Oslo kommune har i en årrekke hatt behov for en ny reservevannsforsyning. Det har alle partier vært enige om. Men planen som ble lagt frem på 12,5 milliarder kroner, ble i april fem milliarder kroner dyrere. Det førte til mistillit mot daværende byråd Lan Marie Berg (MDG).
I tillegg vil den andre delen av prosjektet koste ni milliarder kroner. Det er syv milliarder kroner mer enn antatt. Staten har sagt nei til å hjelpe Oslo med regningen. Dermed vil det bety økt vannavgift for husstandene i Oslo i 40 år fremover.
– Står til stryk
– Overskridelsene er ekstremt høye. På halvannet år sprakk kostnadsrammen med fem milliarder kroner, og dessverre ser det dårlig ut også i andre del av prosjektet, som foreløpig har en sprekk på syv milliarder kroner.
Det sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum. Han er en av jurymedlemmene i komiteen for Sløseriprisen 2022, og har nominert prosjektet til å vinne den gjeve prisen.
Vannforsyningen i Oslo - juryens begrunnelse for nominasjon
Mot slutten av mai 2021 blir det kjent at den nye reservevannforsyningen til Oslo blir mer enn 5 milliarder kroner dyrere enn først antatt. Årsaken det pekes på er prisendringer i markedet har ført til at arbeidet med å grave vanntunnelen er blitt dyrere.
Å benytte Holsfjorden som reservevannkilde ble vedtatt av Oslo bystyre i november 2019. Den gang var kostnadsrammen satt til 12,5 milliarder kroner. Litt over halvannet år senere er er prislappen på 17,7 milliarder. Ansvarlig byråd Lan Marie Berg (MDG) hadde visst om kostnadssprekken i over et halvt år før hun informerte bystyret. Det endte i at Berg måtte gå av etter mistillit mot byrådet.
August samme år er det klart at del 2 i reservevann-prosjektet får en prislapp på over 9 milliarder kroner. Det er 7 milliarder mer enn byrådet anslo i 2019. Oslo kommune ber staten om å dele regningen, men får avslag på forespørsel.
I desember er det klart at vannabonnentene må ta hele regningen. Altså blir det høyere vannavgift i 40 år.
I november 2019 bestemte Oslo bystyre seg for å bruke Holsfjorden som reservevannkilde. Da var kostnadsrammen politikerne godkjente på 12,5 milliarder kroner.
Dette er den femte og siste kandidaten til Sløseriprisen. Om kort tid vil leserne ta stilling til hvem som vinner den gjeve prisen.
Les om de øvrige kandidatene til Sløseriprisen 2022:
- Kandidat 1: Slår alarm om milliardsprekk for Nationaltheatret: – Skandale
- Kandidat 2: Dette har kostet hver innbygger i Viken nesten 800 kroner: – Et enormt sløseri!
- Kandidat 3: Fornebubanen koster nå 33.000 per centimeter: – Marerittet er ikke over
- Kandidat 4: Norge har brukt 21 år og 8 milliarder på helikopter – Det er bare ett problem: – De flyr ikke
Sprekk på sju milliarder
Bare halvannet år senere spratt prisen opp med fem milliarder kroner. Det ble stor ståhei over at daværende byråd Lan Marie Berg (MDG) hadde kjent til kostnadssprekken i et halvår før bystyret ble informert.
Sløseriprisen 2022
Sløseriprisen ble etablert i 2015 av Skattebetalerforeningen som tidlig fikk med seg Nettavisen som sin samarbeidspartner.
Juryen består av Mathilde Fasting, i tenketanken Civita, Karine Ugland Virik, administrerende direktør i SBF skatteadvokater og Skattebetalerforeningen , Hallgeir Kvadsheim, privatøkonomi-ekspert, programleder og inkassoregisteret-gründer, Andreas Halse, fagsjef i Agenda og Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen.
