*Nettavisen* Økonomi.

Når butikken er konkurs: Bare én betalingsmetode gir rett til å få igjen pengene

HEV KJØPET I BANKEN: - Send en skriftlig klage med begrunnelse - dette kan tas videre til Finansklagenemnda hvis du ikke blir enig med kredittyteren, sier Tonje Hovde Skjelbostad i advokatfirmaet Legalis.

HEV KJØPET I BANKEN: - Send en skriftlig klage med begrunnelse - dette kan tas videre til Finansklagenemnda hvis du ikke blir enig med kredittyteren, sier Tonje Hovde Skjelbostad i advokatfirmaet Legalis. Foto: Nettavisen / Legalis

Hvordan du har betalt avgjør om du kan få igjen pengene.

Da Garderobemannen gikk konkurs for et par uker siden, var det mange som satt med bestillinger de hadde betalt for. For mange vil pengene de har bestilt varer og tjenester for fra bedrifter som går konkurs være tapt:

- Folk aner ikke hvor risikabelt det kan være med forhåndsbetaling, sier Tonje Hovde Skjelbostad, advokatfullmektig i advokatfirmaet Legalis og ekspert på konkursrett.

Nå er Norwegian reddet fra konkurs, men at du har betalt for noe du ikke har fått ennå og at du ikke mottar tjenesten eller varen du har kjøpt, er mer sannsynlig enn før. Selv med tiltakspakker, avdragsfrihet og økt kreditt sliter mange bedrifter.

DNB melder om en økning av henvendelser fra kunder hos selskapene som har gått konkurs.

- Vi forventer at denne trenden vil fortsette fremover, sier Vidar Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

Les også: Ekspertens klare oppfordring: Styr unna disse tre forsikringene

Kortet gir lovvern

Har du bestilt varer eller tjenester av en butikk som er gått konkurs, er det surt, men likevel ikke sikkert at pengene er tapt. Men du har en jobb å gjøre. Først må du sende en epost til bobestyrer med et krav med begrunnelse.

- Utgangspunktet er at kravet må meldes til boet først. Det kommer man som regel ikke langt med, sier Skjelbostad.

Når du så får bekreftet at boet ikke har noe å tilby, er det betalingsmetoden som avgjør hva du har krav på. Forbruker-eksperter har gjentatte ganger anbefalt at man bruker kredittkort til nettkjøp. Konkurs er en av grunnene til det:

- Har du betalt med kredittkort, har du et lovvern etter finansavtaleloven - du må altså rette krav mot boet først og dokumentere dette. Men når du har betalt med kort for en vare du ikke har fått levert, skal kredittyter ta ansvaret, sier Skjelbostad.

Les også: Slik påvirker koronaviruset din lommebok

- Ingen reklamasjonsrett

Dine rettigheter til å få igjen det du har betalt, for eksempel for et kleskjøp eller en flybillett, beror på hvordan du har betalt:

- Kjøp foretatt med bax-delen i kortet (den delen som ikke er kreditt, red. anm) og betaling med faktura eller bankoverføring, gir ingen reklamasjonsrett i kortregelverket eller til banken for øvrig. I disse tilfeller må kunden rette kravet mot konkursboet, sier Dalsbø i DNB.

En vanlig bankoverføring har ingen forsinkelse før kunden har fått pengene, og det er grunnen til at betalingsmetoden er mindre sikker. En utbredt girobetalingsform er Klarna, som gir kunden en forsinket betalingsfrist. Dette gjør betalingen litt sikrere, siden man kan utsette betalingen til varen er mottatt.

Dalsbø anbefaler likevel at man alltid bruker kredittkortet ved nettkjøp, og særlig flybilletter, hvor det for tiden er mye usikkerhet og mange konkurser.

Les også: Har 45 milliarder på bok - kundene kan vente lenge på refusjon

- Send skriftlig klage

Kjøp med Visa eller Mastercard gir reklamasjonsrett via betalingsnettverket. Visa er like sikkert som Mastercard, men du må forsikre deg om at det er kredittdelen av kortet som benyttes, opplyser Dalsbø. Som regel skjer det automatisk, men får du valget mellom debit/kreditt, er det da viktig å velge kreditt, understreker han.

- Dersom banken ikke oppnår refusjon via Visa/MC, vil det være Finansavtaleloven og avtalevilkårene i kortet som vil være førende for utfallet av saken, opplyser Dalsbø.

Det du gjør da som kunde, er å melde inn saken som en vanlig reklamasjon:

- Send en skriftlig klage med begrunnelse - dette kan tas videre til Finansklagenemnda hvis du ikke blir enig med kredittyteren, sier Skjelbostad.

Kjøp på nett med Vipps gir samme sikkerhet som kjøp med fysiske kort, forsikrer kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps. Forutsetningen er at det er en kredittdel i kortet (Visa/Mastercard) som er knyttet til Vipps-appen - du kan også velge flere kort å bytte mellom i Vipps-appen.

Les også: Mange bank-kunder får mindre rentekutt: Det gjelder særlig i én bank

Får mange henvendelser

Bankene får inn et økende antall slike saker relatert til konkurser, men i utgangspunktet skal det ikke ta så lang tid å få refundert pengene, opplyser Dalsbø:

- Når det gjelder behandlingstid, startes normalt saken i løpet av tre virkedager, og det reklamerte beløpet blir som oftest midlertidig refundert når behandlingen starter.

Det kan gå litt tid før saken er endelig ferdigbehandlet, fordi behandlingstiden hos Visa/Mastercard varierer og kan ta opptil 60 dager. Kortholderen holdes ifølge Dalsbø løpende underrettet, og status på saken kan følges i nettbanken.

DNB har satt av store ressurser til å håndtere kundesaker og skal i utgangspunktet ha god kapasitet til å håndtere inngående reklamasjoner, forteller Dalsbø.

- Men ved ekstraordinær pågang kan noe ekstra behandlingstid påregnes. Vi opplever at kundene våre har forståelse for dette i denne ekstraordinære situasjon vi alle befinner oss i.

En liten mulighet

Hvis du ikke betalt med kort, og bedriften har gått konkurs, kan separatistretten være en mulighet, forteller Skjelbostad. Dette er eiendomsretten til det du har kjøpt, for eksempel en ferdiglaget garderobe.

- Du må da vise til en beskjed om at varen er sendt, eller lignende som viser at du eier varen og kan dokumentere kjøpet, sier konkurseksperten.

Retten gjelder en bestemt vare i et konkursbo på grunnlag av eiendomsretten til varen. Utgangspunktet er at man først eier varen når den er levert, selv om du har betalt hele eller deler av den.

- Men ved tilvirkningskjøp kan man hevde at man blir eier av varen når man har forskuddsbetalt og at man derfor vil ha rett til å få den utlevert. Her vil jeg understreke "kan hevde", for etter det jeg kan se er det ikke noe entydig praksis på det, sier Skjelbostad.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag