En av de store symboltunge sakene i statsbudsjettet som Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum la frem i forrige uke, var at bilistene i stor grad skulle skjermes for økt CO2-avgift på bensin og diesel.

Les også: Har lagt klima-felle for Vedum: Avgiften økes kraftig

Det er ventet at denne avgiften vil bli en av de store stridstemaene i forhandlingene med SV de neste dagene. De foreslår å øke avgiftene på både diesel og bensin. Bakgrunnen er at Norge skal halvere utslippene i løpet av bare åtte år.

NAF mener avgiftsøkning ikke er nødvendig

Men i nye beregninger som NAF har gjennomført, konkluderer de med at økt avgift på bensin og drivstoff ikke er nødvendig for å nå Norges klimamål. Årsaken er ifølge organisasjonen at andre tiltak som treffer bilistene er nok til å få ned utslippene.

• Utskifting av kjøretøyparken med stadig flere elbiler: 46 prosent kutt
• Endret kjøremønster på gjenværende biler (eldre biler kjøres mindre enn nye biler): 55 prosent kutt totalt
• Innblanding av biodrivstoff på 15,5 prosent (dagens nivå): 62 prosent kutt totalt
• Innblanding av biodrivstoff på 26 prosent: 66 prosent kutt totalt

Les også: For en måned siden bestilte Ove elbil. Nå får han skattesmell på 20-25.000 kroner i året

Den klart viktigste årsaken er at Norge har vedtatt at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler - og da i praksis elbiler. NAF viser til beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØO) som anslår at hele 60 prosent av bilparken i Norge i 2030 vil være elbiler hvis dette blir en realitet.

- I 2030 vil det kjøres drøyt 10.000 millioner personbilkilometer med biler med bensin- og dieselmotor. I 2020 ble det til sammenlikning kjørt 34.000 millioner personbilkilometer, hvorav 4200 var elektrisk og 27.600 var bensin eller diesel, skriver NAF i et notat.

- Det betyr at antall kjørte kilometer med bensin- og dieselbil inkludert ladbar hybrid i 2030 vil være om lag 45 prosent av nivået i 1990. Det er en reduksjon i kjørte «fossil»-kilometer på 55 prosent, skriver NAF.

De påpeker at utslippene i realiteten vil reduseres enda mer, fordi en moderne dieselbil har et langt lavere utslipp enn en moderne dieselbil i 1990.

Les også: Regjeringen har vedtatt klimapolitikk uten å vite noe om kostnaden: - Har ikke noe valg

Biodrivstoff kommer på toppen

I tillegg til at elbilandelen vil bli mye høyere, er det en annen joker i bildet: Innblanding av biodrivstoff.

- I dag er innblandingskravet til veitrafikk på 15,5 prosent av hver solgt liter drivstoff. Det betyr at mellom hver sjette og hver sjuende liter drivstoff som selges er biodrivstoff, skriver NAF.

I tillegg har den nye regjeringen vært klar på at de ønsker å øke bruken av biodrivstoff:

- Om man forutsetter en innblanding på 25 prosent i 2030, som er et forsiktig anslag, vil det bety at hver fjerde liter drivstoff som selges vil være nullutslipp. I 1990 var andelen null, sier de.

NAF: - En bombe

Thor Egil Braadland er ansvarlig for myndighetskontakt i NAF. Han mener disse tallene viser at økte drivstoffavgifter bare er en ekstraregning:

- Det er unødvendig å øke drivstoffavgiftene for at personbilen skal nå klimamålene. Dette vil kun være å sende en unødvendig ekstraregning til alle som ikke har mulighet til å gå over til elektrisk ennå. NAF mener disse beregningene er en bombe under budsjettforhandlingene. Det er ikke nødvendig å øke avgiftene på bensin og diesel for å nå klimamålene. Dette blir kun for å ta inn enda flere penger fra bilistene, sier han til Nettavisen.

Les også: Bensinprisen nærmer seg 20 kroner – derfor skyter prisene nå i været

- Hvis de rødgrønne partiene er opptatt av et rettferdig grønt skifte er det mye bedre å opprettholde elbilfordelene, fram til folk flest har byttet ut bensin- eller dieselbilen sin med en elbil, framfor å øke avgiftene på drivstoff.

Han er klar på at innsatsen må settes inn på et annet sted enn personbilene:

- Personbilen kommer til å nå klimamålene i 2030, fordi vi som har bil er med på det grønne skiftet. Det er omtrent ingen sektor hvor det grønne skiftet går så fort som for personbilene. Vi er lei av at politikerne igjen ber bilistene om å plukke opp regninga for alle de som ikke klarer målene. De siste 30 årene har utslippene fra tungtransporten nesten doblet seg. Vi forstår at utslippene fra samferdsel må ned, men politikerne må snart tørre å bjeffe opp riktig tre, sier han.

NAF mener at man i stedet må fokusere på de delene av transportsektoren som ikke har lykkes like godt. Fra 1990 og frem til 2020 økte blant annet utslippene fra tunge kjøretøy med rundt 75 prosent.

Zero: - Ikke sikkert 66 prosent er nok

Fagsjef Stig Schjølset i Zero kjøper ikke umiddelbart argumentet med at bilistene har gjort sitt:

- Jeg har ikke fått regnet på disse tallene, men hvis vi forutsetter at de er riktige: Det er ikke sikkert at 66 prosent kutt for personbilene er nok for å nå 55 prosent i hele økonomien, sier han til Nettavisen.

- Skal man komme til 55 prosent, må noen sektorer kutte betydelig mer, fordi det er vanskeligere å kutte i andre. Det er for eksempel ikke sikkert at man kommer så langt på tungtransporten. Foreløpig er det begrenset med hvilke modeller som er tilgjengelig, og selv om det forhåpentligvis vil endre seg mye innen 2030, påpeker han.

Les også: NAF: - Myter om elbiler på vinteren lever i beste velgående