*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

Nå trenger vi ordentlige nyheter, ikke tull og tøys

Oslo 20180302. Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no.

Resett-redaktør Helge Lurås har søkt statsstøtte som trossamfunn. Men for å få støtte som livssynssamfunn må du være et livssynssamfunn. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

I går kunne Nettavisen fortelle at Resett-redaktør Helge Lurås har fått avslag på søknaden om statsstøtte til et «trossamfunn» han har kalt Ytringsfrihetsforbundet.

Det kunne sett ut som en litt for tidlig aprilspøk, men er det ikke:

I fullt alvor sendte Lurås for vel et år siden en søknad til Fylkesmannen for å få godkjent sin nystiftede organisasjon som tros- eller livsynssamfunn på linje med Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund.

HER ER SAKEN: Resett-redaktør Helge Lurås får blankt avslag på søknad

Med 8-900 medlemmer kunne statsstøtten fort gitt ham nærmere en million kroner i statsstøtte i året.

Heldigvis har fylkesmennene lang erfaring med satirikere og humorister som har forsøkt seg på liknende tidligere:

Mest kjent er The Church of the Flying Spathetti Monster, eller på norsk Det Hellige Flygende Spaghettimonsterets Kirke, som forsikret i en søknad at de har både «bønner og ritualer som dåp og ekteskapsinngåelse, samt flere pastarelaterte dagligdagse ritualer».

Les også Erik Stephansen: Det er det å IKKE stille spørsmål ved klimasannhetene som er uvitenskapelig

Så har vi hatt De tiltrekkendes forsamling, som ser på magnetismen som universets urkraft, der medlemmene - kalt magnetene - ser på Magne som verdens skaper.

Og vi har Den hattolske kirke (ja, de har veldig flotte hatter), Juledommen, The Church of the Holy Albatross, United Church of Bacon - og mange flere.

Som alle disse fikk også Ytringsfrihetsforbundet avslag. Ifølge Fylkesmannen i Viken fordi de slett ikke framstår som noe tros- eller livssynsamfunn.

«Det presiseres tvert imot at forbundet er åpent for alle, uansett hvilket tros- eller livssyn de representerer», skriver saksbehandleren lakonisk.

Nå tviler jeg ikke på at Resett-redaktør Helge Lurås vil bruke avslaget for alt det er verdt.

I søknaden heter det blant annet at forbundet skal kjempe mot totalitære tendenser og politisk korrekthet i det norske samfunnet, og være et samlingspunkt for alle som ikke er komfortabel med den «sannhetsundertrykkende tendens i media og blant myndigheter.»

(Svar gjerne på målingen før du leser videre)

I denne store konspirasjonsteorien passer selvsagt avslaget perfekt. Igjen blir de undertrykt. På samme måte som de gjentatte avslagene fra Norsk Redaktørforening er selve «beviset» på at Resett holdes utenfor det gode selskap.

Virkeligheten er mye enklere:

For å få støtte som livssynssamfunn må du være et livssynssamfunn. For å bli medlem i foreningen av medier som følger Vær Varsom-plakaten, må du være et medium som følger Vær Varsom-plakaten.

Jeg tror det norske folk i dag er sjeleglad for at vi i Norge har solide nyhetsmedier som hver eneste dag forteller åpent det vi vet om utviklingen av for eksempel korona-epidemien. Og at vi har byråkrater og politikere i alle partier som gjør det samme.

LES OGSÅ: Enda et tegn på at det går rett vei: - Et markant fall

Det betyr ikke at politikerne ikke feiler. Og det betyr ikke at det ikke står feil i avisene. Tvert om, så vrimler det av småfeil og unøyaktigheter i mediene. Det er fordi vi er mennesker, som gjør feil. Eller fordi vi har misforstått noe, som blir rettet opp senere.

Det hender til og med at vi holder tilbake ting. Store ting. Alvorlige ting.

Men det er, såvidt jeg kjenner de mediene jeg har jobbet i, fordi vi må sjekke det først. Fordi det på sosiale medier og useriøse nettsteder vrimler av historier som så viser seg ikke å være sanne.

Dermed klarer vi å advare mot vandrehistorier som for eksempel i Iran, der 300 mennesker er døde fordi de trodde metanol var efffektivt mot korona.

Derfor vet også de fleste nordmenn at bønner ikke hjelper mot smitte, og vi unngår situasjoner som i Israel, der ultraortodokse jøder ligger på smittetoppen fordi de nekter å rette seg etter verdslige lover.

For nå trenger vi fakta og ordentlige nyheter, ikke tull og tøys.

Det kan godt hende at Helge Lurås og vennene hans føler seg som et trossamfunn. I slike samfunn er ofte selve grunnlaget for troen at det bare er de som kjenner sannheten, at alle er mot dem, at de ikke slipper til med budskapet sitt.

Min erfaring er motsatt:

Bare her i Nettavisen har vi flere skribenter som er kritiske til islam, og som advarer mot konsekvensene mot for høy innvandring - som jo også er kjernebudskapet til Lurås.

Og såvidt jeg kan se klarer Helge Lurås å drifte sitt eget nettsted Resett med både annonser og støttebeløp fra leserne. Vennene i Human Rights Service får til og med statsstøtte, og konkurrenten Hans Rustad i document.no har oppnådd medlemskap i Norsk Redaktørforening.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Ikke fordi norske redaktører er spesielt enige eller uenige med ham - men fordi han følger medlemskritieriene. Det kan Helge Lurås også forsøke, om han vil.

Men for å bli tatt seriøst, må man være seriøs.

Et godt sted å begynne er å trekke tilbake anken til Fylkesmannen. For symptomatisk nok har Ytringsfrihetsforbundet allerede anket avslaget på den tullete søknaden, slik at Fylkesmannen må kaste bort enda mer saksbehandlingstid.

De fleste kan se at trossamfunns-søknaden bare er et kreativt forsøk på å skaffe seg penger, og det er her det er fristende å sitere min forlengst avdøde bestemor:

- Ånei, du. Den må du lenger ut på landet med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag