At barer og serveringssteder i Norge har slitt gjennom koronapandemien, er ingen hemmelighet. Det samme har reiselivet og eventbransjen.

For å bøte på konsekvensene av skjenkestopp, stengte grenser og avstandskrav, delte Stortinget ut til sammen 850 millioner kroner i midler til omstilling og kompetanseheving for næringene.

Innovasjon Norge bekrefter til Nettavisen at 300 millioner kroner fra denne potten aldri nådde bedriftene. Les Innovasjon Norges forklaring lengre nede i saken.

Mener ordningen traff dårlig

Marius Heitmann (29) er daglig leder og eier av Fresh restaurant og bar i Hammerfest. Han ønsket i utgangspunktet å søke om støtte fra Innovasjon Norge til å sende ansatte på kurs hos de beste i bransjen. Men dokumentasjonsbyrden ble for stor for bareieren.

– Det var en helt hinsides søknadsprosess som det rett og slett ikke var tid til, samtidig som vi kjempet for å få endene til å møtes, sier Heitmann.

– Hva var det som var så krevende?

– Det var en så stor jobb at det ikke var verdt det for vår del. Vi måtte engasjert en regnskapsfører, og det var utrolig mye som skulle dokumenteres og innhentes av informasjon. Det var nesten på det nivået at vi måtte fremlegge fødselsattesten til de ansatte for å bevise at de faktisk jobbet her. Tanken var sikkert god, men det fungerte ikke i praksis.

Han får støtte fra bartender og fagskolelærer Steinar Jensen. Få kjenner så mange bartendere som Jensen, etter å ha lært opp ansatte i serveringsbransjen i over 20 år. Jensen sier det er flere grunner til at mange i den kriseherjede bransjen ikke søkte om støtte:

  • Søknadsprosessen var for komplisert
  • Mange ansatte som trengte kurs og kompetanseheving sluttet
  • Da gjenåpningen var et faktum var mange så travle med å ta igjen tapt omsetning at det ikke ble tid eller ressurser til kurs.

– Dette er en bransje som ikke er så byråkratisk av seg, og der mange ikke har kapasitet eller kompetanse til å søke. Det er synd. I tillegg opplevde vi en masseflukt fra bransjen, og de som ble værende hadde hendene fulle da landet åpnet opp igjen.

Innovasjon Norge opplyser til Nettavisen at de resterende pengene - 300 millioner kroner - nå tilbakeføres til statskassa. Jensen reagerer på at pengene ikke vil bli brukt til det de var bevilget til, og minner om at bransjen fortsatt trenger tid og midler til omstilling og kompetanseheving.

– Mange som jobber i bransjen opplever ikke mestringsfølelse, og trives derfor ikke så godt som de kunne gjort. Mange kjenner på en stressfølelse på jobb, der de må lære samtidig som de jobber i et rasende tempo. Det forsterker bransjens største problem, nemlig gjennomtrekk. Når flere er kompetente, vil flere fortsette å jobbe i restaurant- og barbransjen, sier Jensen.

Bartenderen mener politikerne hadde fått mye igjen for å heller bevilge 100 millioner kroner årlig i en periode på tre år, slik at bedriftene kunne planlegge for fremtiden.

Les mer: Fikk sjokk da hun så hva Hafslund gjorde: – Det er regelrett svindel

Innovasjon Norge: – Klare begrensninger

Audun Pettersen, fungerende reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, skriver i en e-post til Nettavisen Økonomi at pengene som Stortinget stilte til disposisjon ikke var en rettighetsbasert løsning, i motsetning til den mer generelle kompensasjonsordningen.

Nærings- og fiskeridepartementet la frem klare retningslinjer for hva midlene skulle bli brukt til: Ekstraordinære smitteverntiltak, grønn omstilling og kvalitetsheving, digitalisering og omstilling til andre næringer.

– Det er dermed klare begrensninger i hvilke aktiviteter vi kunne støtte og hvilke kostnader bedriftene kunne få støtte til, sier Pettersen.

Reiselivsdirektøren lister opp en rekke faktorer som kan ha bidratt til at pengene Stortinget delte ut ikke ble brukt opp:

  • Til nye prosjekter var det begrensninger i hvor stor andel av kostnadene som kunne være relatert til investeringer. Driftskostnadene kunne ikke inngå i prosjektet. Og prosjektet kunne ikke vare lenger enn til juni 2022.
  • Bedriftene måtte stille med minst 20 prosent egenfinansiering. Innovasjon Norge kunne maksimalt gi 80 prosent i prosjektstøtte til små- og mellomstore bedrifter og 70 prosent til store bedrifter.
    Vi har opplevd at dette var krevende for mange i målgruppen, etter lang tid med nedstenging og dårlig likviditet, sier Pettersen.
  • En del bedrifter hadde rett og slett ikke riktig næringskode, eller kunne ikke dokumentere et inntektsfall på mer enn 30 prosent.

– At bedriftene opplevde oss som komplisert, må vi bare beklage, sier reiselivsdirektør Pettersen.

Han understreker at Innovasjon Norge har forsøkt å være mest mulig tilgjengelig for kundene for å sparre om prosjekter og søknadsprosess.

Les mer: Ap-ministeren lovet lokale arbeidsplasser: Ansatte nesten bare svensker