*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Milliardgevinst på enkle og spartanske småhytter rett utenfor Oslo sentrum

MILLIARDKUPP: Eierne av de 550 småhyttene i indre oslofjord har en verdistigning på flere milliarder kroner de siste årene. Foto: Google Maps (Nettavisen)

Verdistigning på en milliard kroner bare fra i fjor.

Det er forskjell på folk, og det er forskjell på hytter og hyttepriser.

Mens man mange steder i landet kan kjøpe en enkel hytte ved sjøen for 300.000 kroner, er prisen det 20-doble i Indre Oslofjord.

Som kjent er det bare tre forhold som avgjør eiendomsverdier: Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.

Eller som Mark Twain en gang formulerte det: Buy land, they're not making it anymore

Basert på omsetninger i fjor verdsatte Nettavisen de 550 hyttene i Indre Oslofjord til 2,0 milliarder kroner, eller 3,6 millioner kroner i gjennomsnitt. Da var den typiske hytta omsatt til 3,9 millioner kroner.

I år har markedet tatt av ytterligere.

På Nakholmen ble en hytte på 26 kvadratmeter solgt for 6,55 millioner kroner.

En hytte på Lindøya på 33 kvadratmeter gikk for 5,5 millioner kroner, mens en ørlite større hytte samme sted på 35 kvadratmeter ble lagt ut for 6,0 millioner kroner.

Klikk på bildet for å forstørre.

MILLIONGEVINST: Hytta ble lagt ut for 5,0 millioner kroner, men gikk for 6,55 millioner kroner. Foto: Finn/Eie/Google Maps (Nettavisen)

I snitt har kjøperne i år betalt rundt 200.000 kroner per kvadratmeter, men prisene har variert fra 160.000 til 250.000 kroner per kvadratmeter.

Hyttestørrelsene varierer også, men det som er felles er at det ikke kommer flere hytter og at det er klare begrensninger på størrelsen.

Opprinnelig var det lov å bygge inntil 25 kvadratmeter, men det er siden lempet til maksimum 40 kvadratmeter på ett gulv - eventuelt 32 kvadratmeter pluss hems, ifølge Nakholmen Vels interessante historiske overblikk.

Den typiske hytta ser ut til å ligge på rundt 32 kvadratmeter, men det er ikke bare størrelsen, men også beliggenheten i forhold til sjøen som styrer verdien.

Hvis vi legger til grunn en snittpris på 175.000 kroner per kvadratmeter og 32 kvadratmeter som typisk størrelse, blir verdien av alle hyttene 3.1 milliarder kroner - altså en milliard mer enn vi la til grunn i fjor.

I så fall har «gjennomsnittshytten» økt i verdi fra 3,6 til 5,6 millioner kroner fra i fjor til i år, og det er lite som tyder på at interessen har avtatt. Alle hytter som er solgt i år har gått til langt over meglerens opprinnelig prisvurdering.

Det vanlige til nå har vært at hyttene har gått i arv, og det snakkes om både 4. og 5. generasjons hytteeiere. Festekontraktene blir transportert via Nakholmen Vel, på vegne av Statsbygg.

Ser vi et tiår tilbake, gikk slike hytter for drøyt en million kroner, viser eiendomsoverdragelsene. Så har prisen steget kraftig fra år til år, og tatt helt av de siste årene.

Hvis du synes at 5,6 millioner kroner er stivt for en hytte på 32 kvadratmeter uten innlagt vann og klosett, så finnes det alternativer. På Skardsøya innenfor Smøla kan du eksempelvis kjøpe deg en 40 kvadratmeter stor hytte med oversikt mot Trondheimsleia med prisantydning 350.000 kroner...

I andre enden av prisspekteret ligger sjøhytter litt lengre ut i Oslofjorden, der det ikke er tilsvarende arealbegrensninger. Ifølge Statistisk sentralbyrå har Bærum landets dyreste hytter med en snittpris på 9,2 millioner kroner i 2017.

Klikk på bildet for å forstørre.

VERDIØKNING: De dyreste sjøhyttene ligger i Bærum, md 9,2 millioner kroner i snitt i 2017. Siden har hyttemarkedet økt. De blå strekene viser snittpriser innenfor 100 meter fra sjøen, mens de grønne viser prisen over 400 meter fra sjøen.

Som Statistisk sentralbyrå oppsummerer det: - En viktig årsak til de høye prisene innerst i Oslofjorden er den sentrale beliggenheten med kort vei til sentrum av Oslo og en stor kjøpergruppe med penger. De små øyene har dessuten en del eksklusive eiendommer. Det er dessuten nokså få fritidseiendommer som selges på det åpne markedet i dette området. Det siste er også med på å øke prisene.

Altså beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet - og et knapt gode det ikke lages mer av.

Arvingene som i dag sitter med hytter på Nakholmen eller Lindøya kan prise seg lykkelig over å ha hatt forgjengere som brøt loven og tok seg til rette.

- Den historiske opprinnelsen til hyttebebyggelsen på Bleikøya, Lindøya og Nakholmen er ulovlig ilandstigning i begynnelsen av forrige århundre. Da rodde eller seilte et stadig større antall arbeidsfolk ut til øyene om sommeren. De slo seg ned i telt eller spikret sammen lemmehytter, og ble der hele sommeren, skriver Nakholmen Vel.

De som sier at forbrytelser ikke lønner seg, har ikke sett milliardformuen innerst i Indre Oslofjord.

PS! Hva mener du? Er det fornuftig eller galskap å betale over fem millioner kroner for en enkel hytte på 32 kvadratmeter uten innlagt vann og toalett? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag