*Nettavisen* Økonomi.

Nå slår markedene kraftig tilbake: - Det ser skremmende positivt ut

ADVARER: Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB advarer mot at markedene kan ha tatt av litt for mye på optimisme for det som skal skje i 2021.

ADVARER: Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB advarer mot at markedene kan ha tatt av litt for mye på optimisme for det som skal skje i 2021. Foto: (Moment Studio)

Aksjemarkedene går til himmels og det norske rentemarkedet regner med en mye større økonomisk vekst fremover. Det ser kanskje litt for bra ut, advarer sjefstrateg.

08.06.20 22:34

Tre måneder etter at Solberg-regjeringen nesten stengte ned Norge kan vi konstatere at Oslo Børs er bare drøyt 10 prosent under tidligere rekordnoteringer. Og i USA er den teknologitunge Nasdaq-børsen på sitt høyeste nivå noensinne.

Hvordan er det mulig når økonomiene er i kraftig fall? Senest mandag fikk markedene melding om at den tyske industriproduksjonen trynet med nesten 18 prosent i april. Det er ekstremt.

- Det ser skremmende positivt ut, medgir sjefstrateg Erica Dalstø i SEB overfor Nettavisen Økonomi.

Les også: Arbeidsledigheten i USA trolig høyere enn rapportert

Kickstart

- Optimismen i markedene viser at temperaturen begynner å nærme seg sommeren. Siden oljeprisen bunnet ut i midten av mai aksjemarkedet steget kraftig. Mange økonomier har åpnet opp. Ved å «kickstarte» aktivitetene igjen har markedene begynt å prissette et mer V-formet scenario, fortsetter hun.

En V-forming gir uttrykk for et bratt fall med en påfølgende rask og kraftig oppgang. En slik utvikling har det norske aksjemarkedet fra februar og frem til i dag (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre. BRATT NED, KRAFTIG OPP: Hovedindeksen ved Oslo Børs stupte fra februar og til et godt stykke ut i mars, men har så hentet seg kraftig inn igjen.

BRATT NED, KRAFTIG OPP: Hovedindeksen ved Oslo Børs stupte fra februar og til et godt stykke ut i mars, men har så hentet seg kraftig inn igjen. Foto: (Infront)

Den høye temperaturen kan man også lese av gjennom en sterk oppgang i de lange norske statsrentene.

Les også: Nasdaq satte ny rekord

Rentene har økt kraftigst for lån med lengst løpetid. Effektive rente på den tiårige norske statsobligasjonen har økt fra 0,30 prosent i midten av mai til 0,79 prosent mandag.

- Lånene med lengst løpetid gjenspeiler utsiktene for vekst og inflasjon fremover. Lån med kortere løpetid reflekterer i mye større grad dagens styringsrente, og Norges Bank har vært tydelig på at rentene kommer til å bli lav veldig lenge, sier sjefstrategen.

Les også: Dyp økonomisk krise, men raskere bedring enn ventet

God stemning

- Hvorfor har de lange rentene steget såpass mye i løpet av så kort tid?
- Fordi markedene i større grad prissetter en raskere økonomisk gjeninnhenting. Risikostemningen der ute er god, som også gjenspeiles av at aksjemarkedet er veldig bra, svarer Dalstø.

- Er renteoppgangen egentlig godt nytt for de økonomiske utsiktene?
- Absolutt, det er godt nytt at markedene har tro på økonomien fremover. Men om rentebunnen er nådd, er for tidlig å si. Markedsoptimismen som gjenspeiler seg i høyere renter, reflekteres ikke til fulle i makrodata, advarer Dalstø.

Det vil si at overordnede økonomiske nøkkeltall ikke er så bra, snarere tvert imot.

Gjeninnhentingen av økonomiene skyldes også enda kraftigere krisepakker, blant annet i Tyskland. I USA og EU diskuteres det nye krisepakker, men disse pakkene skal finansieres. Landene sitter igjen med betraktelig mer statsgjeld.

V-form

Men med de korte rentene skjer det lite. Norges Bank har langt på vei antydet uendret styringsrente frem til 2023. Så lange prognoser opererer ikke Dalstø med, og det kan komme en raskere renteøkning enn ventet.

- Men sentralbankene vil være rimelig sikre på at pasientene er friske før de øker renten, symboliserer Dalstø om de rekordlave styringsrentene.

- Jeg tror at styringsrenten blir liggende på 0 prosent i hvert fall ut 2021. Men markedet begynner å prise inn en renteøkning i 2022. Det har vært overraskende sterke boligpristall, og kredittveksten kan seg opp, sier Dalstø.

