Gå til sidens hovedinnhold

Mot tidenes kjøpefest: - Norge har ikke kommet ut av jappetiden

Handelsbanken spår en vekst i privat forbruk neste år som bare overgås av det store jappeåret 1985.

Handelsbanken Capital Markets er ute med sin seneste konjunkturrapport for Norge. Den forrige store oppdateringen kom i oktober i fjor, men banken oppjusterte visse anslag i januar i år.

Og i denne rapporten spår bankens eksperter at vi vil øke forbruket vårt i år med drøyt 4 prosent og med hele 9,2 prosent neste år. Med andre ord ligger det an til en solid kjøpefest.

200 milliarder

Nordea Markets har anslått at nordmenn har holdt tilbake over 200 milliarder i forbruk.

- Vi tror vi i begynnelsen av 2022 er kommet tilbake til det forbruksnivået vi hadde før korona, og at vi glatter forbruket litt utover i tid. Et alternativ er at vi bruker mer av pengene raskere for å ta igjen det tapte, da kan vi få en enda sterkere oppgang i forbruket, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

Får Handelsbanken rett, vil forbruksveksten neste år bare overgås av det lånefinansierte jappeåret 1985. Da økte privat forbruk med 9,7 prosent. Konfrontert med det friske vekstanslaget, svarer dosent Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania:

Les også: Nille-sjefen reagerer kraftig: – Hva har dette med smittevern å gjøre?

Skrike ut

- Jeg tviler på om veksten blir så høy, men vi har utsatt kjøpsbeslutninger gjennom pandemiperioden. Feriene til Middelhavet koster mye, og jeg tror mange med mye penger på konto nå har lyst til å stå på et hotelltak i Syden og skrike «freedom!»

Han sier kjøpsbeslutninger ofte blir utsatt i dårlige tider, som under koronapandemien.

- Når det blir bedre tider igjen i arbeidslivet, ser de kanskje for seg å realisere planene de en gang hadde til 2022, sier den utdannede sosiologen, som underviser i markedskommunikasjon og forbrukeratferd.

Blindheim peker også på at luksusforbruket i Norge har gått opp de seneste årene.

Les også: MDG-topp vil ha prissjokk på fredags-taco: – Helt ekstremt

Gullfuglen

- Og så er vi en nasjon som har skutt gullfuglen, med over 11.000 milliarder kroner på bok. Nordmenn er på toppen av behovspyramiden når det gjelder forbruk, og det er ikke for ingenting at Norge er verdens tredje største eksportør av fisk og olje.

- Vi er verdens 21. største økonomi, til tross for at vi er nede på 119. plass i antall innbyggere, sier Blindheim.

Han fremhever at vi har en lav rente og en høy sysselsetting i forhold til land vi sammenlikner oss med. Kombinert med ganske mye optimisme tyder mye på at Norge er et av landene med den høyeste forbruksveksten de senere årene.

- Den lå på topp på 60-tallet med over 6 prosent hvert år. Og Norge har ikke kommet seg helt ut av jappetiden på 80-tallet, sier Blindheim.

Færre jobbreiser

- Vil koronapandemien skape varige endringer i forbruksvanene?

- En ting som neppe kommer tilbake, er alle reisene mellom Oslo og andre større byer i Norge for å avholde viktige møter. Folk har fått en veldig rask og bratt læringskurve når det gjelder digitale møterom som Meet og Zoom.

- Den trenden vil nok fortsette, og det går ut over flyselskapene og helt sikkert kurs- og konferansemarkedet, og dermed hotellene. Denne næringen vil nok slite også etter pandemien, advarer Blindheim.

Han mener at koronapandemien har lært oss hvor tidsbesparende og klimabesparende det kan være å slippe disse bedriftsreisene, spesielt for småbarnsforeldre.

- Og så tror vi at veldig mye av handelen vil foregå på nettet, sier Blindheim om atferdsendringer.

Les også: IMF med fersk rapport: Norge får flere advarsler

Demper

Men når samfunnet åpner opp igjen, kan det by på kapasitetsproblemer. Vi klarer ikke å produsere nok til å tilfredsstille etterspørselen fra forbrukshungrige nordmenn.

Les også: Full fart i verdensøkonomien: – Vi er på vei ut av koronakrisen

Demper

- Restriksjoner og smitteverntiltakene kan legge føringer som demper forbruket, sier sjeføkonomen.

- Hvilket tempo ser dere for dere i vaksineutrullingen?

- Vi har ikke laget et eget scenario, men holder oss til regjeringens gjenåpningsplan i fire trinn. Andre trinn ventes å starte i andre halvdel av mai, fjerde trinn i juli. Da er det bare noen internasjonale reiserestriksjoner som står igjen, svarer Due-Andresen.

- Hva er hovedbudskapet i denne konjunkturrapporten?

- Det viktigste sammenliknet med rapporten fra oktober, er at vi har fått vaksiner som er effektive. Derfor tror vi på en ganske sterk gjeninnhentingsvekst i år, og internasjonale prognoser er også løftet litt. De store stimulansepakkene i USA gir litt ringvirkninger, svarer Due Andresen.

Handelsbanken venter at den norsk fastlandsøkonomien i år vil vokse med sterke 3,7 prosent og med 3,4 prosent neste år. Anslaget for verdensøkonomien i 2021 er hele 5,7 prosent.

Her hjemme er den ekstraordinært høye sparingen til husholdningene avgjørende for hva vi vil bruke av penger når samfunnet åpnes opp.

Sparetvang

- Ja, det viktigste er hvor raskt husholdningene trekker ned sparingen. Den har i høy grad vært tvungen, ettersom forbruksmulighetene har vært færre. Før pandemien var spareraten negativ, nå er den historisk høy med 18 prosent, sier Due-Andresen.

