Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje

HØNEFOSS (Nettavisen/Ringerikes Blad): Naser Hadjizaher (50) vrenger opp overleppen. Ikke en eneste tann. Før kunne syreren smile stadig vekk. Smilet falmet under krigen. Han kom til Norge og Ringerike i 2018, men smilet kom ikke tilbake.

Nå føler han bare skam. Naser er kun 50 år, men føler seg ustelt og gammel. Han er nedstemt og går lite ut.

I den leide eneboligen i Hønefoss sentrum reiser Naser seg fra sofaen og finner veien til en kommode. Ut av en skuff tar syreren frem et sett med kunstige tenner. Gebisset ligger som regel i denne skuffen, men Naser fører det opp i overkjeven nå. Han lukker munnen. Når han gaper opp, faller gebisset ut.

Han snakker for det meste arabisk, men får hjelp av sin 19 år gamle sønn Abdullah til å gjøre seg forstått i møte med nordmenn.

Kona Eida kan heller ikke norsk, men frustrasjonen hun bærer på trenger ingen tolk. Hun mangler også syv tenner etter å ha blitt henvist til tannlegen av kommunen. Eida ønsker ikke å bli avbildet, men ønsker at historien til ekteparet skal fortelles.

RINGERIKE TANNKLINIKK, 2018:

Som kvoteflyktninger blir Naser og Eida møtt av en kommuneansatt på flyplassen som følger dem til Ringerike. Ekteparet får seg et sted å bo, møter flyktningtjenesten, NAV, et introduksjonsprogram. Og så kommer helseundersøkelsen, inkludert en tur til tannlegen.

Undersøkelsen finner sted tre måneder etter at ekteparet kommer til Norge. På dette tidspunktet kan hverken Naser eller Eida noen andre norske ord enn «hei» og «ha det».

– Vi er så takknemlige for at vi fikk komme til Norge og Europa. Det er så flott her. Men vi er svært skuffet over tannbehandlingen i Ringerike, forteller Eida.

Ekteparet hadde problemer med tannhelsen etter flere år på flukt. Men de hadde aldri sett for seg at de skulle trekke tennene.

Overføringsflyktninger som Naser og Eida skal tilbys en helseundersøkelse av kommunen. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tilbyr denne tre måneder etter ankomst.

Undersøkelsen er til for å kartlegge helsetilstand og behov for psykisk og fysisk oppfølging, og inneholder en undersøkelse av munnhulen. Her tar helsepersonell stilling til om det er behov for å oppsøke tannlege i tillegg.

Det trengte Naser og Eida, som etter samtale med en kommuneansatt ble henvist til Ringerike tannklinikk. Kommunen og tannklinikken hadde en avtale om undersøkelse av nyankomne flyktninger, og derfor ble ekteparet sendt dit.

At tolken aldri kom da Naser og Eida skulle få tennene sjekket i forbindelse med bosetting i Ringerike kommune, ble skjebnesvangert.

Naser mener at maksimalt tre av tennene hans var så dårlige at de måtte trekkes. Resten burde vært reparert, mener 50-åringen.

– Jeg forstår ikke norsk, og fikk ikke tilbud om tolk. Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje, sier Naser.

Elleve tenner ble trukket ut av overkjeven til Naser i løpet av tre besøk til tannlegen. Kona Eida fikk trukket syv tenner. De mener de aldri fikk ta del i avgjørelsen om hvorvidt tennene deres skulle trekkes eller repareres.

Les også: Ekspert reagerer på behandlingen av Naser: – Kjempetrist

HØNEFOSS, 2021:

Tre år senere er Naser og Eida fortsatt fortvilet. De ble rasende da det gikk opp for dem hva som hadde skjedd. Men de fikk aldri noen beklagelse fra tannlegen.

I dag spiser Naser bare suppe og enkle, lette måltider som kona Eida tilbereder til ham. Han sliter med mageproblemer og fordøyelsen. Han har problemer med å snakke som normalt med gebiss, og han sliter med å uttale enkelte bokstaver uten tenner.

Fungerende pasient- og brukerombud Marianne Eek i Viken forteller at manglende bruk av tolk kan medføre fare for pasientsikkerheten.

I tillegg til fortvilelse og frustrasjon hos pasienten, kan mangelen på oversettelse føre til feil behandling og hjelp, påpeker Eek. Hun reagerer på historien til Naser og Eida.