Men selv om styringsrenten ikke endres, kan det bli en økning i pengemarkedsrentene - Nibor. Den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten ligger for tiden på ca. 0,30 prosent. Pengemarkedsrentene er viktige for hvilken rente du betaler på ditt flytende boliglån.

Les også: Storbank med laveste fastrente noensinne

Vanvittig med penger

- Nibor-rentene kan bli høyere i løpet av høsten, nå holdes de nede av vanvittig mye likviditet i markedet. Det skyldes at Norges Bank for tiden har ekstraordinære lån i markedet, som vil vedvare til i hvert fall august. I takt med at Norges Bank gjør endringer i lånerammene, kan disse lånene bli mindre attraktive, advarer Dalstø.

Boliglån med fast rente styres i stor grad av de såkalte swaprentene – byttelånsrentene. Rentene i dette markedet er prisen bankene må betale for å låne inn fast for 1 til 10 år fremover, for så å låne ut videre til kundene.

For tiden betaler bankene litt under 1 prosent for å låne inn i ti år fremover, 0,7 prosent for å låne i fem år. Men disse rentene har ikke steget like mye, omtrent halvparten for lån med ti års løpetid. Rentene på nye fastrentelån behøver derfor ikke stige så mye.

Les også: Her får du de laveste boliglånsrentene

Press

Dalstø peker på stabile pengemarkedsrenter og veldig mye kontanter i systemet som forklaringer til det. Dessuten gjenspeiler de norske statsrenter.

- Norges Bank har de seneste ukene utstedt 14 milliarder kroner i nye lån, og det har satt press på statsrentene, sier Dalstø. Med andre ord skyldes renteoppgangen både større tro på de økonomiske utsiktene fremover og økt tilbud av nye lån i markedet.

En rekke sentralbanker har kuttet styringsrenten til 0 prosent og kvier seg for å kutte til negativ rente, som Norges Bank. Dalstø sier at sentralbankenes hovedoppgave foruten å kjøpe obligasjoner, er å garantere lave finansieringskostnader lenge.

De tilfører derfor rentemarkedene enorme mengder med billige penger for å holde markedsrentene nede. Det bidrar også til likviditetsdrevet oppgang i aksjemarkedene, som øker faren for en nedtur hvis den økonomiske oppgangen uteblir.

Stor usikkerhet

- Det er fortsatt veldig stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen, selv om global stemningsindikatorer har begynt å stige. Men vi ser ikke tegn på at aktivitetene tar seg opp like raskt og til nivåer markedet dom markedene har begynt å prissette.

- Risikoen er til stede for at det etter hvert kommer en skuffelse, og vi kan ikke utelukke en andre runde av smittespredning, selv om denne risikoen er mye mindre nå enn for en måned siden.

På den andre siden er det frem mot høsten fare for en økt spenning mellom USA og Kino med risiko for en ny handelskrig.

Rente- og aksjemarkedene er forventningsmarkeder som priser inn den økonomiske utviklingen i god stund før utviklingen faktisk inntreffer.

Tapt år

- For aksjemarkedet er 2020 et tapt år, noe det bare ser bort fra. Aksjemarkedet vet at det kommer et stort fall i verdiskapingen og veksten i år. Det eneste som betyr noe for aksjemarkedene, er utsiktene for neste år, der de priser inn en kraftig vekst neste år.

- Men risikoen er der for at markedene løper litt for fort og er litt for optimistiske. Med bakgrunn i det vil jeg ikke utelukke en justering, sier Dalstø.

USA og dollar sees på som en trygg havn i urolige tider, Norge og norske kroner det motsatte. Kronen svekket seg derfor kraftig da koronakrisen herjet som verst i markedene. Men de seneste ukene har markedsstemningen snudd. Den norske kronen har styrket seg kraftig (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre. NESTEN LIKE STERK: Kronen er nå bare 1,6 prosent svakere mot dollar enn ved årsskiftet og noteres nå til nivå 9,30 i markedet.

NESTEN LIKE STERK: Kronen er nå bare 1,6 prosent svakere mot dollar enn ved årsskiftet og noteres nå til nivå 9,30 i markedet. Foto: (Infront)

Normal appetitt

- Kronen har styrket seg spesielt mot dollaren, som begynner å slite. Det er blitt en mer normal risikoappetitt i markedet, dollaren har ikke lenger rentefordelen som tidligere, og i tillegg sliter USA med vanvittige underskudd, sier sjefstrategen.

Kronestyrkingen henger også sammen med at oljeprisen har bunnet ut og noteres nå til et stykke over 40 dollar i markedet. Sammenhengen mellom utviklingen i kronekursen og oljeprisen er ifølge Dalstø «usedvanlig sterk».

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.