– Noen banker har begynt å heve fastrentene, men man kan forvente fremover at bankene vil øke fastrentene ytterligere. Ønsker du mer trygghet i økonomien din og vurderer fastrente på boliglånet, kan det være lurt å binde renten nå, sier Sindre Noss i Renterdar.no til Nettavisen Økonomi.
Danske Bank har nettopp justert sine fastrenter, men ikke med så mye. Pressekontakt Øystein André Schmidt i Danske Bank sier de i lang tid har sagt at de skal være en garantist for sunn konkurranse i det norske markedet. Gunstige tilbud med hensyn til lån er en viktig del av dette.
– Denne lovnaden står naturligvis ved lag. Vi følger markedet tett, vurderer swaprentene (se under, red.anm.) daglig og endrer fortløpende fastrentene dersom det blir nødvendig, sier Schmidt.
Les også: Rekordlave renter på nye boliglån til husholdninger
Lavt
1. februar hevet Danske Bank fastrentene for 3, 5 og 10 år med henholdsvis 0,12 prosentpoeng og 0,15 prosentpoeng for de to siste. Banken kan tilby en nominell rente på 1,59 prosent hvis du vil binde renten i tre år fremover.
Du kan som medlem av Akademikerne få 1,84 prosent for rentebinding i fem år (se tabell lenger ned) i Danske Bank, mens du må ut med 2,14 prosent for å binde renten i ti år fremover. Det er trolig lavere enn det de flytende boliglånsrentene vil være om to-tre år, noe vi skal komme tilbake til.
Sentralt for hva du må betale i fastrente, er de såkalte swaprentene i markedet. Disse rentene uttrykker hva markedet venter at de korte pengemarkedsrentene vil være fremover og hva bankene må betale for å låne inn penger med lang løpetid.
Disse pengene lånes så ut til kunder som vil binde renten. Swaprentene har steget kraftig siden i fjor høst, som gir høyere fastrenter for lånekundene.
Les også: Ny undersøkelse: Dette er låneformen nordmenn avskyr
Trege
– Det er ofte en tendens til at bankene er litt trege med å heve fastrentene sine når swaprentene stiger. Den femårige swaprenten har økt med over 0,5 prosentpoeng siden tidlig i høst, sier Noss,
Enkelte banker tilbyr likevel fortsatt 5 års effektiv fastrente på boliglån under og rundt 2 prosent. I tabellen under har vi med Renteradar.no som kilde listet opp 5 års fastrentetilbud fra noen utvalgte banker.
Forutsetningene er at kundene er over 34 år har 3 millioner i boliglån og en belåningsgrad på 65 prosent. Tilbudene er ifølge Noss de beste listeprisene bankene tilbyr til alle eller enkelte kundegrupper. Og som tabellen viser, er det mulighet å binde renten i fem år fremover til en svært hyggelig rente.
Tjener mindre
Bankene tjener for tiden ikke spesielt godt på fastrentelån og mindre enn det de tjener på lån med flytende rente.
– Med et fastrentetilbud på 2 prosent betyr det at marginen til banken er kun 0,5 prosentpoeng over innlånskostnaden. En god effektiv rente på boliglån med flytende rente ligger i dag på rundt 1,5 prosent.
– Her har bankene en margin på rundt 0,7 prosentpoeng. Normalt ønsker bankene en høyere margin på fastrentelån, men akkurat nå har mange banker lavere fortjenestemargin på fastrentelån. Derfor kan det lønne seg å binde renten nå før bankene skrur opp ytterligere, sier Noss.
Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets sier at årsaken til renteoppgangen i markedet er litt sammensatt. Det er flere faktorer i spill.
Les også: Derfor kan det være en god idé å binde renten nå
Særegen
– For å begynne med det som er litt spesielt for Norge, det ligger an til en særegen norsk renteoppgang. Rentemarkedet priser en suksessivt høyere styringsrente fremover, og det gjør ikke markedene i andre land. Norge blir det første landet i den vestlige verden som setter opp styringsrenten, sier strategen.
Denne har siden mai i fjor vært på rekordlave 0 prosent. Når rentemarkedet venter høyere styringsrenter og dermed høyere korte renter, gir det også press på lån med lang bindingstid, fastrentelånene.
Normalt er det en forskjell mellom de korte pengemarkedsrentene (Nibor) og de lange statsrentene på 0,4-0,5 prosentpoeng. I dag er forskjellen ca. 0,75 prosentpoeng, rentene er på henholdsvis 0,46 prosent (se graf under) og 1,22 prosent.
1 prosentpoeng
– Så da ligger det an til renteøkninger fra Norges Bank?
– Ja, de neste tre årene er det priset inn en økning på 1 prosentpoeng. Men det er fortsatt en halv prosentenhet lavere enn da sentralbanken begynte å senke rentene i fjor vår. Vi er ikke helt tilbake der vi var, men forventningene opp mot 1 prosent har styrket seg det seneste ukene, svarer Knudsen.
Får rentemarkedet rett i sine spådommer, kan styringsrenten til Norges Bank ligge på 1 prosent i allerede i 2023 og i hvert fall i 2024. De korte pengemarkedsrentene, som i stor grad styrer boliglån med flytende renter, er spådd å stige til 1,3 prosent.
2,3 prosent
Historisk ligger de beste flytende boliglånsrentene i markedet ca. 1 prosentpoeng høyere enn pengemarkedsrentene. Du kan derfor ha i bakhodet en flytende boliglånsrente fra 2,3 prosent og oppover når du vurderer om du vil binde renten nå.
Den andre forklaringen til renteoppgangen er en nokså kraftig renteoppgang i USA. USA-rentene påvirker de lange rentene i Europa og dermed også rentene i Norge.
– De amerikanske rentene er en bjellesau i rentemarkedet. Vi har sett en form for normalisering i den forstand at myndighetene har lyktes gjennom stimulansepakker. Disse pakkene understøtter forventningene om at økonomien henter seg igjen, og at inflasjonen på lengre sikt vil ligge på et høyere nivå, sier Knudsen
Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten, også kalt verdens viktigste rente, bunnet ut i august i i fjor på ca. 0,5 prosent og er nå oppe på snaue 1,2 prosent. Det er så å si identisk med tilsvarende norsk rente.
Temperaturmåler
Renten er en viktig temperaturmåler på økonomien. En oppgang signaliserer ofte tro på høyere økonomisk vekst og høyere prisstigning. Lærdommen fra finanskrisen i 2008 og 2009 var likevel at den amerikanske sentralbanken tok i litt for lite og avsluttet stimulansene litt for tidlig.
– Signalene sentralbanken og andre sender ut nå, er at vi må gjøre det vi kan for å støtte en oppgang. Så langt har man i stor grad lykkes med det, amerikanske renter har tatt seg opp, sier Knudsen.
Men i Europa er rentebildet mer blandet, og i et land som Italia har faktisk de lange obligasjonsrentene falt noe.
Ikke skremt
En for sterk renteoppgang og for høy prisstigning kan være negativt for aksjemarkedene, men både det amerikanske og norske aksjemarkedet når stadig nye toppnoteringer.
– Så langt er ikke aksjemarkedet skremt over oppgangen i de lange rentene i USA. Markedet ser det er en sammenheng mellom tiltakene som gjøres og det man forventer kommer ut i andre enden.
– Selv om inflasjonsforventningene er på radaren, er det ingen røde flagg. Forventningene endrer ikke atferden hos sentralbankene, sier Knudsen.