Gå til sidens hovedinnhold

Nå er det skrevet ny norsk rentehistorie - det kan du takke Trump og USA for

Norske pengemarkedsrenter har aldri vært lavere. Det skyldes det som skjer i USA.

Norges Bank satte i mars ned styringsrenten to ganger med til sammen 1,25 prosentpoeng til rekordlave 0,25 prosent. De kraftige rentenedsettelsene kom på ekstraordinære møter etter at koronaviruset for alvor hadde slått inn i det norske samfunnet og dermed økonomien.

Torsdag denne uken kl. 10.00 kommer en ny rentebeslutning fra sentralbanken. Dette rentemøtet er et såkalt mellommøte, og på disse møtene kommer det normalt få nye signaler av betydning. Det skal vi komme tilbake til.

Men siden det seneste rentekuttet i mars er det skrevet norsk rentehistorie. Vi snakker om pengemarkedsrentene, de såkalte NIBOR-rentene, som igjen påvirker hva du betaler for boliglån med flytende rente.

Les også: Bankene kutter renten ulikt - dette kan du kreve

Under 0,5 prosent

Og disse rentene har stupt til rekordlave nivåer, 3-måneders pengemarkedsrente ligger nå på rekordlave 0,47 prosent (se grafen under). I løpet av noen uker har disse rentene falt med langt over 1 prosentpoeng og også med mye siden rentekuttet fra Norges Bank 20. mars.

I likhet med Norge er den amerikanske styringsrenten på 0,25 prosent etter at den 15. mars ble satt ned fra 1,25 prosent. Dette kraftige fallet får trolig betydning for hva Norges Bank gjør nå til torsdag og fremover.

- Nettopp, det er hovedpoenget. Siden 20. mars har pengemarkedsrentene falt med 0,65 prosentpoeng. Det tilsvarer to og et halvt rentekutt fra Norges Bank, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen Økonomi.

Historisk ligger disse rentene 0,3-0,4 prosentpoeng over styringsrenten til Norges Bank. Gapet nå er altså litt mindre.

- Så det er priset inn en viss sannsynlighet for rentekutt, kommenterer Dalstø.

NIBOR-rentene er en dollarrente: Investorer får tilgang til disse rentene ved å selge dollar mot å kjøpe kroner. Og de seneste ukene har det kommet vesentlige lettelser i pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve.

Likviditeten i markedet er blitt mye bedre, dollarrentene har falt, som gjør det billigere å veksle om til norske kroner.

- Så vi kan egentlig takke Donald Trump for dette rentefallet?
- Ja, svarer Dalstø, og ler.

Ingen store endringer

Og er det da noe vits for Norges Bank å kutte styringsrenten ytterligere? Nei, mener meglerhusene i landets to største banker. Nordea Markets skriver i en større renteoppdatering at de ikke venter de store endringene fra Norges Bank denne gangen.

Da Norges Bank 20. mars kuttet renten til 0,25 prosent, ville den ikke utelukke at renten kunne settes ytterligere ned. Men Nordea gjør et poeng av at vår sentralbank tidligere har vært skeptisk til ekstremt lave, eller negative renter.

Fordelene ved å kutte renten ytterligere er heller små. Både husholdningenes og bedriftenes innskuddsrenter er enten på 0 prosent eller svært nær 0 prosent. Og med pressede lånemarginer for bankene vil et videre kutt fra sentralbanken trolig ha liten effekt på boliglånsrentene.

Les også: Dette har aldri skjedd før i norsk rentehistorie

Lite sannsynlig

Meglerhuset mener derfor det er lite sannsynlig med negative renter. En 0-rente er gulvet for styringsrenten. Norges Bank valgte i mars å stoppe på 0,25 prosent, og ekspertene i Nordea mener dette viser at Norges Bank kvier seg for å sende styringsrenten i minus.

Meglerhuset skriver at erfaringene både under finanskrisen for drøyt ti år siden og oljekrisen i 2014/15 viser at Norges Bank nøler med å gå helt ned til 0 prosent.

Den svake kronen er et motargument for videre rentekutt, selv om det har vært en viss kronestyrking siden 22. april. Norges Bank har for første gang på mange år begynt å kjøpe kroner i valutamarkedet for å prøve å stabilisere kronekursen.

Vil overraske

Nordea mener ytterligere rentekutt kan overraske markedet og svekke kronen igjen. Det er et argument for ikke å gjøre noe med styringsrenten fremover. Men, ekspertene i den nordiske storbanken utelukker ikke helt muligheten for et kutt fremover.

Det krever i så fall masse støy i pengemarkedet og at risikopremien blir ekstrem. Med andre ord et pengemarked der de store aktørene er svært nervøse og krever skyhøye påslag for å låne ut til hverandre. Vi er langt unna det nå.

Da Norges Bank senket renten i mars var disse risikopremiene høye, noe grafen over viser. Skulle en slik ekstremsituasjon på nytt oppstå, kan det bli et kutt.

Les også: Renteras - bankene kan kutte enda mer

Vet like lite

Men hva kan vi vente at sentralbanksjef Øystein Olsen vil si til torsdag? Nordea tror Olsen og Norges Bank torsdag vil signalisere en viss mulighet for et kutt i 2020, og kanskje en viss sannsynlighet for en økning når vi kommer til 2022. Men meglerhuset mener sentralbanken ikke vet mer om fremtiden enn resten av oss.

Den såkalte rentebanen som Norges Bank kommer med i markedsrapportene, spiller en mindre rolle enn under en mer normal situasjon. Rentebanen skisserer sannsynligheter for hva styringsrenten blir de kommende to årene.

Nordea konkluderer derfor med at Norges Bank ikke gjør noe med styringsrenten til torsdag og høyst sannsynlig ingenting de to nærmeste årene.

Les også: Investere i bolig? Ekspertene er ikke i tvil om hvilke Oslo-områder du bør gå for (+)

Rentedøren åpen

DNB Markets skriver i en renteoppdatering at Norges Bank har holdt døren åpen for videre kutt. Pengemarkedsrentene har falt, og risikopremien i markedene har kommet ned på mer normale nivåer.

Men meglerhuset mener i likhet med Nordea at det er små fordeler ved å kutte styringsrenten ytterligere. Det er en risiko for at bankene må stramme til i utlånspraksisen, og da gir et kutt liten virkning. DNB venter derfor uendret styringsrente til torsdag og signaler om det samme fremover.

Det kan gå mot høyere renter i 2023 hvis verdiskapningen i Norge begynner å ta seg opp mot mer normale nivåer. Meglerhuset, som er ute med en stor markdsoppdatering, tror på en gradvis bedring i økonomien de nærmeste månedene.

Kommentarer til denne saken