mRNA-vaksiner har blitt løftet frem som den hellige gral for vaksiner, og ble for første gang tatt i bruk mot koronaviruset. Pfizer/Biontech og Moderna kom i mål omtrent samtidig.

Det var mange fordeler med denne typen vaksiner, men kanskje den viktigste var at man kunne utvikle de på svært kort tid etter at et nytt virus ble oppdaget.

Moderna skrøt av at de i praksis utviklet sin koronavaksine i løpet av et par dager. Pfizer har sagt at de 100 dager etter at man finner et nytt virus, kan være klare til å sende ut ferdig produserte vaksiner.

Dette har åpnet for at man kan skreddersy vaksiner til forskjellige varianter av et virus.

Men ingenting har skjedd

Til tross for de store mulighetene, har to år med koronapandemi gått uten at det har kommet nye tilpassede mRNA-vaksiner. Dagens booster-vaksiner er basert på det viruset man oppdaget i Wuhan i slutten av 2019.

I lang tid var det ikke noe poeng å endre vaksinene: De viste seg å fungere godt mot variantene som kom på løpende bånd.

Men dette endret seg etter at Delta-varianten dukket opp og ble dominerende våren 2021. Til tross for at Delta så ut til å forkorte varigheten på beskyttelsen vaksinene ga, og at effekten til vaksinene falt, dukket det ikke opp noen nye tilpassede vaksiner.

Forklaringene var at det vi hadde fortsatt var «godt nok», og at man dessuten ikke hadde noe regulatorisk regelverk for å godkjenne en oppdatert vaksine. Å gå opp den løypa uten et skrikende behov, var derfor ikke noe poeng.

Men da Omikron dukket opp, endret situasjonen seg helt: Vaksinenes evne til å hindre smitte viste seg å være forsvinnende liten, selv om de heldigvis fortsatt beskyttet godt mot alvorlig sykdom.

Både Pfizer og Moderna startet derfor utviklingsløpet av en omikron-spesifikk variant.

Les også: FHI: Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksine

De første resultatene er nedslående

For en uke siden ble det publisert foreløpige resultater av Modernas omikron-spesifikke vaksine fra dyreforsøk hos aper. Resultatene var ikke slik man hadde håpet: Den spesifikke varianten ser ikke ut til å tilby noen ekstra beskyttelse utover en vanlig booster-dose i aper som tidligere er vaksinert. Den ser ut til å være nøyaktig like god.

Therefore, an Omicron boost may not provide greater immunity or protection compared to a boost with the current mRNA-1273 vaccine.

Så hvorfor hjelper ikke en skreddersydd vaksine bedre? Forskerne bak studien setter dette i sammenheng med et prinsipp som har det syndige navnet «original antigenic sin».

Det betyr kort og godt at hvis kroppen din først har lært seg å bekjempe et virus, foretrekker den å bekjempe ting som ligner på samme måte - selv om det finnes enda bedre måter.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo forklarer det slik:

- Det betyr at hvis du har hukommelsesrespons som er dannet av tidligere vaksine eller virus, er det enklere for immunforsvaret å reaktivere det, enn å danne noe som er helt nytt og enda mer optimalt, sier hun til Nettavisen.

Dette er en vanlig problemstilling for influensa. Influensavarianten man utsettes for som barn kan påvirke kroppens reaksjoner senere i livet - på godt og vondt.

- Det er en av grunnene til at eldre ofte er litt dårligere beskyttet mot influensa. Eldre har immunresponser mot tidligere virus de har møtt, og i stedet for at de danner nye responser som er supereffektive mot de nye virusene de møter, reaktiveres responsen de har fra før. Det fungerer, men er ikke så godt som det kunne vært, sier Grødeland.

Forskerne bak studien går så langt som å si at det å gi en variantspesifikk vaksine til personer som tidligere er vaksinert eller smittet, ikke nødvendigvis vil tilby noen fordeler sammenlignet med den opprinnelige vaksinen. Avhengig av resultatene i mennesker mener de derimot at det på sikt kanskje kan ha en effekt.

