Kommunesammenslåingene førte med seg store endringer i Kommune-Norge – ikke minst for de ansatte i kommunene.

Titusener av kommuneansatte måtte finne seg til rette i nye organisasjoner, og heller ikke kommunenes toppsjefer - rådmenn og kommunedirektører - slapp unna en ny arbeidshverdag.

Totalt fortsatte kun 27 rådmenn som toppleder i ny kommune. Resten måtte finne noe annet å gjøre.

Nettavisen Økonomi har bestilt innsyn i alle arbeidsavtalene til toppsjefene i de tidligere kommunene, for å ta en nærmere titt på hva de «overflødige» rådmennene har gått til.

Les også: Rådmannen (63) fikk sluttoppgjør på nesten en million - samtidig fikk han 1,1 million i årslønn hos ny kommune

Beholder millionlønna

Gjennomgangen som Nettavisen Økonomi har gjennomført viser at av 55 eks-rådmenn som begynte i ny jobb i lavere stilling etter kommunesammenslåingen, tjener fortsatt 40 av dem mer enn politikere som Jonas Gahr Støre, Bjørnar Moxnes, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum gjør på Stortinget.

Politikerlønnen på tinget er for tiden 989.997 kroner per år. For øvrig tjener tre tidligere rådmenn rundt 980.000 kroner.

31 av de tidligere rådmennene tjener også mer enn den gjennomsnittlige rådmann gjorde i fjor, nemlig 1.072.200 kroner. Én tjener også 1.070.000 kroner.

Av de tidligere topplederne som ikke fortsatte som rådmenn eller kommunedirektør, gikk 45 rådmenn inn i andre lederstillinger. 19 rådmenn pensjonerte seg. Ni rådmenn ble rådgivere.

Rødts partileder Bjørnar Moxnes mener kommunene straks bør gå i forhandlinger med de tidligere kommunetoppene med et mål om å få ned lønnsnivået.

– Dette er helt hinsides. Kommunene burde forhandle ned lønnen til nivået som passer til stillingene som de går inn i, sier Rødt-lederen.

Han mener en tidligere toppleder i næringslivet aldri ville beholdt lønnen etter en fusjon mellom to bedrifter, og at kommunene heller ikke bør legge opp til dette.

– En tidligere toppleder i en bedrift ville enten sluttet eller fått en ny jobb i det nye selskapet med en lønn tilpasset den nye stillingen. Ingen styrer i næringslivet ville godtatt noe annet, og det er ikke mindre absurd at det skjer i kommuner som henter skatteinntektene fra innbyggernes lommer, sier Moxnes.

Les også: Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank

Her er oversikten over hva de tidligere toppsjefene gjorde kort tid etter at kommunesammenslåingen var et faktum (noen har i ettertid byttet jobb):

Her er noen av eksemplene på tidligere rådmenn som fortsatt tjener godt over lønnen til en gjennomsnittlig ansatt:

  • Tidligere Kristiansand-rådmann Tor Sommerseth er i dag rådgiver i den nye kommunen med en lønn på 1,3 millioner kroner.
    Gjennomsnittslønn for ansatte i Kristiansand kommune: 529.956 kroner.
  • Tidligere Tønsberg-rådmann Geir Viksand fikk jobb som kommunalsjef for samfunns- og næringsutvikling med en lønn på 1,5 millioner kroner. Fra 2022 kan han tre tilbake til en rådgiverstilling med samme lønnsbetingelser. Det samme kan tidligere Re-rådmann Trond Wifstad, som i dag tjener 1,2 millioner kroner som kommunalsjef for HR i nye Tønsberg kommune.
    Gjennomsnittslønn for ansatte i Tønsberg kommune: 523.776 kroner.
  • Tidligere Nedre Eiker-rådmann Truls Hvitstein jobber i dag som rådgiver i nye Drammen kommune med en lønn på 1,3 millioner kroner - nesten 200.000 kroner mer enn da han først ble ansatt som rådmann i 2016.
    Gjennomsnittslønn for ansatte i Nedre Eiker kommune: 525.960 kroner.


