*Nettavisen* Økonomi.

Moxnes mener det er klassejustis i Norge: - Nav-klienter tas knallhardt

- Det er klassejustis i Norge, sier Rødt og peker på etterlønnsordninger blant politikere som vanlige folk bare kan drømme om.

21.02.20 20:33

Uttalelsene kommer etter Nettavisens artikkel om forskjellsbehandlingen mellom trygdemottaker Kari Eldbjørg Vindenes og fiskeriminister Geir Inge Sivertsen.

For mens Vindenes fikk beskjed fra Nav om at det var hennes plikt å kjenne til regelverket, beklager minister Sivertsen seg med nettopp at han og kommunestyre ikke kunne reglene, og sier han skal rydde opp ved å betale tilbake. Vindenes fortalte at det hjalp lite å betale tilbake til Nav. Man blir likevel straffeforfulgt.

- Det er forskjell på folk. Det bør nå være allment kjent og oppfattet, at det i Norge ikke er likhet for loven. Vi begynner å få tallrike eksempler, sa professor Petter Gottschalk ved handelshøyskolen BI til Nettavisen.

Les også: Trygd og etterlønn: Kari (54) fikk betinget fengsel - statsråden slipper unna

Bakgrunnen var Dagbladet-avsløringene om fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) som mottok etterlønn som ordfører samtidig som han hadde jobb som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Dagbladet skriver fredag at Sivertsen fortalte kommunestyret i hjemkommunen at han begynte i ny stilling 1. januar 2020, samtidig som han ble utnevnt til statssekretær i Solberg-regjeringen 4. november. Dermed hadde han dobbel lønn i to måneder, mens kommuneloven sier at etterlønn skal avkortes mot annen lønn i perioden.

- Ubetinget fengsel

- Hadde en trygdemottaker svindlet for over 1G (grunnbeløpet i folketrygden = 99.858 kroner), så ville det blitt ubetinget fengsel. Som Nettavisens sak om Kari Eldbjørg Vindenes (54) viser, så tas trygdemottakere knallhardt. Det er ingen nåde og de forventes å selv ha satt seg inn i lovverket, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

- Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Det er klassejustis i Norge, sier han og støtter dermed professor Petter Gottschalks analyse i Nettavisens artikkel.

- Oppkonstruert

Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, mener derimot at sammenligningen mellom fiskeriministeren og en trygdemottaker, er oppkonstruert.

Peter Christian Frølich er Høyres justispolitiske talsperson på Stortinget og er andre nestleder i justiskomiteen.

- Det ene gjelder svindel av trygdesystemet. Det andre gjelder beregning av etterlønn mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre noen i fullt alvor mener at fiskeriministeren har hatt til hensikt å svindle, eller har utvist straffbar uaktsomhet, er dette altså to vidt forskjellige saker, som reguleres av to vidt forskjellige regelsett, med to vidt forskjellige legislative hensyn, sier Frølich til Nettavisen.

Han påpeker at han ikke forsvarer selve etterlønnsøknaden og rotet rundt den, men mener tvertimot at det virker klønete og umusikalsk fra begge parter.

- Jeg bare poengterer at dette per nå ikke er noen straffesak, og ikke bør være det, sier han.

Frølich sier at det har vært full åpenhet rundt Sivertsens søknad, og at det derfor ikke bør være straffbart om man senere finner ut at vilkårene for etterlønn likevel ikke var tilstede.

- For å straffe noen må det foreligge hensikt om å forlede motparten, forsøk på å skjule opplysninger eller liknende svindeloppførsel, sier han.

Frølich poengterer, etter Dagbladets opplysninger fredag, at hvis det foreligger en bevisst feilinformering, så vil saken stille seg i et annet lys.

- Men det er det fortsatt ikke noe som tyder på. Såvidt jeg kan se har han opplyst at han begynte for fullt 1. januar 2020, men kommunestyret var kjent med at han i en overgangsfase før dette var både ordfører og statssekretær, sier Frølich.

- Så lenge all informasjon har vært kjent, og man har opptrådt lojalt, er det altså ikke noen grunn til å fengsle folk for å søke om etterlønn, sier han.

Gransker ikke Sivertsen

Ordfører Tom-Rune Eliseussen i Senja kommune sier til Nettavisen at det i kommunestyremøtet den 27. februar vil bli foreslått å sende saken til kontrollutvalget for å få utredet alle sider av saken.

Ordføreren vil undersøke om det er gjort feil fra kommunen sin side, og ikke vurdere hvorvidt Sivertsen har gjort noe galt.

Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) overtok i januar for Harald T. Nesvik (Frp). Han var statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet fra november 2019. I de to månedene i 2019 hadde han dobbelt lønn.

På direkte spørsmål om det er aktuelt å politianmelde Sivertsen, svarer ordføreren:

- Det vi nå utreder, er om det er gjort feil fra kommunens side, for å eventuelt kunne rette opp det. Utover det, gjør vi ikke andre vurderinger.

- Etterlønn-bonanza

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at Sivertsens etterlønn bare er et eksempel på en etterlønnsbonanza blant toppolitikere, og viser til tidligere omtale av etterlønnsordningene til Frp-trioen Robert Eriksson, Tor Mikkel Wara og Per Sandberg.

Les også: Problemet er ikke millionene i etterlønn, men at det er så lønnsomt å trikse

Han peker på at vanlige folk får 66 prosent av tidligere lønn i arbeidsavklaringspenger fra Nav, men aldri mer enn 66 prosent av 6G. Det vil si at maksimal utbetaling er 32.955 kroner i måneden.

Les også: Åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn når du bytter jobb (+)

- Etterlønna til politikere derimot, er 100 prosent av millionlønn, og samtidig kan de altså opprette fiktive konsulentselskap og cashe inn statsrådlønn i seks måneder.

- Det skjer samtidig som det vises ingen nåde overfor de mest sårbare blant oss, sier Moxnes.

Artikkel fortsetter under spørreundersøkelsen.

Oslo-politikere og lovbrudd

Nettavisens ansvarlige redaktør Gunnar Stavrum har tidligere skrevet om Oslo kommune, der private lovbrytere må i fengsel, mens ansvarlige politikere slipper straff.

Mens Høyesterett dømte Veireno-sjef Jonny Enger til 120 dagers ubetinget fengsel for 1.050 brudd på arbeidsmiljøloven, er det ingen politietterforskning av 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune.

«Politikerne har riktignok politisk ansvar for sine sektorer, men de risikerer stort sett ikke noe annet enn å miste tillit og bli kastet. Det strafferettslige ansvaret ligger hos direktørene for de ulike kommunale etatene», skrev Stavrum.

Moxnes mener at bruddene i Oslo ikke er direkte sammenlignbar med lønnsfesten, og sier at politikere skal stilles til ansvar.

- En byråd har det politiske ansvaret for det som skjer i etatene han eller hun styrer. Jeg mener det er viktig at byråder stilles politisk til ansvar. Det var også grunnen til at jeg, da jeg satt i Oslo bystyre, varslet mistillit mot Lan Marie Berg hvis hun ikke kvitta seg med Veireno og rydda opp i søppelkaoset.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag