*Nettavisen* Økonomi.

Næring i vekst: - Vi vil trenge 3.000 arbeidsplasser i løpet av få år

Havvind-ekspert Frank Emil Moen er daglig leder i Energy Innovation. Han spår mange nye arbeidsplasser innen havvind de kommende årene. Foto: Magnus Ekeli Mullis/Stockphoto

Da marinbiologen Frank Emil Moen så potensialet i havvind, startet han å bygge en utdanning for vindteknikere. - Vi har gode forutsetninger, men dårlig tid.

26.03.19 13:02

Offshore vind - eller havvind - ligger an til å vokse kraftig i Europa, ifølge Det Internasjonale Energibyrået. Bare i 2018 ble 15 nye havvindparker åpnet. Vindkraft-ekspert Frank Emil Moen maner Norge og leverandørindustrien til å henge med dersom vi skal høste fruktene av det som kan bli et nytt industrieventyr.

- I det internasjonale markedet i Nordsjøen anslås det et behov for cirka 3.000 teknikere i løpet av få år. Og da snakker jeg bare hva gjelder prosjekter hvor det er tatt finansieringsbeslutninger, sier Moen.

Han er daglig leder i Egersund-baserte Energy Innovation, som blant flere aktiviteter driver bistand i forretningsutvikling og innovasjonsarbeid innen energi- og miljøteknologi. Som marinbiolog og avdelingsleder ved Dalane videregående skole var han fascinert over potensialet i havvind, og skapte landets første og eneste utdanningen for vindteknikere.

- Per i dag finnes det ikke så mange vindteknikere, men ut ifra det som bygges ut og som skal komme på plass før 2021, er det behov for cirka 350 nye ansatte på land, sier Moen.

27.000 arbeidsplasser

For der vindkraftutbygginger for tiden er preget av konflikt, har offshore vind de siste årene blitt større og større ettersom prisene har rast og konkurransen har tilspisset seg. De siste årene har for eksempel turbinaktører fra Kina tatt større plass på markedet.

- Generelt har Europa et stort underskudd av fornybar energi, og mange satser stort på vindkraft og solenergi. Vindkraft er akkurat nå det billigste alternativer hvis du skal bygge ut ny kraft. Billigere enn kull, kjernekraft, gasskraft og ny vannkraft. Sistnevnte er billig å drive, men dyrt å bygge ut, sier vindkraft-ekspert Moen.

Det er flere grunner til at prisene har gått ned de siste årene, blant annet at turbinene har blitt større og større.

- Vi har sett en voldsom skalering på få år, nesten en tredobling. I tillegg har leverandørkjedene funnet smartere og mer effektive løsninger, noe som gjør at produksjonen har blitt billigere og raskere enn først antatt. Vindkraft har fått mye subsidier i land som Tyskland og Storbritannia, som er desperate etter alternative energikilder, sier Moen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Høsten 2018 utredet Equinor mulighetene for å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med strøm fra flytende havvind. Prosjektet heter Hywind Tampen. Bildet er en illustrasjon av hvordan Hywind Tampen-prosjektet kan bli seende ut. Dimensjoner og avstander er ikke realistiske. Foto: (Illustrasjon: Equinor)

Storbritannia la nylig fram ambisiøse planer for havvind. Innen 2030 skal en tredjedel av landets strøm komme fra havvind, dersom landet når målene sine. Om elleve år vil det være 27.000 arbeidsplasser i næringen, tre ganger dagens antall. Britene ønsker en økt kapasitet fra dagens 8.000 megawatt til 30.000 megawatt innen 2030.

- Overgangen til en renere, grønnere økonomi i vår moderne industristrategi er en av vår tids største økonomiske muligheter, sa Claire Perry, minister for energi og grønn vekst, i en pressemelding 6. mars.

Vindkraft-ekspert Moen er ikke overrasket over at britene satser tungt på havvind.

- De bygger større enn de selv trodde for bare noen få år siden, fordi de sliter med alternativene. Kull må erstattes med noe, og offshore vind og solenergi er de mest lavthengende fruktene. Energimengden til havs er nesten ubegrenset. Når det i tillegg blir billigere og billigere å bygge ut, sier det seg selv at det vil satses mye på offshore vind fremover, sier Moen.

