Av Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen, Oslo
Allerede i første avsnitt tar hun helt feil: «Heretter kan langtidssykemeldte dra på heisa-tur til Spania, på full lønn fra norske skattebetalere. Det har nemlig rumenske og italienske politikere bestemt,» skriver hun.
Velkommen til galehuset EØS
Nei. Dette har norske politikere bestemt!
Det norske Stortinget har bestemt dette med et overveldende flertall på mer enn 3/4 av Stortinget, og det har vært et gjeldende prinsipp i norsk lovgivning siden 1. januar 1994. På det tidspunktet var ikke engang Romania medlem av EU, og rumenske politikere var på den tiden travelt opptatt med langt mer presserende ting enn norske trygdemottakere. Det er de etter alt å dømme fortsatt.
Forordningen fra 2012, var ikke noe annet enn en presisering av noe som allerede var gjeldende.
Det er ikke EU som har bestemt at norske trygdemottakere skal kunne reise fritt rundt i Europa. Det er det altså norske politikere som har besluttet. Det er heller ikke i EU man har oppdaget eller gjort noen beslutninger i anledning den feilen NAV-klientene har vært utsatt for, det er det den norske Trygderetten som har gjort.
EØS-avtalen innebærer at vi har gjort fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og investeringer til våre egne norske prinsipper.
Frp varsler strengere trygderegler etter Nav-skandalen
NAV-saken handler om et tilfelle av manglende evne til å etterleve våre egne prinsipper for lovgivningen. Vi oppdaget først i 2019 at NAV-klienter har de samme rettighetene som mennesker for øvrig. På høy tid vil de fleste mene.
Så ikke i tilfellet Ørjasæter. For henne er dette et uttrykk for at det er meningsløst å drive med politikk, fordi det er andre som bestemmer. Det er selvfølgelig et helt absurd resonnement.
«Et demokrati innebærer at de som betaler skatt også velger politikerne som vedtar lovene,» skriver Ørjasæter.
Her driver hun en form for «demokratibabbel» som strengt tatt tilhører en annen diskusjon.
Det er likevel såpass alvorlig tullball at det må påtales. Hun fremfører her et demokratisyn som tapte sitt siste slag i Norge for nøyaktig 100 år siden i år, da også de som «levde på forsorgen» endelig fikk stemmerett her i landet.
«NAV-ofrene» skrev under egenerklæring om at sykepengene bandt dem til Norge
Siden 1919 har det vært slik i Norge at allmenn stemmerett forstås som at alle, uavhengig av inntekt og sosial klasse, har stemmerett.
Hvis Ørjasæter mener vårt samfunnsproblem nummer én er at en sykmeldt lønnsmottaker med gipset bein, nå plutselig får anledning til å ta seg over til Sverige en tur mens foten gror, så får vi anta at hun ellers mener vi kun har bagatellmessige utfordringer her i landet.
La meg likevel presisere til slutt: Sykmeldte lønnsmottakere med gipset bein har hatt rett til å reise fritt i Europa siden 1. januar 1994.
Problemet i denne saken er at det gikk tjuefem og et halvt år før norske myndigheter forstod det.