– En konsultasjon uten tolk medfører en betydelig risiko for at pasienten ikke forstår informasjonen som blir gitt, og settes da heller ikke i stand til å kunne medvirke. Det er også en risiko for at helsetjenestene ikke fullt ut oppfatter pasientens problematikk dersom konsultasjonen gjennomføres uten tolk, sier Eek.

Pasient- og brukerombudet understreker at tannlegen ved Ringerike tannklinikk hadde en plikt til å bestille tolk, og at dette er lovfestet i helsepersonelloven.

– Etter et såpass kort opphold i Norge, vil jeg anta at utfordringene knyttet til språket er påfallende. Jeg tenker derfor at tannlegen burde ha oppfattet språkproblemene og sørget for tilpasset informasjon i forkant av en så omfattende og inngripende tannbehandling, sier Eek.

Nettavisen/Ringerikes Blad har vært i kontakt med fylkeslege Marianne Skjerven-Martinsen i Statsforvalteren i Oslo og Viken, som sier at hun i denne omgang ikke ønsker å kommentere saken fordi de selv kan bli involvert som tilsynsmyndighet. Det samme gjelder Statens Helsestilsyn, opplyser kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm.

Den norske tannlegeforening (NTF) og president Camilla Hansen Steinum skriver i en e-post til Nettavisen/Ringerikes Blad at hun, med forbehold om at hun ikke har sett pasientene eller lest journalene, synes det er en sterk og trist sak å lese dersom opplysningene stemmer.

– For pasientene selv må det ha vært en veldig krevende og vanskelig situasjon å stå i, skriver Steinum.

NTF-presidenten vil på generelt grunnlag si at alt helsepersonell skal forholde seg til det gjeldende lovverket. Steinum peker på at det foreligger bestemmelser for hva flyktninger og andre grupper har krav på, samt hvilket tilbud fylkeskommunen og tannhelsetjenesten skal gi.

– Dette skal den offentlige tannhelsetjenesten selvfølgelig oppfylle. Et punkt å dvele ved her er rett til og behov for tolk, og hvorvidt tannklinikken kan sies å være ansvarlig og eventuelt i hvilken grad, sier Steinum.

Les også: Kommuneansatt jobbet med flyktninger i tre år: Ble sjokkert over hva kommunen ba ham skrive under på

Tannklinikken: – Sterkt beklagelig

Naser hadde periodontitt, også kjent som tannkjøttbetennelse. Betennelsen går dypt ned i vevet, og kan etter lengre tid føre til tap av støttevev og beinvev rundt tennene i tannkjøttet. Hadde betennelsen fått utvikle seg videre, ville Naser fått smerter og i ytterste konsekvens mistet tennene som følge av sykdommen.

Helle sier at Naser fikk nye tenner i form av proteser, men at han ikke var fornøyd med dem. At gebisset hans ikke passer og faller ut, forklarer klinikklederen med at tannkjøttet endrer seg etter hvert, og at det er nødvendig å justere gebisset. Det har de også gjort, sier Helle.

Klinikklederen bekrefter at det alltid skal være en tolk til stede ved behandling av pasienter som Naser, som ikke forstod informasjonen han fikk av tannlegen.

– Alle skal forstå hva som skjer, og vi bestiller tolk i de tilfellene vi finner det nødvendig. I dette tilfellet mener jeg at vi gjorde oss forstått, sier Helle.

– Var det tolk til stede?

– Det står ikke noe i våre papirer om at det var tolk til stede, men jeg vet at vi brukte telefontolk ved én anledning. Uansett regner jeg med at vi gjorde oss forstått. Det å trekke tenner kan for eksempel også forklares med skisser på et ark, sier klinikklederen.

Helle sier at hun ikke forstår hvorfor Naser ikke skjønte hva han var med på, og spør seg om det kan ha hatt noe med forventningene å gjøre.

– Hva tenker du om at Naser Hadjizaher i dag er skuffet og sterkt kritisk til den behandlingen han fikk hos dere?

– Det er selvfølgelig sterkt beklagelig.

– Har dere fått tilsvarende reaksjoner fra andre?

– Jeg kjenner ikke til at andre har klaget på denne måten.

Avviser at økonomiske hensyn spilte inn

Nettavisen/Ringerikes Blad har i en lengre periode undersøkt hvordan Ringerike kommune har forvaltet midlene som staten overførte for at kommunen skulle bosette flyktninger.

