Gå til sidens hovedinnhold

Milliardbøter til matvarekjedene vil gi dyrere mat for alle norske forbrukere

Milliardbøter til eierne av Rema, Coop og Kiwi blir garantert veltet videre på matkundene.

En ting er temmelig sikkert når Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000: Maten blir dyrere, enten forbrukerne skal spleise på enorme advokatutgifter eller betale gebyrene over matregningen.

Årsaken er temmelig enkel: Bøtene er så gigantiske at de vil gjøre dype innhugg i egenkapitalen i kjedene. Og det er å tro på julenissen hvis man tror at eierne vil betale gebyrene fra egen lomme.

De siste årene har Coop hatt årsresultater på snaut 400 millioner kroner. Dersom gebyrene blir stående, må samvirkeselskapet drive i over ti år for å tjene inn pengene. Alternativt er 80 prosent av egenkapitalen borte.

- Dette er det glade vanvidd. De tre konsernene som får boten har nesten ikke egenkapital til å betale den. Kjedene må øke prisene kraftig for å overleve, så kundene vil ende opp med regningen, sier dagligvareekspert Odd Gisholt til Nettavisen.

Les mer her: Raser mot sjokkbot: - Rema 1000, Kiwi og Extra må øke prisene kraftig for å overleve

Kjernen i saken er at de tre store matvareaktørene overvåker hverandres priser med såkalte prisjegere. I gamle dager sendte man noen ansatte til konkurrenten for å notere hva de tok for melk, brød, grønnsaker og andre varer.

Siden 2011 er dette arbeidet gjort mer effektivt ved at prisjegere har fått skanne inn prisene. Men effekten er den samme - prisjakten gjør at konkurrentene overvåker hverandre, og kan øke eller senke sine egne priser ut fra konkurransehensyn.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Konkurransetilsynet mener at skanningen av priser i hverandres butikker gjorde at kjedene kunne samarbeide om å ha like - og høye - priser. Tilsynet hevder altså at kjedene kunne jekke opp prisene i takt. Det blir spennende å se om de faktisk har dekning for dette.

Ifølge økonomisk teori skulle det være motsatt. En forutsetning for fri konkurranse eller såkalte perfekte markeder er at prisen fastsettes i samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at både forbrukere og produsenter har full tilgang på informasjon om prisendringer.

Det er ingen tvil om at Coop, Kiwi og Rema 1000 slåss hardt om markedsandeler, og at de bruker prissammenligninger for å demonstrere at de har lave priser. Samtidig er det et problem at kjedene kontrollerere mer og mer fra produksjon til butikkhyller, og at det er svært vanskelig å etablere en ny konkurrent (bare spør Lidl).

Det hører med til historien at Konkurransetilsynet har vært godt kjent med prisjeger-samarbeidet i snart ti år, før de plutselig smeller gigant-boten på bordet. For matvarekundene er det uansett dårlig nytt, i hvert fall på kort sikt.

Dersom Konkurransetilsynet har rett, har prisjakten gitt norske forbrukere for dyre matvarer i mange år. Som «trøst» kan kundene nå vente seg to solide ekstraregninger:

  • Først ved at matkjedene kommer til å bruke hundrevis av millioner kroner på advokater i mange år.
  • Og dersom gigantboten blir stående, blir den garantert veltet videre på kundene. Det betyr dyrere mat i mange år fremover.

I verste fall kan gigantbøter på 8,8 milliarder kroner (Norgesgruppen), 7,4 milliarder kroner (Rema 1000) og 4,8 milliarder kroner (Coop Norge SA) føre til enda svakere konkurranse ved at det reelt sett bare er Norgesgruppen som har finansielle muskler og markedsmakt til å vinne kampen.

Konkurransetilsynet tror åpenbart at gebyrene vil få slutt på prissamarbeid og gi lavere priser etterhvert. Det er ganske optimistisk, og som økonomen John Maynar Keynes en gang formulerte det: «In the long run we are all dead».

I mellomtiden er de 21 milliardene i gebyrer et knallhardt piskeslag for matvarekjedene, men også en skjult overføring fra matvarekundene til statskassen. Og det var vel ikke meningen?

PS! Hva mener du? Er 21 milliarder kroner i gebyrer en passende straff, eller er du uenig med Konkurransetilsynets utspill? Skriv et leserbrev!

Kommentarer til denne saken