Jurymedlemmene har nominert hvert sitt prosjekt til prisen. Nettavisen vil presentere fem kandidater til prisen, før leserne til slutt avgjør vinneren i en avstemning. Dette er kandidatene som så langt er presentert:
- Oppussing av Nationaltheatret
- Sammenslåing og oppløsning av Viken fylke
- Fornebubanen
- Milliardinvestering i nye helikopter
- Milliardsprekk for Oslos vannforsyning
Så langt er prisen delt ut fem ganger. Den første prisen gikk til Stortinget etter deres byggeprosjekt gikk på en budsjettsmell på 2400 prosent over planlagt pengebruk. Siden har mottagerne vært NAV, Helse Sør-Øst, Vestlandet Fylkeskommune og Europavei 39.
I august ble det klart at del to av prosjektet vil få en prislapp på over ni milliarder kroner. En sprekk på syv milliarder kroner.
Byrådet i Oslo la nylig frem endringer i budsjettet for neste år. Der blir det tydelig at kommunen øker vannavgiften kraftig. Og den vil øke langt mer de kommende årene.
Avgiften øker med 7000 kroner for en vanlig bolig
I år betaler en 120 kvadratmeter husstand en avgift på 5.656 kroner. I 2026 vil den samme familien betale 12.600 kroner.
Fakta: Så mye øker avgiften hvert år.
I Oslo-byrådets budsjett og økonomiplan blir det kraftige økninger i vann- og avløpsavgiften hvert år fremover.
Satsen under gjelder en bolig på 120 kvadratmeter. Gebyrene er eks mva.
- 2022: 5656 kroner.
- 2023: 6980 kroner.
- 2024: 8466 kroner.
- 2025: 10.302 kroner.
- 2026: 12.600 kroner.
Stavrum mener det er spesielt problematisk at ekstreme overskridelser gjør det umulig for folk å ta stilling til prosjektene, og prioriteringene. Fordi de blir forespeilet noe helt feil.
– Konsekvensen blir dyrere vann for hele Oslos befolkning de neste 40 årene, som følge av et prosjekt er dårlig saksbehandlet, uten mulighet for ordentlig demokratisk behandling, sier Stavrum.
– Men dette prosjektet handler vel om at Oslo er nødt til å ha det?
– Det er godt mulig Oslo ikke hadde noe annet valg enn å bygge drikkevannsforsyning, men det er ikke noe forsvar for et utredningsarbeid som står til stryk, sier Stavrum.
– Må rydde opp etter andre
Byråd for miljø- og samferdsel Sirin Stav forstår godt at folk reagerer på økningene i avgiftene, og kostnadssprekkene. Men mener det er både nødvendig, og at de dessverre har fått jobben med å rydde opp etter de som har styrt Oslo tidligere.
– Gebyrene øker nå fordi dette byrådet tar igjen et enormt etterslep på kritiske viktige investeringer, etter at andre politikere i årevis har unnlatt å ta ansvar, sier Stav til Nettavisen og legger til:
– Det koster, men vi er nødt til å rense utslipp til en Oslofjord som trues av kollaps og gi Oslo en ny og trygg vannforsyning. Det gjør vi nå.
I lang tid har Oslo kommune hatt de laveste kommunale avgiftene i Norge, eller vært blant dem med laveste avgifter. Men det blir det brått slutt på med den skarpe økningen.
– Jeg skjønner at folk reagerer på at gebyrene øker. Prisveksten i samfunnet gjør dessverre at alt blir dyrere og flere får det trangere. Kommunen har ikke «egne penger», bare fellesskapets penger. Om disse skulle gått til økte vannutgifter, så hadde vi måttet kutte for eksempel i barnehage-tilbudet, vedlikeholdet i gater og parker eller i omsorgstjenestene, sier Stav.
Vannforsyningen i Oslo er femte og siste kandidat til Sløseriprisen 2022. Om kort tid vil leserne bestemme hvilken kandidat som fortjener prisen.