Mellom 2015 og 2020 mottok Ringerike kommune rundt en halv milliard kroner for å bosette og integrere 338 flyktninger. En flyktning som Naser, som kom sammen med kone og barn, gir inntekter verdt den laveste satsen på 780.600 kroner hver over fem år for kommunen.

I 2018 mottok Ringerike kommune nær 108 millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) for å bosette og integrere flyktninger.

– Var det for å spare penger at det ikke ble brukt tolk?

– Absolutt ikke. Det var aldri målet. Men det kan tidvis være vanskelig å få tak i godkjente tolker. Kanskje det var en grunn, sier Helle.

Ringerike tannklinikk drives av Viken fylkeskommune. Den var blant klinikkene som utførte helsesjekker av flyktninger på bestilling fra Ringerike kommune i forbindelse med bosetting.

Kort tid etter hendelsen med Naser og Eida avsluttet Ringerike kommune og Ringerike tannklinikk samarbeidet. Klinikklederen avviser imidlertid at det var en årsakssammenheng mellom hendelsen og at avtalen ble sagt opp.

– Det hadde ikke noe med den saken å gjøre. Vi hadde etter hvert ingen tannleger som hadde mulighet til å ha denne oppgaven, sier Helle.

Rådmann i Ringerike, Tore Isaksen, sier at kommunens oppgave er å sørge for at flyktningene kommer seg til tannhelsetjenesten og får oppfølging av fagfolk der. Han ønsker ikke å gå nærmere inn på det som skjedde med Naser og Eida. Isaksen viser til at det var Læringssenteret (faktaboks) som inngikk kontrakt med tolketjenestene.

– Og der skal vi prøve å være så gode som mulig i det omfang som gjør at det ikke oppstår misforståelser. Men vi skal ikke legge skjul på at det generelt i norske kommuner er visse språk som det er vanskelig å få tak i tolketjeneste til. Slik jeg har forstått det har vi jobbet mye med dette, og det har kommet forbedringer de siste årene, sier Isaksen.

– Men arabisk er vel ikke et av de språkene dere sliter med tolketjenester til, eller?

– Det sitter jeg ikke på detaljkunnskaper om, sier Isaksen.

I en e-post i etterkant svarer Ringerike kommune, i likhet med tannklinikken, at avtalen mellom kommunen og tannklinikken ikke ble sagt opp som følge av behandlingen av Naser og Eida. Fylkeskommunen ønsket å flytte behandlingen av gruppen pasienter som Ringerike kommune hadde ansvar for til ett og samme sted, nemlig Sentrum tannklinikk.

Ønsker erstatning

Nettavisen/Ringerikes Blad har vært i kontakt med Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som sier at de ikke kan uttale seg om en sak som ikke har blitt fremmet for NPE.

Naser og Eida klaget sakene sine inn til NPE i 2019. Ettersom det var NAV som dekket ekteparets utgifter til tannlege, fikk både Eida og Naser avslag fra NPE. Skaden hadde ikke ført til et økonomisk tap på 10.000 eller mer, konkluderte etaten i et brev. NPE vurderte imidlertid ikke om Naser og Eida fikk en pasientskade som følge av svikt i behandlingen, heter det i brevet.

På generelt grunnlag skriver den statlige etaten, som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, at alle som er behandlet av autorisert helsepersonell i Norge kan søke om erstatning fra NPE.

– Hvordan gjøres slike beregninger?

– Erstatningen skal dekke de konkrete tapene en pasient har fått som følge av skaden, som ikke blir dekket av eventuelle sykepenger, trygderettigheter og lignende. Målet er at en skal ha tilnærmet den samme økonomiske situasjonen som en hadde før skaden skjedde, skriver seniorrådgiver Torill Svoldal Stæhr i NPE.

– Når det gjelder medisinsk invaliditet - må man da gjøre en ny helsefaglig vurdering?

– Medisinsk invaliditet fastsettes av en sakkyndig. Den sakkyndige må være spesialist på det aktuelle fagområdet og vil vurdere den behandlingen og oppfølgingen pasienten har fått. For å fastsette invaliditet brukes en egen tabell for personskader.

Naser og Eida har ikke lagt saken bak seg, og ønsker en avklaring. Aller helst ønsker de seg nye tenner.

– Hvorfor ble det gjort på denne måten? Vi skjønte jo ikke hva som skjedde, sier Eida med et langt sukk.

NB: I en tidligere versjon av denne saken lå det et illustrasjonsbilde av en person som ikke hadde noe med innholdet i artikkelen å gjøre.