Gå til sidens hovedinnhold

Nå kommer 5G-eksplosjonen: - I sommer ser vi ketsjup-effekten

Etter 15 måneder med «ingenting», skjer det nå store ting.

13. mars 2020 - dagen etter innføring av full nedstengning - hadde Telenor sin offisielle åpning av 5G-nettet i Norge.

Timingen var ikke optimal, så i oktober relanserte de derfor sin 5G-satsing: Nå sto alle de store byene for tur.

Men 15 måneder etter åpningen, er 5G fortsatt eksotisk for de aller fleste: Sjekker man Telenors eget dekningskart, ser man ikke engang 5G-dekningen med mindre man zoomer inn.

Mens 84,4 prosent av arealet i Norge har 4G-dekning, er det godt under én prosent for 5G. Telia har et godt overtak på storebror.

Hvorfor går det så sakte?

Lover ketsjup-effekt: Bygger i praksis et helt nytt nett

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen forteller til Nettavisen at jobben krever mye planlegging:

- Om det går sakte kan man diskutere. Om man tenker på hva som skal gjøres - bygge om siter, antenner, skap, kabler og oppgradering av skyteretningene - så er dette den største moderniseringen av mobilnettet vi har gjort noen gang, sier Amundsen.

- Når vi gjør dette, så skal vi oppgradere 8350 «siter» (basestasjoner) i Norge, og innen vi er ferdig er vi nok oppe i 9000. Det er nesten som en fabrikk som skal lages. Det er først nå i sommer vi ser en ketsjup-effekt med alt arbeidet vi har lagt ned, forteller han.

Telegiganten har bestemt seg for å ikke bare bygge ut 5G, men erstatter stort sett alt utstyr ute i hele landet. Det er blant annet et leverandørbytte, der Huawei-utstyr erstattes med produkter fra Ericsson.

- I praksis bygger vi nå ut et helt nytt mobilnett.

Les også: Telenor vraker Huawei til fordel for Ericsson som 5G-leverandør

Dette er planen innen året er omme

Med unntak av områder i noen av de største byene, må man i skrivende stund lete en stund etter områder som har 5G-dekning. Det vil snart endre seg.

- Innen utgangen av 2021 er planen at vi skal ha bygget Longyearbyen, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Flokeneset, Bergen, Oslo og Stavanger - som vi er godt i gang med. Kristiansand er rett rundt hjørnet. Det samme er Drammen og Fredrikstad. Alt annet kommer i 2022-2024.

- Vi har nå modernisert 500 av de 8350 sitene, og vi må holde et snitt med fem om dagen fremover for å nå målet, sier Amundsen.

Han sier de nå bygger ut etter planen, men at de er sårbare fordi veldig mye av arbeidet krever formelle godkjennelser:

- Vi er avhengig av at vi ikke møter motstand i planarbeidet. Alt er helt ny konfigurasjon, og mye krever byggemeldinger. Det er flere antenner, ofte må vi utvide - og i noen tilfeller må vi bygge helt ny mast.

Mye mer enn 5G

5G-nettet har av bransjen blitt løftet frem som kanskje den største mobilrevolusjonen noen gang, og det er ikke måte på hvilke revolusjoner som skal være mulig med det nye nettet. Alt fra eget nødnett, via selvkjørende biler og fjernkirurgi.

Men det har vært vanskelig for den jevne mobilbruker å se hvilke fordeler 5G-nettet skulle gi på kort sikt: Dagens 4G-nettet oppleves som mer enn raskt nok for de aller fleste, og bekymringen for å overskride datakvotene er større enn behovet for høyere fart.

Les også: Er 5G bare en hype, eller kommer det til å endre våre liv totalt?

Dekningsdirektør Amundsen mener derfor at jobben de nå gjør faktisk vil bety mer for de som bruker 4G-nettet:

- Det er rundt 12 prosent av kundene vår som i dag har en mobil som støtter 5G. Den moderniseringen vi gjør i nå nærmest dobler kapasiteten i 4G-nettet. De aller fleste kundene vil oppleve at den største endringen vil være på 4G, og vi er helt avhengig av et godt 4G-nett i bunn, sier Amundsen.

Kan bruke nettet mye smartere

Det viktige med oppgraderingen av mobilnettet i denne runden, er at det gir en helt annen fleksibilitet enn tidligere.

Før har man - litt forenklet - bygget tre forskjellige mobilnett når man har bygget 2G, 3G og 4G-nett. Med oppgraderingen får man ett mobilnett der man mer eller mindre fritt kan utnytte frekvensene optimalt til enhver tid.

Når det skal bygges mobilnett, er forskjellige radiofrekvenser helt avgjørende. Radiofrekvenser er en begrenset ressurs, og er i det mobiloperatørene egentlig lever av å utnytte optimalt.

Forskjellige frekvenser har veldig forskjellige egenskaper:

  • Lave/lange frekvenser (ned til 450 MHz) gir veldig lang rekkevidde for hver basestasjon, men i praksis liten kapasitet til hver bruker. Det betyr at man med få basestasjoner kan dekke et stort område - for eksempel Finnmarksvidda.
  • Høye/korte frekvenser (opp til 2600-3500 MHz) gir kort rekkevidde til hver basestasjon, men er godt egnet til å gi masse kapasitet på et lite område. Se for deg Spikersuppa i Oslo, et konsertlokale - eller en enkelt etasje i et kontorbygg.
  • Mellomlange frekvenser (typisk 900-1800 MHz) gir en balanse mellom rekkevidde og kapasitet.

Når man har mange forskjellige frekvenser, og både 2G, 4G og 5G-nett som skal bygges ut, er det avgjørende at man har fleksibilitet til å utnytte frekvensene. Det er nettopp det det helt nye utstyret som nå brukes skal forenkle:

- I første omgang bygger vi ut 5G-nettet på 3500 MHz. På et eller annet tidspunkt vil vi ta i bruk lavere frekvenser, men det er dumt å ta fra 4G-nettet der de fleste brukerne er.

- Men på 3500 MHz får du vel ikke særlig stor flatedekning?

- Nei. Dagens 5G-nett er ikke bygget for å gi stor flatedekning, men innen utgangen av 2024 når vi er ferdig med denne jobben, vil vi ha samme arealdekning på 2G og 5G, sier Amundsen.

Les også: Danske Telenor-kunder betaler halv pris: Får dobbelt så mye datatrafikk som nordmenn