Trenger 80.000 årsverk i Norge

Energy Innovation-sjefen peker på kompetanse blant norske oljeleverandører som én av grunnene til at han tror på at Norge kan etablere et sterkt norsk havvindmarked. Men næringen har dårlig tid, og bedriftene må omstille seg raskt om Norge skal henge med.

- Norge er først og best på flytende vind, til tross for at vi ikke har et hjemmemarked. Det er et fortrinn vi må klare å beholde. Vi har de beste forutsetningene for å levere konkurransedyktige leveranser og støttetjenester innen både installasjon, logistikk og drift- og vedlikehold gjennom erfaringene vi har fra olje- og gassindustrien, sier Moen.

Mens bunnfast havvind betyr at vindturbinene festes til havbunnen, kaller man det 'flytende havvind' når vindturbinene settes oppå flytende konstruksjoner. Med sistnevnte kan man sette vindturbiner på langt dypere vann og lengre unna land.

Moen får støtte av Stefan Heggelund (H), medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Heggelund peker på at produksjon av strøm fra havvind femdoblet seg mellom 2010 og 2015, og at 500 milliarder kroner skal investeres i markedet fram mot 2030.

- Å satse på havvind åpner opp store muligheter for norsk industri, og vi er godt posisjonert til å bruke kompetansen fra oljeindustrien videre i offshore vind, sier Heggelund, og legger til:

- Å ikke hoppe på dette toget, med de forutsetningen og kompetansen vi har, låter ufornuftig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Equinor har bygget ut og driver de britiske vindparkene Dudgeon og Sheringham Shoal (bildet). Selskapet driver også testparken Hywind Skottland. Foto: (NTB scanpix)

Offshore vind kan både være en driver for å fase ut fossil energi, samtidig som industrien vil skape mange arbeidsplasser, ifølge Moen.

- Multiconsults beregninger er at vi trenger 80.000 årsverk knyttet til havvind de neste 25 årene på Utsirahøyden (NVE-rapporten 'Verdiskaping og sysselsetting' fra 2012, journ.anm). Det er for en vindpark med en installert effekt på 1.000 megawatt. Drift og vedlikehold kommer til å generere mange arbeidsplasser. Det kommer til å bli mer og mer behov for ansatte med elektrokompetanse i samfunnet, sier Moen.

Blant selskapene som investerer tungt i havvindprosjekter akkurat nå er Equinor og danske Ørsted.

Høyre vedtok støtte til havvind i utviklingsland

Tidligere denne måneden lanserte Verdensbanken en ny satsing for utvikling av havvind i utviklingsland. Banken ønsker å hjelpe vekstøkonomier med teknisk bistand og vurderinger av enkelte lands potensiale for havvind. Verdensbanken listet opp Brasil, Indonesia, India, Filipinene, Sør-Afrika, Sri-Lanka og Vietnam som land med store havvindressurser.

På landsmøtet forrige helg vedtok Høyre å støtte Verdensbankens program for å sette voksende økonomier i stand til å komme i gang med havvind. Det var Stefan Heggelund som fremmet forslaget.

- Vi er en energinasjon og et av verdens rikeste land. Norge har ambisjoner om å fase ut kull, og da er det naturlig å støtte opp om et slikt prosjekt, sier Heggelund.

Klikk på bildet for å forstørre.

Stefan Heggelund (H) fremmet på helgens landsmøte et forslag om å støtte Verdensbanken havvind-initiativ for å hjelpe utviklingsland. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Miljøorganisasjonen Zero la også merke til Høyres vedtak.

- Det er svært bra at Høyre nå både vil satse sterkere på å bygge ut offshore fornybar energiproduksjon i Norge og vil legge til rette for å sette fart i dette markedet i vekstøkonomier. Havvind kan spille en nøkkelrolle i noen av landene med sterkest planlagt vekst i kullkraftverk, og Norge har store muligheter til å bygge en framtidsrettet næring samtidig som vi gir avgjørende bidrag for å stanse klimaendringene, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Zero.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.