KVILLDAL (Nettavisen Økonomi:) Strømprisene har rystet norske forbrukere og bedrifter gjennom vinteren og høsten. Mange kan ikke begripe hvorfor og hvordan strømregningene har blitt mangedoblet på kort tid. I stortingssalen, kommunehus og sosiale medier peker mange på utenlandskablene.

North Sea Link er en av 16 ulike strømforbindelser Norge har til utlandet. Strømkabelen er verdens lengste av sitt slag, og strekker seg 720 kilometer fra Blyth i Nord-England til vesle Kvilldal i Rogaland.

Det er ikke tilfeldig at utgangspunktet for kraftoverføringen til Storbritannia ble lagt her. Kvilldal, med sine rundt 80 innbyggere, er nemlig sentralt plassert i det norske arvesølvet, med sin beliggenhet nær Norges største vannkraftverk og landets største vannmagasiner.

Englandskabelen gikk i prøvedrift i oktober i fjor. I løpet av testfasen oppdaget eierne en feil på britisk side, og siden har kraftutvekslingen vært på 700 MW. Nå skal imidlertid alt være i orden igjen.

Mandag økte kapasiteten til 1050 MW, og utover våren skal kapasiteten økes videre til 1400 MW og full drift.

Se videointervju med Rødt-politiker Sofie Marhaug fra Kvilldal:

Les også: Regjeringen vil gå i dialog med EU og Storbritannia

Nesten utelukkende eksport

Kabelen fra Kvilldal til Blyth har stort sett kun gått for halv maskin siden oppstart, og har stort sett eksportert strøm fra Norge til Storbritannia.

Tall som Europower Energi refererer til for de siste 92 dagene av 2021, viser at Norge importerte strøm fra England i 47 av 2.208 timer i fjerde kvartal.

Med andre ord ble strømkabelen brukt til import i 2,1 prosent av tiden og eksport i 95,8 prosent av tiden. De resterende 46 timene ble det hverken importert eller eksportert strøm gjennom kabelen.

En rekke norske politikere og partier har gjennom høsten og vinteren bedt regjeringen om å ta kontakt med Storbritannia og EU. Norge må redusere eksporten av strøm når det er lite vann i magasinene, er kravet. Ekspertene mener at EU og Storbritannia vil fnyse av et slikt krav fra Norge.

Likevel sa olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) torsdag at Norge nå vil gå i dialog med landene vi har strømforbindelser til.

Sjelden har utenlandskabler vært så mye omtalt og så upopulære som nå. Mellomlandsforbindelse har en begrenset effekt på strømprisene, men de vil føre til høyere priser:

I konsesjonssøknadene for kablene til Tyskland og Storbritannia beregnet Statnett at prisene i gjennomsnitt ville øke med fire øre per KWh i 2020 og tre øre per KWh i 2030 på grunn av kablene. Påvirkningen på prisene i Sør-Norge nå er imidlertid større enn disse anslagene.

Les mer i denne artikkelen: Slik jobbet staten for nye strømkabler som ville gi dyrere strøm

Statnett tjente 4,2 milliarder kroner i fjor på utenlandskablene

Samtidig som kabelen fører til dyrere strøm i Norge over tid, vil overføringsinntektene som går til Statnett kunne føre til lavere nettleie.

I fjor tjente Statnett 5,3 milliarder kroner i flaskehalsinntekter, hvorav 4,2 milliarder kroner var inntekter fra utenlandskabler. Flaskehalsinntekter oppstår når det er prisforskjeller mellom Norge og landene som vi utveksler kraft med.

For januar 2022 alene tjente Statnett 1,4 milliarder kroner på flaskehalsinntektene. Aldri har Statnett tjent så mye i løpet av én måned. Disse inntektene blir brukt til å dekke utgifter som ellers ville vært dekket av nettleie fra forbrukerne.

Mener vi ikke trenger Englandskabelen

Fra stasjonen i Kvilldal slanger jordkabelen seg ned til Suldalsvatnet, hvor den blir koblet til en sjøkabel. Kabelen går under Suldalsvatnet og blir koblet til en konvensjonell tunnel og mikrotunneler ned til Hylsfjorden, hvor kabelen fortsetter ut mot Nordsjøen.

Sofie Marhaug (Rødt) er nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, og noterer flittig mens hun blir vist rundt på strømretterstasjonen i Kvilldal. Hun vil at Norge skal regulere strømeksporten strengere og reforhandle avtalene med EU og Storbritannia. Hun ønsker ikke at North Sea Link skal få for full kapasitet.

– Hvis vi ser på forsyningssikkerhet, har vi nå et potensial for å eksportere 80 TWh i året gjennom alle utenlandskabler. Det er om lag 50 prosent av normal kraftproduksjon i Norge, og vi vil jo aldri noensinne ha behov for å hverken importere eller eksportere så mye, sier Marhaug og fortsetter:

– Dette viser at vi ikke trenger North Sea Link, spesielt når den i praksis er en eksportkabel.

- La oss si at vi ikke hadde kraftutveksling mellom Norge og Storbritannia og Norge og EU. Kraftoverskuddet i Norge kommer til å krympe fra 15TWh til 3TWh i løpet av de neste fire årene hvis vi ikke legger opp til økt kraftproduksjon, ifølge Statnett. Hvor vil Rødt at ny kraftproduksjon i Norge skal komme fra?

– Vi vil først og fremst slutte å sløse med kraften. Vi ønsker ikke å elektrifisere sokkelen. Det mener vi er et rart grep, å grønnvaske norsk olje og gass - som fører til økte klimagassutslipp internasjonalt. Å bruke ren kraft som vi heller kunne brukt på grønn industri her hjemme, altså på fastlandet, er en bedre prioritering, sier Marhaug og fortsetter:

– Vi mener at det fortsatt er en del vi kan tjene på energieffektivisering. Stortinget har vedtatt 10 TWH i energieffektivisering i bygg, uten at vi har gjennomført det. Vi kan oppgradere eksisterende vannkraft og hente 7 TW der.

Les mer: NVE-sjefen ber nordmenn forberede seg på langvarig strømkrise