Gå til sidens hovedinnhold

Når lederrollen endrer seg i rekordfart

Hodejeger varsler store endringer i arbeidslivet: - Blir garantert en kalddusj.

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Utviklingen har pågått lenge, men pandemien er sjokket som endrer lederrollen for alltid. Skal du lykkes bør du se til Erna heller enn Donald.

Både ledere og medarbeidere kjenner det på kroppen. Mye har endret seg. Vi har kommet litt nærere, samtidig som vi har blitt fjernere, og vi er alle litt slitne.

Les også: Korona vil forandre måten vi jobber på for alltid

Vaksiner er heldigvis utviklet og rulles ut. Forrige uke kom helseminister Bent Høie med beskjed om at de første vaksinedosene vil tilbys allerede på nyåret. Om vi er heldige kan vi før sommeren møte kolleger, konkurrenter og samarbeidspartnere igjen på kontorer og konferanser.

Skattelistene

Se topplisten i din kommune her

Men den som skulle tro at arbeidslivet går tilbake til slik det var før, kan jeg garantere vil få seg en kalddusj.

Starten på noe større

Ledere kan føle hva de vil om saken, men de endringene pandemien har skapt i arbeidslivet er bare starten på noe større. En større endring som var i gang før pandemien. Og om noen år vil vi se oss tilbake og skjønne at korona skapte et veiskille i arbeidslivet. Et før og etter. Ledere kan velge å lytte til «the Wind of Change», eller fortsette å trave til egen dur.

Som du sikkert mistenkte, foreslår jeg at du velger endring!

Her kan du lese flere innlegg av Trine Larsen.

Det nye

Den nye tidsalderen vil blant annet bety at utstrakt bruk av hjemmekontor er kommet for å bli. Vi har gjennom året digitalisert bransjer som før fnyste av tanken, og som The Economist påpeker, tyder forskning på at en gyllen formel for produktivitet og trivsel vil være en blanding av kontor og hjemmekontor, også etter pandemien.

Arbeidslivet er med andre ord endret for godt, og ledere må se mulighetene.

Den fleksible arbeidshverdagen inviterer både ledere og ansatte til å endre sine roller. Du kan ikke lede som før, og som medarbeider kan du heller ikke forvente det samme som tidligere. En avklaring du normalt ville gjort i forbifarten på kontoret oppfattes fort som mas eller kritikk når det kommer i form av en telefonoppringning.

Les også: Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger mer enn de ansatte

For å gjøre ting litt lettere, har jeg skissert fire grep jeg mener ledere bør foreta seg:

1). Ta og gi ansvar

Dette er kjernen.

Alle, fra praktikanten til topplederen, må ta flere selvstendige avgjørelser alene fra hjemmekontoret, og i et raskere tempo enn før. Dermed er det nødvendig med mer selvledelse. Selvledelse har vi alle i oss, men det funker bare dersom vi dyrker frem den rette selskapskulturen. Siden vi alle må lede oss selv, handler det nye arbeidslivet mye mer om verdier enn det har gjort i en statisk bedrift styrt ovenfra og gjennom regler.

For at dette skal være mulig, må vi alle kjenne eierskap til bedriften vi jobber i og dele dens mål, uansett om vi er leder eller medarbeider. Dette kan du kun få til med gjennomsiktige organisasjonsstrukturer som lar alle ansatte ta egne beslutninger. De lederne som allerede før, eller tidlig i krisen hadde etablert et lederskap basert på tillit, inkludering og åpenhet, har hatt en stor fordel gjennom pandemien.

Det vil de fortsette å ha i fremtiden.

2). Vær coach først, så sjef

Med økt selvledelse vil lederrollen framover handle mer om coaching, tilrettelegging og det å hjelpe ansatte med å gjennomføre endringer.

I stedet for at ledere tviholder på alle beslutningsprosesser, må medarbeidere på alle nivå tas med i utviklingsarbeidet. Du må lære å leve med en uforutsigbar hverdag der du ikke har alle svarene.

Nettavisen Pluss: Slik sjekker du skattelistene uten å bli oppdaget: – En «guilty pleasure»

3). Sett mellomlederen på museum

Om den nye arbeidsvirkeligheten med økt ansvar for medarbeidere skal lykkes, må du kvitte deg med mange av mellomlederne.

Når medarbeidere blir mer selvstendige, trenger du ikke like mange sersjanter til å inspisere troppene. De kan fort bare bli en forsinkelse. Og hva skal du egentlig med alle kontrollørene? Hvorfor kontrollere andre som kontrollerer?

Allerede i 2010 konkluderte Boston Consulting Group med at mellom 20 og 30 prosent av mellomlederne i større bedrifter bør bort. Krisen i 2020 kan altså være katalysatoren som virkelig setter fart i denne utviklingen.

4). Omfavn en smidig operasjon

I den nye virkeligheten må ledere og ansatte forholde seg til en «agile» strategi.

Trodde du «Agile Coach» var en tulletittel tatt fra The Office? Tro om igjen, for denne måten å jobbe på, med fokus på mellommenneskelig interaksjon heller enn rigide prosesser, forsvinner ikke.

Her legges resultater frem fortløpende, noe som gjør det mulig å manøvrere raskt. På godt norsk: smidig.

Dette er arbeidsmetoden som kan være løsningen når prosesser og beslutninger blir desentralisert.

Oppsummert: led som Erna, dropp Donald.

De samme holdningene og metodene som har funket godt for fremoverlente bedrifter i disse nye tidene, virker også på regjeringsnivå.

Les også: Frykter konkursras om få uker: - Et rødt flagg

Feilet «maktifisering»

«Sterke» nasjonale ledere som mener de selv har alle svarene, som Donald Trump og Brasils Jair Bolsonaro, har feilet med sin maktfikserte strategi.

I disse usikre tidene har ledere som lytter til eksperter, stoler på folket og bygger konsensus, inkludert Erna Solberg og New Zealands Jacinda Ardern, lykkes best.

(Så skal jeg heller la være å nevne at de begge er kvinner).

Som leder må du altså nå invitere de ansatte inn, stole på dem, og gi dem de beste redskapene for å skinne i en uforutsigbar hverdag. Du har korona å takke for at grep du uansett burde være i gang med nå presser seg frem som strengt nødvendige.

Det interaktive lederskapet

Noen kaller det for det interaktive lederskapet, som både Erna Solberg og danske Mette Frederiksen har gjort, de baner vei for en mer ekspert- og konsensusorientert styring.

Nettavisen Pluss: Eksperter tror kursen kan 25-dobles: – Som å investere tidlig i Apple og Google

Statsminister Erna Solberg er blant dem som i stor grad har involvert eksperter i denne krisen, og en ser tendenser til at det interaktive politiske lederskap har håndtert krisen betraktelig bedre enn populistiske lederskap.

Det er mye du som leder i næringslivet kan lære av dette. Fra å være den kontrollerende leder bør du bli den interaktive; den lederen som tiltrekker seg ekspertene, motiverer og inspirerer de rundt deg.

Den som ser mulighetene og som innbyr til tillit, kreativitet og innovasjon.

Ting vil aldri bli som før

For er det noe som er helt sikkert, er det at arbeidslivet vil aldri bli som før.

Og du vet, alle endringer og kriser gir uante muligheter. Og i Norge er vi heldige. Vi har en stor mulighet til å skape fremtidens arbeidsliv - et bedre mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv.

Hva tror du blir den største endringen i arbeidslivet?

Kommentarer til denne saken