Moxnes vil sponse strømstøtte til fattige med ekstraavgift på luksusforbruk

VIL STRAFFE HØYT STRØMFORBRUK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår en differensiert el-avgift, der man skal betale mer for "luksus"-strømforbruk og mindre for vanlig forbruk. Han ønsker seg et overvåkingssamfunn og grenseløs statlig styring, mener FrPs nestleder Ketil Solvik-Olsen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

VIL STRAFFE HØYT STRØMFORBRUK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår en differensiert el-avgift, der man skal betale mer for "luksus"-strømforbruk og mindre for vanlig forbruk. Han ønsker seg et overvåkingssamfunn og grenseløs statlig styring, mener FrPs nestleder Ketil Solvik-Olsen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Ulik elavgift kan løse strømpris-krise, mener Rødt-lederen. Han vil ha et overvåkingssamfunn, hevder Solvik-Olsen i FrP.

11.04.19 09:04

- Vi ber regjeringa utrede lavere sats for normalt forbruk og høyere sats for luksusforbruk. Dette kan handle om folk med hytter på flere hundre kvadratmeter som de skal varme opp, eller to Teslaer i garasjen. Det er urimelig at det er like høy elavgift for vanlig forbruk som luksusforbruk, sier Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt, til Nettavisen Økonomi.

Rødt har derfor fremmet et forslag i Stortinget om en differensiert el-avgift knyttet til strømforbruk.

Partiet foreslo i januar å gi ekstra bostøtte til personer som ble hardt rammet av vinterens høye strømpriser - økt bostøtte for høye strømregninger ble vedtatt av Stortinget 2. april og trer i kraft umiddelbart. Men det trengs flere tiltak for å bøte på økte strømkostnader, mener Moxnes.


- Elavgiften utgjør 3300 kroner for et årsforbruk på 20.000 kwH - som er snittall for eneboliger - og godt under dette for leiligheter. Hvordan skal det monne?

- For vanlige folk gjør det det. I Norge varmer vi boligen med strøm - det er et grunnleggende behov folk må få løst. Når prisene blir så høye som de har vært nå, sliter folk med strømregninga.

VIL SKILLE: - Dette kan handle om folk med hytter på flere hundre kvadratmeter som de skal varme opp, eller to Teslaer i garasjen. Det er urimelig at det er like høy elavgift for vanlig forbruk som luksusforbruk, sier Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Moxnes mener også at den økonomiske terskelen for å få gjennomført miljø - og klimavennlige energisparingstiltak, ofte kalt enøk-tiltak, må senkes betraktelig:

- I tillegg til endring i elavgiften ønsker vi at enøktiltak blir mulig også for folk som har dårlig råd. Enova-støtten funker bra for mange, men ikke hvis du har dårlig råd og dårlig isolert hus med dårlige energiløsninger. Prisen for på legge om er for høy selv med Enova-støtte. Så det er dyrt å være fattig - dette blir en investering folk ikke har råd til.

- Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis og hvor skal grensen gå?

- Det er det opp til regjeringen å utrede - såfremt forslaget går gjennom stortingsbehandlingen.


- Moxness vil ha et overvåkingssamfunn


Ketil Solvik-Olsen, nestleder i Fremskrittspartiet, stiller seg uforstående til Rødts forslag.

- Jeg er opptatt av at vi skal løse utfordringer på en enkel og effektiv måte. Rødts forslag gjør ikke det. Strømprisen har i snitt vært lavere under dagens regjering enn under rødgrønn regjering. Det er bra. Men i vinter var prisene for høye. Løsningen med en markert økning i bostøtten er mer treffsikker og langt enklere enn Rødts byråkratiske «storebror ser deg»-løsning, sier nestlederen.

Solvik-Olsen er særlig opptatt av de byråkratiske konsekvensene en differensiert el-avgift kan få. Rødt avdekker en grenseløs vilje til skattelegging og statlig kontroll, mener han:

- Rødts løsning vil skape et overvåkingssamfunn med stort byråkrati. Det tror jeg virkelig ikke er ønskelig. Med Rødts tilnærming skal det eksistere en slags komité som bestemmer hvor mange kvadratmeter hus det er akseptabelt å ha for hver familie. De vil vurdere isoleringsevnen av boligen opp mot inntekt, om man kan ha elbil og om man har en folkelig hytte.

- Flere kabler vil gi enda dyrere strøm

Ved siden av å innføre ulike elavgift-satser, vil Moxnes stanse kablene som er planlagt for krafteksport til Storbritannia. Det vil bremse ytterligere økt strømpris, mener han:

- Når det gjelder selve kraftprisen, er det opplagt at kablene til Skottland og England må stanses. Prisøkningen skyldes at vi importerer EUs strømpris i stadig større grad. Jo flere eksportkabler vi får, desto dyrere blir strømmen. Vi har for lengst sikret forsyningssikkerheten og trenger ikke å drenere kraftoverskuddet. Hvis vi bygger kablene, blir strømmen dyrere. Det betyr også kroken på døra for kraftkrevende industri.

- Men er det ikke bra for miljøet i Europa at en større andel av enerigforbruket kommer fra norsk vannkraft og ikke forurensende kullkraft?

- Det er bra for miljøet at aluminium produseres med ren, norsk vannkraft. Om vi hadde sendt alt av vår energi av kraften til EU, hadde det dekket 1 prosent av energibehovet i Europa.

- Trapper opp enøk

Regjeringen har trappet opp satsingen på energiøkonomiserende tiltak, fremholder Ketil Solvik-Olsen:

- Strømprisene er nå betydelig redusert igjen, og FrP vil fortsatt jobbe for at kraftprisene er på et nivå som styrker velferden for innbyggerne og sikrer konkurranseevnen for næringslivet. FrP og regjeringen har økt utbyggingen av miljøvennlig, fornybar energi, og støtten til fornuftige ENØK-tiltak har økt. I 2019- budsjettet ble el-avgiften redusert for første gang på mange tiår, sier nestlederen i FrP.

Kabel-argumentet til Moxness kommenterer Solvik-Olsen slik:

- Det er snodig når Rødt løfter frem det lokale forslaget om bygging av strømkabel til Skottland. Det er primært Arbeiderparti- og Senterpartistyrte kommuner som ivrer for å bygge ut den kraftkabelen, samt Oslo kommune hvor Rødt er garantisten for rødgrønt flertall i byrådet. Det er ikke regjeringen som står bak prosjektet.

Rødt burde også informere innbyggerne om at strømprisene har vært lave lenge, bemerker Solvik-Olsen:

- Vinterens strømpriser har vært unntaket, ikke regelen under dagens regjering.

Opp 40 prosent under Solberg

Elavgiften er satt ned, påpeker Solvik-Olsen. Men det er i 2019-budsjettet. Solberg-regjeringen har før det økt elavgiften med 40 prosent siden 2013, fra 11,61 øre pr. kilowattime til 16,58 øre i 2018.

En differensiert el-avgift ble for øvrig utredet i 2004. Utvalget som utredet, endte opp med å fraråde en slik ordning, blant annet ved henvise til at andre tiltak hadde bedre fordelingspolitisk virkning:

«Dersom det er ønskelig å øke avgiftsnivået for å begrense el-forbruket, slik Energiutvalget foreslo, vil det etter dette utvalgets mening være mer treffsikkert, og kreve mindre administrative ressurser, å motvirke uheldige fordelingsvirkninger gjennom generelle fordelingspolitiske virkemidler enn gjennom en differensiert el-avgift».


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag