Det er betydelig etterspørsel etter ingeniører og teknologer i arbeidslivet, men ingeniørstudiene har store rekrutteringsproblemer, skriver Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon i en pressemelding.

– Det er skuffende når arbeidsmarkedet for ingeniører er kjempesterkt og vi ser at de langsiktige kompetansebehovene er store, sier Helene Gundersen, leder for NITO Studentene.

Mange ledige studieplasser

– Dette er vanskeligst utenfor de største byene, men til og med ingeniørstudier i Oslo har ledige studieplasser etter hovedopptaket.

Nå ønsker hun at utdanningsministeren Ola Borten Moe tar grep.

– Ola Borten Moe har allerede oppfordret flere til å søke oljeutdanninger. Men det vi trenger er en endring av opptakssystemet. Vi trenger flere ingeniører og teknologer over hele landet. Regjeringen må ta denne utfordringen på alvor og hente fram kraftigere virkemidler.

– Det ligger 50 ulike teknologistudier på Samordna opptaks "restetorg" med mange attraktive studieplasser over hele landet. Det er uholdbart at det er så mange ledige studieplasser samtidig som samfunnet mangler ingeniører og teknologer, sier hun.

Her trekker Nito frem to eksempler.

- Se for eksempel elektroingeniørstudiet i Narvik eller automatisering i Stavanger. Her har de planlagt for henholdsvis 15 og 40 studieplasser, men de lave søkertallene gjør at kun 6 og 26 søkere får tilbud. Deretter er det sjelden alle som møter opp til studiestart og faktisk fullfører studiet. Dette er ikke bra for arbeidslivet og sysselsettingen, sier Gundersen.

Les også: Ikke siden 2005 har flere av søkerne fått plass på førstevalget sitt

Gundersen tror ikke ungdommen får nok informasjon om mulighetene man får med en ingeniørutdanning.

– Det er mange som føler de ikke får god nok informasjon om hva som finnes. Rådgivere på videregående skole er ofte ikke tilstrekkelig oppdatert om studiene og karrieremulighetene. De sitter ikke på nok informasjon og opplæring i de ulike retningene, sier Gundersen til Nettavisen.

Trenger en bedre fordeling

I tillegg frykter Gundersen at folk ser på ingeniørstudiet som skummelt og vanskelig.

– Mange blir kanskje skremt vekk fra ingeniørutdanning fordi det er en krevende realfagsutdanning. Men samtidig er det veldig faglig givende og det er mange ulike retninger i ingeniørfaget.

I tillegg mener NITO-lederen at opptakssystemet ikke er bærekraftig.

– Først og fremst må det være av fordelingen av studieplasser mellom fagfeltene. De studieplassene som blir tilbudt samsvarer ikke med det vi trenger i arbeidslivet.

Etterspørselen etter ingeniører er stor, ifølge Nitos årlige undersøkelse.

– Arbeidsgivere skriker etter ingeniører og teknologer. Dette er en trygg og attraktiv karrierevei.

Årets tall er derfor ekstra skuffende for organisasjonen.

– Nesten 300 personer færre får tilbud om ingeniør- og sivilingeniørutdanning i år enn i fjor. Dette er skuffende når arbeidsmarkedet for ingeniører er kjempesterkt og vi ser at de langsiktige kompetansebehovene er store.

Når NITO spør om framtiden svarer 66 prosent av arbeidsgiverne at de ville trenge flere ingeniører om tre år enn i dag, mens bare en prosent sier de vil trenge færre.

– Det er ofte godt betalte jobber, påpeker Gundersen.

En ingeniør som jobber i privat tjener 798.120 kroner i gjennomsnitt per år, skriver Tekna.

Les også: Kjønnsgapet blant studiesøkere øker ytterligere: – Et samfunnsproblem