Et offentlig utvalg overleverer mandag formiddag den ferske justisministeren Monica Mæland (H)) forslag til ny inkassolov (se faktaramme lenger ned).
Bransjeorganisasjonen Virke mener endringene både svir for inkassobransjen, men også for de aller svakeste skyldnerne som trenger mest oppfølging.
Virke Inkasso representerer et flertall av inkassoselskapene i Norge. Forslagene til kutt i gebyrene betyr ifølge organisasjonen en usikker fremtid for inkassobransjen.
Les også: Bompenger - en halv million inkassokrav, selskapene håver inn
Dramatisk
− Arbeidsgruppen har gjort en grundig jobb med lovforslaget, som harmonerer bedre med tiden vi lever i og tar større hensyn til de som skylder penger. Utfordringen er at kuttene er så dramatiske at de truer bransjens fremtid, hevder leder av Virke Inkasso, Aleksander Nordahl, i en pressmelding mandag.
Justisminister Mæland sier ei en pressemelding at inkassoregelverket er modent for endring. Hun har ikke overraskende en annen tilnærming.
- Jeg vet at arbeidsgruppen har kommet med mange nyskapende forslag, som særlig styrker posisjonen til dem som skylder penger, sier Mæland i en pressemelding.
Den ferske justisministeren ser frem til å følge opp saken videre. Det vil imidlertid kunne ta noe tid før en helt ny lov og en ny forskrift trer i kraft. Derfor vil hun jobbe for å få satt ned salærene i det gjeldende regelverket raskt.
50 prosent reduksjon
Forslagene innebærer inntil 50 prosent reduksjon i inkassobyråenes inntekter. I tillegg kommer det en rekke økte krav til bransjen. Nordahl og Virke tror forslaget vil tvinge frem kutt i bemanningen i bransjen.
− Forslaget legger opp til et bedre forhold mellom ubetalte regninger og inkassogebyret.
- Vi i inkassobransjen stiller oss bak rapporten, men frykter at den vil ramme inkassobyråene så hardt at det blir mindre ressurser til å følge opp de som virkelig trenger det. Derfor ber vi nå om at forslaget sendes på høring og utredes grundig, sier Nordahl.
Ny inkassolov
En arbeidsgruppen ledet av Justis- og beredskapsdepartementet med representanter fra Forbrukerrådet, Finanstilsynet, Finans Norge og Virke Inkasso vil endre inkassoloven. Rapporten foreslår blant annet:
- En reduksjon i gebyrbelastningen til de som skylder penger og ikke gjør opp saken før den går til inkasso.
- En kraftig reduksjon i gebyrene til fordel for de som skylder penger. Bransjens inntekter kuttes opptil 50 prosent.
- Større krav til inkassobransjens aktiviteter og kommunikasjon med de som skylder penger.
Billigere bompengekrav
Arbeidsgruppen har i over ett år jobbet med endringer av dagens inkassolov fra 1989. Forslaget reduserer særlig gebyrene for forbrukere som gjør opp saken sin tidlig i inkassoløpet. I tillegg kan de som har småkrav fra eksempelvis ubetalte bompasseringer glede seg over lavere gebyrer.
Går forslagene igjennom, vil altså inntektene til inkassobransjen kuttes med opptil 50 prosent. Bransjen har ifølge Finanstilsynet et samlet overskudd på 16 prosent.
Arbeidsgruppen foreslår en ny salærmodell der det kan tas gebyr for ulike inkassotiltak, i stedet for dagens maksimalsatser, såkalt lett og tungt salær. Ifølge pressemeldingen fra Justisdepartementet vil den foreslåtte salærmodellen redusere inkassoforetakenes samlede inntekter med 30-35 prosent.
Les også: Pengeinnkreverne tjener milliarder, men nå kan det bli stopp for inkassogårdighet
Virke er likevel kritisk til endringene.
− Det er ikke vanskelig å skjønne at dette vil medføre nedskjæringer, tap av arbeidsplasser og konkurser. I ytterste konsekvens kan forslagene ramme så hardt at norske virksomheter vil bli mer forsiktige med å tilby forbrukere kjøp på kreditt, et system inkassobransjen er en viktig del av, hevder Nordahl i pressemeldingen.
Han mener likevel det var riktig å være med på utformingen av rapporten. Dagens 30 år gamle inkassolov trenger en modernisering. Nordahl sier Virke har strukket seg langt for å få til det de mener er et fremtidsrettet lovforslag.
Les også: Bomselskapet Fjellinjen håver inn på inkasso
Utgangspunktet er at nordmenn flest er flinke til å betale regningene sine i tide. Det er en høy tillit mellom forbrukerne og bedriftene.
- Det gjør at de aller fleste kan ta opp kortsiktig gjeld for å håndtere uforutsette utgifter i hverdagen. Nå må vi få visshet rundt konsekvensene av forslagene, sier Nordahl. Ingunn Foss i Høyre er derimot glad for det nye forslaget.
Veldig urettferdig
– Det kan være mange grunner til at folk ikke betaler i tide, men da må konsekvensene stå i stil til forglemmelsen. Jeg tror mange har opplevd gebyrene som veldig urettferdig, og jeg er glad for at utvalget foreslår det Høyre lenge har ment, sier Foss til NTB.
Arbeidsgruppen foreslår blant annet at det kun skal være lov med fire purringer og et samlet gebyr på 240 kroner, mot 700 kroner i dag. For et krav som betales etter den første betalingsoppfordringen, blir gebyret 70 kroner mot 350 kroner i dag. Det er en reduksjon på 80 prosent.
– Vi skal se nøye på utvalgets forslag til ny lov og sette i gang arbeidet slik at vi får endringer så raskt som mulig, sier Foss.