*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Nå har Stortinget plagd Oljefondet nok - tiden er inne for å gi kritikk, og så fred

Oslo 20200528. Nicolai Tangen er til stede når Norges Bank inviterer til pressekonferanse om arbeidsavtalen for ny daglig leder i Norges Bank Investment Management.

TO UKER IGJEN: Tiden nærmer seg for at Nicolai Tangen tar over som daglig leder i Norges Bank Investment Management - og dermed ledelsen av Oljefondet. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Om to knappe uker starter Nicolai Tangen som sjef for landets viktigste virksomhet, vår felles pensjonskasse Oljefondet.

I fem måneder har politikere og eks-politikere debattert og vendt alle steiner i Norges Banks ansettelse av den nye oljefondsjefen.

Prosessen var uten tvil uryddig. Men skyteskiven er sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank - ikke Nicolai Tangen, som har søkt en jobb, fått den og skrevet under en bindende ansettelsesavtale.

Fredag kommer Stortingets innstilling til kritikken fra Representantskapet i Norges Bank. Kontrollorganet, som stort sett er sammensatt av eks-politikere fra alle partier, er (med rette) kritisk til Norges Banks håndtering.

Utfallet i Stortinget er også lett å forutse. Det er vanskelig å se en annen konklusjon enn skarp kritikk av Norges Bank og sentralbanksjefen, men det er et langt stykke derfra til å ville omgjøre ansettelsen av lederen for Norges Bank Investment Management (NBIM).

For det første er det ikke Stortingets jobb og langt utenfor Stortingets kompetanse. Og like viktig: Hva blir konsekvensen hvis søkere til offentlige toppjobber ikke kan stole på juridisk forpliktende ansettelsesavtaler, men ta høyde for en politisk overprøving i Stortinget?

Sentralbankloven er rimelig tydelig: «Hovedstyret skal ansette en daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland på åremål for en periode på fem år. Åremålet kan gjentas for ytterligere én periode på inntil fem år».

Altså, det er Hovedstyret i Norges Bank som ansetter - ikke Stortinget eller finansministeren.

Les mer: Sentralbankloven

Nettopp sentralbankens uavhengighet er viktig. Regjeringen kan vedta mål for bankens virksomhet, men Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter loven, unntatt i ekstraordinære situasjoner.

Rollefordelingen er at Norges Bank gir råd, men står fritt. Det er viktig både prinsipielt og reelt. Finansministeren kan ikke instruere sentralbanken til å sette opp eller ned renten, heldigvis.

Denne uavhengigheten sikrer at Norges Bank ikke blir et redskap for den til enhver tid sittende regjering, og det gjelder også Oljefondet.

Dette er for øvrig prinsipper Stortinget sluttet seg til så sent som i fjor.

Professor Eivind Smith i offentlig rett mener også at Stortinget og Finansdepartementet ikke kan instruere Norges Bank i ansettelser.

En del av innvendingene mot Nicolai Tangen er rent politiske, eksempelvis den kunnskapsløse kritikken av at aksjefondene er registert på Cayman Islands. At verdistigning på aksjefond er skattefrie helt til pengene tas ut, er faktisk ordingen også i Norge.

Det er også søkt og rent politisk å hevde at Nicolai Tangens tidligere virksomhet skader den inkonsekvente norske «kampen» mot skatteparadis - inkonsekvent fordi vi til dags dato har milliardverdier i selskaper som opererer fra skatteparadis.

Den gjenstående innvendingen mot Nicolai Tangen er at han fortsatt har eierinteresser i AKO Capital, og at det skaper interessekonflikter til tross for at den velrenommerte forretningsadvokaten Erik Keiserud er oppnevnt av Norges Bank for å styre forvaltningen og holde Nicolai Tangen langt unna.

- Interessekonflikten må bort, sier Kristelig Folkepartis medlem i finanskomiteen, Tore Storehaug, etter at partiet sluttet seg til Representantskapets kritikk av Norges Bank.

Min oppfatning er at denne påståtte interessekonflikten er konstruert og overdrevet, og at løsningen med en såkalt «blind trust» der Nicolai Tangen ikke har innsyn, er god. Interessekonflikter er ikke et problem i seg selv, så lenge man er bevist på dem og lager ordninger for å nøytralisere dem.

(Noen tror at en interessekonflikt kan løses ved at Tangen flytter pengene hjem og kjøper aksjer på Oslo børs. Det er åpenbart en dårligere løsning så lenge de fleste store selskapene på Oslo børs har utenlandske konkurrenter. Nissen følger med på lasset).

KrF vil sende akkurat denne biten tilbake til Norges Bank og Nicolai Tangen for en ekstrarunde. Det kan være klokt for å bidra til en varig løsning som skaper ro i regjeringen og i flertallet på Stortinget.

Slik saken nå står, vil Stortinget lande på en tydelig kritikk av Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen. Men konsekvensen av å sende landets viktigste institusjon ut i uvisse, er dyr og uoversiktelig.

Våre 10.200 milliarder kroner i felles pensjonformue trenger en kvalifisert og stabil ledelse, ikke nye måneder med rot, uro og politisk hestehandel.

Det er vanskelig å spå, men jeg blir ikke overrasket om dette også blir utfallet. Venstresiden har allerede konkludert, og vil gi både skarp kritikk mot Norges Bank og forlange at ansettelsen blir omgjort.

De borgerlige vil trolig si seg enig i noe av kritikken, men kan lande på at det blir for dramatisk å gjøre om en juridisk bindende ansettelse av en person som mange annerkjenner som svært kompetent.

Min holdninger at nå har Stortinget plagd Oljefondet nok. Tiden er kommet for å konkludere med skarp kritikk av Norges Bank, men så gi arbeidsro.

PS! Hva mener du? Er det riktig å omgjøre ansettelsen av Nicolai Tangen, eller er det tid for å bli ferdig med saken? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.