Her er en «gladnyhet» til alle som er bekymret for helse og egen økonomi, og som må belage seg på en innendørs-påske: Snart kommer koronaskatten som skal betale regningen på anslagsvis 150 milliarder kroner, ifølge en professor ved Norges Handelshøyskole.

- 150 milliarder kroner er selvsagt utrolig mye penger, men dersom vi sammen tar et slikt tap, er det noe vi fint kan håndtere - det er i gjennomsnitt 30.000 kroner på hver av oss, påpeker NHH-professor Bertil Tungodden i et innlegg i Bergens Tidende.

Hvor pengene skal taes fra?

- En solidarisk finansiering av kostnadene kan vi ordne gjennom skattesystemet, eller ved å ta penger fra oljefondet, skriver han.

Les innlegget her: Økte skatter kan finansiere koronatiltakene

Tungodden er ekspert på etikk og økonomisk fordeling, og i dag utdyper han standpunktet i Dagsavisen, med et forslag om en «koronaskatt»: - Det mener jeg vil være en legitim måte å fordele kostnadene på, bekrefter han.

I tillegg mener han at skatten må være progressiv. Det betyr at den gruppen som allerede betaler mest i skatt per inntektskrone - og som får minst i dagpenger ved permittering i forhold til egen lønn - skal ta mesteparten av regningen.

- Min klare holdning er at denne skatten må være progressiv, men nøyaktig hvordan den skal utformes er noe vi må diskutere. Poenget er at vi har et skattesystem for fellesskapets beste, og dette må vi også bruke i krisetider, sier økonomiprofessor Bertil Tungodden til Dagsavisen.

Heldigvis får han motbør fra økonomiprofessor Karen Helene Ultveit-Moe ved Universitetet i Oslo, som ser et større behov for å få fart på økonomien igjen etterkrisen: - For å få fart på sysselsettingen vil vi derfor trenge stimulans, snarere enn en ny skatt, for å få hjulene igang igjen.

Og økonomiprofessor Jo Thori Lind ved UiO viser til et annet forslag, nemlig at de offentlig ansatte med trygge jobber kan gå ned 20 prosent i lønn for å kompensere for de som nå er permitterte. - Det kan være nyttig å smake på, sier han.

Det som er sikkert er at koronaregningen må betales, men det er urimelig om ikke støyten i første omgang må tas av staten og Oljefondet. Den viktigste verdien vi overlater til de neste generasjonene er lønnsomme bedrifter, trygge arbeidsplasser, et trygt sosialt sikkerhetsnett og en høyt utdannet befolkning.

Oljefondet, som nå er på 9.870 milliarder kroner, skal ikke være en høyrentekonto for at fremtidens generasjoner ikke skal jobbe. Hovedprinsippet for enhver økonomi må være at man bruker penger i omtrent samme tempo som man tjener dem. De siste tiårene har vi faktisk tjent nesten 10.000 milliarder vi ikke har brukt.

I gårsdagens Nett på sak skrev jeg en analyse om hvem som vil tjene på ettervirkningen av koronaviruset, slik Petter A. Stordalen i sin tid bygde grunnmuren for sin milliardformue på ruinene etter jappetidens slutt og bankkrisen på starten av 1990-tallet.

De største lidelsene kommer til dem som blir syke og dør av covid-19, men koronaviruset får også økonomiske ofre - i første rekke ansatte og eiere av store og små bedrifter som bukker under. Lærdommen fra bankkrisen ved overgangen fra 1980-årgene og 1990-årene var at staten reddet bedriftene, men lot eierne tape alt.

Det vil trolig skje nå også.

Samtidig er vi alle tapere ved at alt vi eier har blitt 15-20 prosent mindre verdt målt i utenlandsk valuta. Det kommer vi snart til å oppleve ved at importvarer som biler, elektronikk og klær vil bli dyrere.

Lurer du på hvordan det skjer, så kan du lytte på podcasten med administrerende direktør Knut Brundtland i ABG Sundal Collier (for øvrig sønn til Gro Harlem Brundtland). Her forteller han lærdommen etter børskrakket i 1987 og årene som fulgte.

Men det blir uansett en enorm regning for samfunnet, og de siste anslagene i budsjettpapirene på Stortinget er nær 200 milliarder kroner. Staten gir, men staten tar også. Spørsmålet er når og fra hvem.

Grovt sett betyr 200 milliarder kroner mindre i Oljefondet at Stortinget får 6 milliarder kroner mindre å rutte med årlig enn det ellers ville fått, på grunn av den såkalte handlingsregelen.

  • Den myke og usynlige fordelingen av regningen er at veksten i statsbudsjettene og i offentlig forvaltning blir litt mindre enn ellers.
  • Alternativet er at staten sender regningen på kanskje 200 milliarder kroner tilbake til innbyggerne i form av dårligere sosiale ytelser og offentlige tjenester.
  • Eller skriver ut en koronaskatt på 30.000 - 40.000 kroner til hver av oss, i form av et spleiselag hvor de som tjener mest og betaler mest skatt fra før, får en ekstraregning.

Hva som er økonomisk rettferdig kan være årets påskenøtt for alle økonomiinteresserte.

PS! Hva mener du om forslaget om en progressiv koronaskatt? Skriv et leserbrev!