FHI: - Følger utviklingen nøye

Vaksinesjef Geir Bukholm i FHI er avventende til resultatene som nå kommer.

- Dette er en utvikling vi følger nøye. Vi vet at vaksineprodusentene har litt forskjellige planer for utvikling av variant-spesifikke vaksiner. Det begynner å komme preliminære data fra arbeidet med uttesting av noen slike vaksiner. Dette er til dels laboratoriedata, som for eksempel tester av vaksinenes evne til å indusere dannelse av nøytraliserende antistoffer, og til dels studier på forsøksdyr der man også ser på vaksinenes evne til å beskytte mot sykdom. De første resultatene viser ikke at Omikron-varaiantvaksinene har en bedre effekt enn de «gamle» Wuhan-baserte vaksinene, men det er også viktig å peke på at de foreløpige studiene viser at variantvaksinene også ha en svært god effekt på nivå med de «gamle» Wuhan-baserte vaksinene, sier Bukholm til Nettavisen.

- Glasset kan være halvfullt eller halvtomt

Den anerkjente Science-kommentatoren Derek Lowe mener resultatene og teorien om "original antigenic sin" kan sees på med både negative og positive briller:

- Du kan enten si «Løpet er kjørt. Vi vaksinerte mot et tidligere koronavirus, og nå kan vi ikke få gjort det noe bedre uansett hva som skjer fremover». Eller du kan si: «De første vaksinene var skikkelig gode, og ga en beskyttelse som var så god som det var mulig å gi. De gir fortsatt effekt etter så mange varianter, ingenting kan slå dem», skriver han.

- Min personlige vurdering er at hvis det kommer en ny variant som er grusom nok til å virkelig unngå beskyttelsen, så vil det i seg selv være noe en ny vaksine kan utnytte. Omikron er derimot ikke der: Den er annerledes nok til å spre seg mye raskere, men lik nok til at dagens vaksiner tilbyr en stor grad av beskyttelse, sier han.

Bukholm i FHI understreker at dette er kjente problemstillinger:

- Det er for tidlig å felle en dom over variantvaksinenes effekt og nytte allerede nå. Det vil komme flere studier, og det vil komme flere typer av variantvaksiner, som vil bli evaluert. De problemstillingene omkring «antibody imprinting», som løftes av Science-kommentator Derek Lowe; er en av flere problemstillinger som vi har vært oppmerksom på lenge og som kan ha betydning når vi skal ta stilling til bruk av varantvaksiner, sier Bukholm.

Grødeland: - Løser ikke alle problemene

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved UiO er klar på at mRNA-vaksinene har store fordeler, men at de på ingen måte løser alt.

- Det er nok en del som har overvurdert hvor ulike mRNA-vaksinene er andre vaksiner. De kan produseres veldig mye raskere enn de vaksineformatene som har blitt brukt tidligere, så de representerer en klar fremgang.

- Men det grunnleggende er jo det samme som før: Velge ut en bit av et virus og presentere dette for immunsystemet. Om man velger ut den samme delen av viruset er jo prinsippene for dannelse av immunresponser de samme enten man snakker om mRNA eller proteinvaksiner. mRNA alene løser ikke det problemet vi kjenner godt fra influensa, som gjerne kalles «original antigenic sin».

- Hva betyr dette i praksis? Klarer man ikke lage nye vaksiner mot varianter?

- Jo, det å lage vaksinene er ikke et problem, men spørsmålet er jo om de er ulike nok til at man får aktivert forskjellige responser. Altså, om man får laget antistoffer som spesifikt kan blokkere akkurat den varianten man ønsker. Det er et godt spørsmål, og det vet vi ikke. Det nærmeste vi kommer denne situasjonen er influensa, der man vaksinerer med relativt like virus hvert eneste år, nettopp for å reaktiverer hukommelsesresponser.

- For spørsmålet er: Hva vil du at vaksinene skal gjøre? Vil du ha beskyttelse mot smitte, eller mot alvorlig sykdom? Skal du ha beskyttelse mot alvorlig sykdom er det mindre problematisk at du har vaksiner som ikke treffer 100 prosent, fordi de treffer godt nok.

