen gjelder bare selvstendige næringsdrivende, som bønder. Den hjelper ikke industribedrifter, som rammes aller mest.

– Det blir også sagt at skattenivået for næringslivet går ned i 2023 om man ikke tar med «situasjonsbestemte tiltak» og næringer med høy grunnrente, men dette er villedende. Man kan ikke la være å inkludere eksempelvis enda høyere formuesskatt og den ekstra «midlertidige» arbeidsgiveravgiften, som rammer en rekke bedrifter. Det blir helt søkt.

Støre-regjeringen vil for 2023 skjerpe utbytteskatten til 37,8 prosent, 19 prosent mer enn i 2021, SV går i sitt alternative budsjett enda lenger.

– Øker både utbytteskatten og formuesskatten, må eierne ta ut mye mer fra sine bedrifter i utbytte: Når mange bedrifter sliter, så da blir det ekstra belastende. Det er derfor helt feil å påstå at skatteøkninger kun rammer de rikeste.

Hun sier hun blir «ganske sjokkert» over at politikerne ikke ser ut til å skjønne at eierne ikke sitter med alle pengene på bok.

– Det er ikke riktig å si at næringslivet går så det griner. Ja, det stemmer for kraftbransjen og oljenæringen, men det stemmer ikke lenger for veldig mange bedrifter. De sliter med strømprisene, økte råvarepriser og skatteøkningene som ble bestemt i fjor.

Les også

Vedum etter lakseskatt-bråket: – Vi innfører grunnrenteskatt. Sånn blir det

Skatteforlik

Nettavisen har forelagt kritikken fra Midthjell for finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Finansministeren legger vekt på at den generelle selskapsskatten på 22 prosent er videreført for neste år, en sats som kom etter et skatteforlik i 2016 mellom Ap, Sp, Høyre, Venstre og KrF.

– Det er et nivå vi mener er riktig. Den store skatteregningen neste år kommer på vannkraft, som følge av de høye kraftprisene. Det mener vi er rett og rimelig for å finansiere pensjon og økte utgifter til folketrygden. Å bruke mer penger på forsvar beredskap er helt avgjørende.

– Vi har dessuten satt ned elavgiftene og drivstoffavgiftene som rammer distriktsnæringer og anleggsbransjen, forsvarer Vedum prioriteringene.

Les også

Salmar-sjef kaller Vedums grunnrenteskatt «et svik»

Kommersielt lønnsomt

Når det gjelder kjøpet av Meraker Brug, kaller han det for en formuesplassering, og ikke forbruk.

– Vi mener det er et kommersielt godt kjøp over tid, som ikke går ut over noe annet. Så vil det være ulike syn på nasjonalt eierskap til store naturressurser.

– Hva med kuttene som rammer frivillige organisasjoner?

– Det er riktig at en del nå må søke om tilskudd, men her har det vært mye tilfeldig om hvem som har fått tildelinger. Ulike storting har vært engasjert i ulike ting, og noen har ikke vært så flinke til å påvirke en stortingskomité.

– Jeg mener det er viktig at alle stiller mer likt, så nå kan andre søke om de samme midlene. Men jeg skjønner det kan være litt krevende for de som har hatt en fast post, svarer finansministeren.

Manglet 50 milliarder

Nettavisen skrev for en måned siden at Vedum fikk et budsjettsjokk i august, han manglet bortimot 50 milliarder kroner. Forutsetningene hadde endret seg totalt fra våren,

– Dette er noe helt nytt i norsk politikk. Normalt har vi 15-20 milliarder kroner å fordele, nå var vi 30 milliarder i minus. Det gjorde det mye mer krevende å få budsjettet til å gå i hop, fordi vi måtte prioritere pensjon, politikk, forsvar og beredskap.

– Men jeg mente at det var riktig med en lavere skatteregning til de med lave og vanlige inntekter, det store flertallet. De har også fått lavere drivstoffavgifter.

Les også

Spetalen i strupen på Støre: – Det er galskap

Redd for konkurs

Midthjell minner om at 99 prosent av alle bedrifter i Norge er små og mellomstore. To millioner i Norge er ansatt i privat sektor. Hun var nylig på en konferanse der en undersøkelse viste at en av fire små bedrifter er redd for å gå konkurs neste år.

– Politikerne forstår ikke at de er helt avhengig av næringslivet for å få de skattene de trenger. Flere jeg kjenner, sliter fortsatt med ettereffekter av korona.

– Skattetrykket som ble gjennomført for 2022, er mer enn nok for næringslivet, Hvis regjeringen øker trykket enda mer, vil det føre til manglende investeringer og grønn omstilling, færre arbeidsplasser og flere konkurser, frykter Midthjell.

Les også

Regjeringens problem er at de ikke vinner valg med å gjøre det verre for vanlige folk

Massiv utflytting

De seneste månedene har vi kunnet lese om norske milliardærer som flytter ut, særlig til Sveits. Midthjell har sine tanker om det.

– Hvorfor tror du milliardærene flytter?

– De reagerer på at skattene øker såpass mye og spesielt formuesskatten, som kun rammer norske eiere og ikke utenlandske. Det tvinger eierne til å tappe bedriftene for kapital. Noen blir utrygge på hva som kommer neste gang. Det er en uforutsigbarhet i systemet,

– Og så tror jeg noen rett og slett blir trett av retorikken i samfunnet. Det skapes et inntrykk av at rike mennesker ikke bidrar, de er bare profitører. Men de fleste har tatt enorm risiko, vært dyktige og jobbet beinhardt og betalt svært mye skatt.

Les også

Hva vi skal leve av etter oljen er egentlig ganske åpenbart

Ingen nullskatteytere

Midthjell er opptatt av at formuesskatt i stor grad er en uheldig skatt på det man har investert i bedrifter, hun kaller det en «investeringsskatt». Mange glemmer at eierne hele tiden bidrar med skatt gjennom bedriftene, som selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og moms,

– Å være en nullskatteyter over tid er ikke mulig, da er du en kjeltring, er den klare dommen.

– Hvis man ikke har råd, går det jo an å selge seg ned for å betale formuesskatten?

– Hvem er det da som kjøper? Det er bare de som er enda rikere. Et slikt argument viser at folk ikke har jobbet i næringslivet.

– Og så er det ikke sånn at når du skal selge et selskap, står kjøperne i kø, som å kjøpe Dale of Norway langt inne på Vestlandet. Det var ikke lett å finne seriøse kjøpere til å ta vare på norsk produksjon. Og hvem vil kjøpe bare 5 prosent? Kjøpere ønsker majoritet, svarer en engasjert Midthjell.

Les også

Kunnskapsministeren varsler nye innstramminger mot barnehagemilliardærene

Vil heller øke selskapsskatten

Den selvskapte milliardæren advarer mot at spesielt mange oppstartsselskaper innenfor grønn industri rammes av formuesskatt.

– Det er bedre å øke selskapsskatten litt og ha noe høyere skatt på høyere inntekter, for inntektsskatt betales i hvert fall bare når man tjener penger, også av utenlandske eiere.