– Jeg vil tro at de færreste innbyggerne har stor forståelse for lønninger som dette. Kristiansand-rådmannen tjener 1,3 millioner kroner i en rådgiverstilling i en kommune der snittlønnen er på like over 500.000 kroner. Det er helt absurd og viser dessverre at den mislykkede sammenslåingen har ført til større utgifter til administrasjon og ledelse, sier Rødt-leder Moxnes.

Har du tips om pengebruk i kommune-Norge? Tips Nettavisens journalist her.

Les mer: Rådmann fikk gullkantet avtale verdt 1,2 millioner for å slutte: – Veldig uheldig for skattemoralen

Mener lønningene bør være del av overgangsordning

Nettavisen Økonomi har snakket med flere juridiske eksperter, som mener rådmennene kan ha rett til å ta med seg lønnen til en mer tilbaketrukket stilling.

Henriette Cecilie Breilid, advokat i Deloitte Advokatfirma, sier at kommunesammenslåingen ble omfattet av arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. I en slik overdragelse har ansatte rett til å beholde de samme lønns- og arbeidsvilkårene som hos den gamle arbeidsgiveren.

– Med andre ord hadde en rådmann rett til å beholde de samme lønns- og arbeidsvilkårene i den nye kommunen, sier Breilid.

Hun minner om at det under kommunesammenslåingene var helt nødvendig for mange av kommunene å gjøre omorganiseringer. I hovedtariffavtalen med KS står det at ansatte som blir flyttet til lavere stillinger i samme kommune på grunn av omorganisering, skal få beholde det tidligere lønnsnivået som en personlig ordning

– De tidligere rådmennene kan derfor ha hatt et krav om å beholde lønnen som en personlig ordning, sier Breilid.

Elin Ørjasæter, som underviser i personalledelse ved Høyskolen Kristiania og jevnlig skriver kommentarer i Nettavisen, mener lønningene bør inngå i en overgangsordning.

– Sammenslåingene har vært basert på en slags frivillighet, og jeg synes ikke det er urimelig at tidligere rådmenn skal være sikret samme lønn i en periode. Men disse lønningene bør være en del av en overgangsordning som ikke bør være lenger enn for eksempel tre år, sier Ørjasæter, og legger til:

– Samtidig synes jeg at noen av disse lønningene ser ganske høye ut. Det er viktig at kommunene er transparente med bruken av skattebetalernes penger og at det er åpenhet rund hva rådmenn og tidligere rådmenn tjener.

Les også: Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn

Professor: – Skal unngå de ekstreme motsetningene

Handelshøyskolen BI-professor Stig Berge Matthiesen er ekspert på lederlønn, og mener lønnsnivået i Kommune-Norge som følge av sammenslåingen er uheldig.

– Én ting er hva som er innenfor lovverket; selv om noe er juridisk lovlig, er det ikke alltid like klokt. Man bør ha i mente at dersom en småkommune lønner sine toppbyråkrater omtrent på nivå med statsministeren, så sender det et feil signal, sier Matthiesen.

BI-professor Matthiesen advarer om at det norske prinsippet om moderate lønnsforskjeller i arbeidslivet står i fare dersom millionlønninger i Kommune-Norge blir normen.

– Den norske samfunnsmodellen legger føringer som sier at norske ansatte ikke skal ha noen voldsom lønnsvekst, og at de som har høyest lønn ikke får for mye, og at de som har lavest lønn ikke får for lite. Og lønnsnivået skal ikke hemme norsk konkurransedyktighet. Man skal unngå de ekstreme motsetningene, sier Matthiesen og fortsetter:

– Alle instanser, ikke minst kommunene og det offentlige, må bidra til det norske prinsippet om at det skal være moderate forskjeller mellom de med høyest og lavest lønn, sammenliknet med andre land.

Les mer: OsloMets ansatte får 10.000 kroner ekstra i desember