Gå til sidens hovedinnhold

Næringsministeren advarer om små bedrifter på bristepunktet: – Vil bli skattet i hjel av venstresiden

Kutter i støtten til de største bedriftene, men er uenig i at de store har fått for mye.

Regjeringen trapper ned kompensasjonsordningen for de største bedriftene, og de små- og mellomstore bedriftene skal få dekket flere kostnader enn før.

Nå skal for eksempel varelager som er utgått på dato for pålagt nedstengte bedrifter dekkes gjennom ordningen. Dette gjelder eksempelvis utgått øl i barer og utesteder som ikke har kunnet holde åpent på grunn av skjenkestans.

I tillegg vil store selskaper nå få lavere støtte, og det maksimale støttebeløpet reduseres fra 80 til 50 millioner kroner i måneden. De største bedriftene vil motta maksimalt 10 millioner euro, rundt 100 millioner kroner, totalt.

– Dette gjelder fra mars i år til så lenge dette varer, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til Nettavisen Økonomi.

– Er dette en erkjennelse av at de store har fått for mye?

– Nei. Det handler om at vi nå er et år inne i pandemien. De store selskapene har lidd store tap, men støtten fra regjeringen har reddet mange arbeidsplasser. Nå som det har gått et år, bør disse selskapene ha mulighet til å skaffe ytterligere kapital på andre måter. Disse støtteordningene skal jo avvikles på et tidspunkt, og nå var det naturlig å ta grep. Vi senker taket og løfter gulvet, svarer Nybø.

Les også: Venstresiden jakter på de rike med vridde nyheter som dødelige våpen

Mer enn 4 av 5 mottakere er små eller mellomstore bedrifter

Regjeringen har tidligere fått kritikk for at nær halvparten av de totale tildelingene i kompensasjonsordningen gikk til de fem selskapene Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line og PGS. Partier som Arbeiderpartiet, SV og Rødt har også presset på for utbyttenekt til selskapene som mottar statsstøtte.

Ferske tall regjeringen har hentet inn om hvordan egne støtteordninger treffer, viser at små og mellomstore bedrifter utgjør det store flertallet av dem som har fått hjelp gjennom pandemien:

  • 86 prosent av bedriftene i kompensasjonsordningen er små og mellomstore, altså mellom 1 og 49 ansatte.
  • 83 prosent av bedriftene i lånegarantiordningen er små og mellomstore bedrifter, altså mellom 1 og 49 ansatte.

– Det er disse bedriftene det er flest av, og de som har fått mest hjelp. Men det er forståelig at det har vært mest medieoppmerksomhet rundt de store bedriftene. Ordningene vi har lansert har vært brede, og vi ser at de har truffet bredt, sier næringsministeren.

– Noen mener vel at de største konsernene kunne ha hentet penger i markedet i stedet for fra støtteordninger. Synes du støtteordningen har truffet godt når store konserner har hentet så betydelige andeler fra den totale potten?

– Jeg synes støtteordningene har truffet godt i den forstand at de med størst tap får mest støtte. Noen få arbeidsgivere har fått veldig mye, og nå har vi kommet så langt i pandemien at vi mener det er på tide å trappe ned og redusere taket for disse, sier Nybø.

– Hvorfor har dere valgt å ikke legge noen begrensninger på utbytte for dem som mottar støtte?

– Det er ulike grunner til at selskaper har måttet ta utbytte. Noen må ta utbytte for å betale skatter og avgifter, for eksempel. Andre har sett at de har fått mer i støtte enn de trengte, og har betalt tilbake deler av midlene. Husk at for å i det hele tatt få støtte, må du ha hatt et omsetningstap på 30 prosent eller mer. Og vi dekker kun de uunngåelige faste kostnadene, og ikke omsetningstapet i seg selv.

Les mer: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil

Advarer mot skatteøkning: – Kan knekke dem

Næringsministeren sier at mange bedrifter har fått svakere kapitalbeholdning etter et år med koronatiltak. Hun advarer mot konsekvensene av et regjeringsbytte for disse bedriftene.

– Vi ser at mange bedrifter har lagt et tungt år bak seg, og slik det ser ut så kan det være en god del igjen før hele koronapandemien er tilbakelagt. Disse bedriftene trenger forutsigbarhet, og ikke et skattetrykk som er så tungt at det kan knekke dem. Disse kan bli skattet i hjel av venstresiden med økt formuesskatt, sier Nybø.

Både SV, MDG, Rødt og Ap går til valg på økt formuesskatt.

Sp, SV og Rødt vil ta Norge ut av EØS-avtalen, som er Norges hovedfundament i samarbeidet med EU.

– EØS-avtalen er ekstremt viktig for mange bedrifter i dette landet. Det er viktig at vi ikke legger opp til noe spill om den, sier Nybø.

Les mer: – Blir danket ut av utenlandske konkurrenter som ikke betaler formuesskatt