Det vil si at husholdningene det seneste året har spart 18 prosent av det de sitter igjen med etter skatt og fratrukket forbruket. Det er helt ekstremt.

Men 1-metersregelen kan by på praktiske implikasjoner og legge en demper på eksempelvis store arrangementer. Due-Andresen peker på at gjenåpningen er forbundet med ganske mye risiko selv om vaksineringen er kommet langt.

- Israel er kommet kjempelangt med vaksineringen, men de har hatt høy smitte, og det har tatt lang tid før de kunne åpne helt. Vi kan også risikere her hjemme å måtte stenge ned igjen eller ikke åpne ytterligere. Det er en viss risiko for at smitten tar seg opp igjen, sier hun.

Les også: Gjenåpningen av Oslo: Må fremdeles vente på skjenking og restaurantbesøk

Tidlig 2022

- Når tror du norsk økonomi er mer eller mindre tilbake på normalen?

- Vi regner med at kapasitetsutnyttelsen er normal tidlig neste år. Men det vil gå en viss tid før det blir noe særlig kostnadspress.

Det har imidlertid skjedd mye på disse tre månedene, og ikke minst siden i fjor høst. Etter Norges Banks nye rentesignaler i mars lurer nå «alle» på når den første hevingen på 0,25 prosentpoeng kommer i år: september eller desember

- Vi tror det blir i desember. Det avgjørende i september er om vi er kommet langt nok i gjenåpningsprosess, om Norges Bank føler seg trygg på en bærekraftig gjeninnhenting.

Les også: Kundeflukt etter DNB-planer: Konkurrent lokker med super-rente

Ingen prestisje

- Det er høy usikkerhet kort sikt og ikke veldig prestisje for oss om det blir september hvis alt da er «grønt», sier sjeføkonom Kari Due-Andresen til Nettavisen Økonomi.

Norges Bank har indikert fem til seks renteøkninger på 0,25 prosentpoeng frem mot 2024, Handelsbanken ser for seg en styringsrente i 2023 på 1,25 prosent. Lenger går ikke deres prognoseperiode.

- Kanskje er en nøytral styringsrente på 1,5 prosent relativt nøytralt, sier Due-Andresen. I så fall vil en normalt god boliglånsrente over tid ligge på rundt 3 prosent.

Først ute

- Hvor mye vektlegger Norges Bank boligprisene når de skal fastsette styringsrenten?

- Ganske mye. I de andre store sentralbankene blant våre handelspartnere er det ingen som planlegger noen innstramminger i år. Det kan eventuelt komme noen innstramminger tidlig neste år fra Federal Reserve og Riksbanken, men rentene skal ikke opp før i 2023,

- Norges Bank er veldig tidlig ute. Hadde det ikke vært for utviklingen i boligprisene, tror jeg de ville ha ventet til gjeninnhentingen hadde kommet lenger. Men å sette opp rentene nå er et viktig signal til husholdningene, svarer Due-Andresen.

Kronen har styrket seg en god del i år på forventninger om nye rentesignaler fra Norges Bank. Signalene kom i mars, og kronen har nå stabilisert seg rundt 10 kroner mot euro og 8,30 kroner mot dollar. Det er ikke sterkt i en lengre historisk sammenheng, men sterkt sammenliknet med fjoråret.

Økt appetitt

- Vi tror kronen holder seg sterk fremover, det er en økt risikoappetitt i valutamarkedet. Det er bra for kronen, men mye av kronestyrkingen er tatt ut, sier Due-Andresen.

Hun og kollegaene tror kronen kan styrke seg til 9,75 mot euro innen 2023. Det nye «normalnivået» for kronen ligger trolig i området 9,50-10 kroner.

Men noen bedring i kjøpekraften i år ligger det ikke an til. NHO og LO ble enige om et lønnsoppgjør på 2,6 prosent, som også er Handelsbankens årsprognose. Med en anslått prisstigning på 2,7 prosent ligger det an til en marginal reallønnsnedgang. Men så ser det lysere ut.

3 prosent normalt

- Vi mener 3 prosent er en mer normal lønnsvekst i norsk økonomi, selv om det tar en viss tid før vi når dit. Men det tar enda lengre tid før det blir inflasjonspress, vi havner godt under inflasjonsmålet på 2 prosent i 2022 og 2023, sier Due Andresen.

Bankens eksperter ser for seg en prisvekst de to neste årene på langt nede på 1-tallet og en lønnsvekst som er det dobbelte. Ola og Kari får dermed en god del mer å rutte med, men denne bedringen i kjøpekraften spises for mange opp av økte renter.

Så har vi arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg i fjor vår til etterkrigsrekorder, men er kommet klart ned igjen. Det ser bra ut fremover.

Rask forbedring

- Ja, vi tror ledigheten faller ganske raskt ned mot normale nivåer neste år, kanskje litt høyere enn det den lå på før pandemien. Da var ledigheten veldig lav, men vi ser for oss en ganske rask forbedring, sier en optimistisk sjeføkonom.

Spådommen er en registrert arbeidsledighet ved utgangen av 2022 på lave 2,4 prosent, ned fra 3,4 prosent i år.

- Frykter du et varig tap av arbeidsplasser som følge av koronakrisen?

- Det blir veldig interessant å se. Vi snakker om en krise på ett til to år og ikke fem til ti år. Vi tror at det som kommer ut på den andre siden likner ganske mye på det som var før. Det er en del positive ting å ta med oss.

- Vi har oppdaget hjemmekontor, så det blir nok en viss dreining, men vi vil nok komme sammen igjen. Verden er ikke snudd helt på hodet, og fritidsreiser vil ta seg inn igjen. Men vi tror det blir færre forretningsreiser og flere som handler varer over nettet, svarer Due-Andresen.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå