Av advokat Randi B. Bull og advokatfullmektig Natalie Osenbroch Kallevik

Den en gang så tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn er ikke lenger den eneste normale familiesammensetningen.

Lurer du på hvilke rettigheter du har som gjenlevende ektefelle eller barn i et fremtidig arveoppgjør?

Det avhenger langt på vei av nettopp familiesammensetningen.

Les også: Dette må du vite om arverettigheter

Oppgjørets time

Vår eksempelfamilie består av ekteparet Peder og Marte som sammen har sønnen Ole. I tillegg har Peder to såkalte særkullsbarn, Lars og Lise, fra sitt tidligere ekteskap. Peder og Marte har ikke skrevet testament. Det betyr at det er arveloven og ekteskapskapslovens regler som bestemmer hva som skal skje når en av dem faller bort.

Vi ser først for oss situasjonen at Peder faller bort først. Peder etterlater seg ektefelle og tre barn, hvorav to er særkullsbarn og et fellesbarn med Marte.

For sammenhengens skyld er det viktig å starte med utgangspunktene. Både ektefeller og barn har rett til arv. Ektefellearven er på ¼, så lenge det utgjør mer enn fire ganger grunnbeløpet i folketrygden, som per i dag er cirka 400.000 kroner. Pliktdelsarven for barn er 2/3 - per i dag oppad begrenset til én million kroner til hvert barn. I den nye arveloven økes denne millionen til 15 G (cirka 1.500.000 kroner i dag). Når det ikke er opprettet testament, arver barna ¾.

Arveloven gir gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler overfor felles barn. Uskifte betyr at arveoppgjøret etter førstavdøde ektefelle utsettes.

Mitt, ditt og vårt

Særkullsbarn har derimot rett til å få sin arv umiddelbart. For vår eksempelfamilie, betyr det at Marte kan sitte i uskifte med partenes felles barn, mens farsarven skal utbetales til Peders to særkullsbarn med en gang, med mindre de samtykker til at Marte kan sitte i uskifte med deres farsarv.

Les også: Skreddersydd testament og arv til mindreårige

Dersom Marte hadde falt bort først, kunne Peder overtatt hele boet i uskifte. Dette fordi Marte kun etterlater seg fellesbarnet Ole. Tilfeldigheter som hvem som faller bort først, kan dermed være avgjørende for posisjonen til gjenlevende ektefelle.

I dette konkrete eksempelet der Peder dør først, vil halvparten av Peders formue måtte utbetales umiddelbart til hans særkullsbarn. Avhengig av antall fellesbarn og antall særkullsbarn, kan andelen være både større og mindre enn halvparten.

Siden de aller fleste har sine største verdier investert i en felles bolig, vil gjenlevende ektefelle ofte være tvunget til å selge boligen for å utbetale særkullsbarnas arv. En slik løsning er for mange uønsket og kan sette gjenlevende ektefelle i en vanskelig posisjon.

En kime til konflikt

Mange ønsker å sikre gjenlevende ektefelle, gjerne uten at det går på bekostning av egne særkullsbarn. Å innhente (forhånds)samtykke fra særkullsbarna er en alternativ løsning. Men samtykke kan i mange tilfeller være uaktuelt, enten på grunn av relasjonen mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes særkullsbarn, eller fordi særkullsbarna ikke ønsker å risikere at arven «forsvinner» i uskiftetiden. Den sistnevnte kan avhjelpes ved å stille vilkår til samtykket.

Hvis uskifte ikke lar seg gjøre, fordi særkullsbarna ikke samtykker eller gjenlevende ektefelle ønsker å bli ferdig med arveoppgjøret til førstavdødes særkullsbarn, er opprettelse av testament veien å gå. Gjerne kombinert med en ektepakt. Arveloven og ekteskapsloven gir ektefeller et vidt spekter av muligheter for å finne en ordning som passer for deres familiesammensetning.

Les også: Skatt ved arv og gaveoverføring av fast eiendom til barn

Det er ingen hemmelighet at arveoppgjør kan føre til familiekonflikter. Det å ha et bevisst forhold til, og tenke gjennom hva man ønsker at utfallet skal bli når en av dere faller bort, kan bidra til å redusere risikoen for et konfliktfylt arveoppgjør.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.