- Det ser vi med de vaksinene vi har nå mot korona: De gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom fra omikron, men man kan absolutt bli både smittet og mildt syk. Spørsmålet er da om vi faktisk bryr oss om det. For noen kan selv mild sykdom være farlig, så for risikogrupper må man sørge for å opprettholde beskyttelse på et høyt nivå, men løsningen er ikke nødvendigvis å oppdatere vaksiner og gi til alle.

Tror vi nå få en god grunnleggende immunitet

- Bør vi bare håpe at omikron er så smittsom at den må være slutten, og at det ikke kommer noe som er enda verre?

- Det kommer nye varianter, det vet vi, vi vet bare ikke hvilke. Men med den vaksineringen vi har i dag, pluss den ekstra beskyttelsen vi får etter smitte – som nå veldig mange av oss har fått eller får snart - så spiller ikke det så stor rolle lenger. Da har vi fått utviklet den grunnleggende immuniteten som vil beskytte oss mot nye varianter i fremtiden, når det gjelder alvorlig sykdom. For majoriteten av befolkningen spiller det liten rolle om man får oppdaterte vaksiner eller ikke.

Hun påpeker at det likevel vil være grupper som absolutt kan ha nytte av en ny vaksine, primært eldre og enkelte risikogrupper. Her kan det hende man bør tenke helt annerledes enn i dag:

- For dem er spørsmålet akkurat hva man skal putte i vaksinen. Det er ikke sikkert det er piggproteinet man skal bruke, kanskje det er andre antigener. Noen tester ut nukleokapsid som er et protein som ligger inni selve viruset. Akkurat nå pågår det derfor nyutvikling av vaksiner som har litt andre strategier enn de vi har nå. Ikke fordi de ikke er mRNA, men fordi de byr på noe annet. Om vaksinen er basert på mRNA, proteint eller hva det skulle være, spiller mindre rolle. Det kritiske er hvilken del av viruset man presenterer til immunsystemet, og der har vi mye å jobbe med nå.

- Så mRNA har gode muligheter også fremover, men at det kan bli brukt på en annen måte?

- Ja, at det er mRNA handler bare om hvordan man leverer en del av viruset på til kroppen. Den veldig vanskelige vurderingen er hvilken del av viruset man skal putte inn.

Frykter ikke dengufeber-problemet

For enkelte virustyper er dette fenomenet spesielt viktig. Dengufeber er en sykdom som skyldes fire relativt like virus. Blir du smittet - eller får vaksine - mot én av disse variantene, er du godt beskyttet for denne ene varianten, men ikke de tre andre lignende virusene.

Første gangen du blir smittet av viruset, får de fleste milde symptomer. Men smittes du på ny av en annen variant, kan det gi livstruende indre blødninger.

Grødeland er ikke bekymret for at man med koronaviruset skal oppleve den samme problematikken.

- Er dengufeber et unikt tilfelle?

- Ja og nei. Tidlig i pandemien var det en del som trakk frem at det samme kunne skje med SARS-CoV-2-viruset. Det var basert på at dyreforsøk hvor man så at man etter vaksinasjon eller smitte med det opprinnelige SARS-viruset, faktisk kunne få forverret sykdom. Det er selvsagt bekymringsfullt, sier hun.

- Men det var flere som forsøkte å replikere disse forsøkene og de fikk ikke det samme resultatet. Vi har heller ikke sett det samme i mennesker. Det man vet fra andre virus i dyr, er at flere gangers eksponering kan gi forverret sykdom, og det er flere tilfeller hvor det ser ut til å være ganske unikt for griser. Så har du dette unntaket for mennesker med dengufeber. I tillegg hadde man spekulasjoner om det samme kunne gjelde zika, men stemte ikke.

- Det har vært mye frykt for at det kunne skje med SARS-CoV-2, men så langt ut i pandemien som vi nå er hadde vi sett og visst om dette. Det er ikke i sjeldne tilfeller dette skjer hvis det først skjer, da skjer det hos mange, beroliger hun.