*Nettavisen* Økonomi.

NBBL og Huseierne slakter nettleie-forslag: - De som bruker minst, rammes hardest

- De som bruker minst energi blir straffet mest.

06.02.20 09:17

Et forslag til ny nettleie ble onsdag presentert av NVE. Nettleien i dag er basert på hvor mye strøm du bruker, uavhengig av hvordan forbruket belaster nettet. Dette vil NVE endre på.

Belastningen i nettet er spesielt stor når mange bruker mye strøm samtidig - som om morgenen og ettermiddagen. NVE ønsker derfor at nettleien, det du betaler for vedlikehold, drift og nye kraftlinjer, skal gjenspeile totalbelastningen i nettet ved å gjøre forbruket dyrere nettopp når den samlede belastningen er høy.

- Det betyr ikke at du plutselig må dusje om natten, men at forbrukerne får anledning til en sakte omstilling til smartere forbruk, som at varmtvannstanken kan skrus ned når den ikke er i bruk og at elbilen lades om natten, sier Kjetil Lund, administrerende direktør i NVE.

Forslaget innebærer en dyrere nettleie om ettermiddag og morgenen. Forslaget møter allerede sterk motbør:

- Jeg opplevde i dag at NVE varslet økning i nettleien. Vi frykter at med et større fastledd blir det de som bruker minst energi som blir straffet mest. Det blir en urettferdig fordeling av økt byrde og effektsats. Det er en gåte at man skal prise forbruk mindre og øke fastleddet, når det er lavere energiforbruk vi ønsker oss, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

Les også: NVE foreslår køprising på lading av elbil

- Straffer dem med dårligst forutsetninger

Ideen er stikk i strid med politiske målsetninger og vil ramme både dem som har investert i smartløsninger og folk som bor i små leiligheter, mener Folke Fredriksen, i NBBL ( Norges boligbyggelag), som forvalter over en halv million boliger og har over en million medlemmer:

- Det er helt feil retning i forhold til målet. Jeg synes dette bør opp i Stortinget - det bør ikke overlates til en forskrift fra en etat å sette klimamålene.

Når prisingen av forbruket får mindre betydning, betyr det at det blir mindre lønnsomt å oppgradere til energisparende og klimavennlige løsninger, mener Bård Folke Fredriksen.

- Det er kundene som finansierer nettet. NVE og nettselskapene lever i sin egen silo, og er ensidig opptatt av driften av nettet, sier han.

NVE ser ut til å ha glemt forbrukerinteressene og samfunnsinteressen ved at strømnettet er en del av totalen for det grønne skiftet, mener han:

- For folk som bor i små leiligheter betyr endringen i nettleie høyere kostnader uten at de får tilsvarende mulighet til å spare på de tidene av døgnet hvor nettet har ledig kapasitet. Dessuten svekkes borettslagets mulighet til å gjøre gode investeringer i energisparingssystemer, som kunne redusert strømprisen.

NVEs foreslåtte nettleie vil ramme mange som bor i små leiligheter, hevder han:

- De som har lavt energiforbruk fra før, har også minst mulighet til å tilpasse forbruket. NVE har tilpasset dette deres egen kostnadsstruktur, men glemmer gulrøtter for å flytte forbruket, og vil i stedet straffe bruk med økte avgifter, sier Folke Fredriksen.

Les også: Byrådet sier nei til gigantmaster i Oslo

Uviss økning i nettleia

Bakteppet for endringen av nettleie er økt elektrifisering og større samlet forbruk, eller «effektuttak» i årene framover. NVE hevder at alternativet til en ny nettleie at man må bygge mer nett - som i sin tur vil gi langt dyrere nettleie enn ny nettleiestruktur.

Klikk på bildet for å forstørre. ETTERLYSER DOKUMENTASJON: - Vi får høre at vi har en stor effektutfordring i nettet, og at vi derfor må innføre effekttariffer for å sende prissignaler til forbrukerne om at vi må endre atferd. Men nå har vi fått AMS-målere som vi forbrukere har brukt mye penger på. Vi kan ennå ikke se at data derfra er brukt til å vise at vi har et effektproblem, sier Linda Øberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

ETTERLYSER DOKUMENTASJON: - Vi får høre at vi har en stor effektutfordring i nettet, og at vi derfor må innføre effekttariffer for å sende prissignaler til forbrukerne om at vi må endre atferd. Men nå har vi fått AMS-målere som vi forbrukere har brukt mye penger på. Vi kan ennå ikke se at data derfra er brukt til å vise at vi har et effektproblem, sier Linda Øberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Mer effekt er ønsket, men samtidig må det skje på en måte som gjør vår felles regning lavere over tid, sier Lund. Ifølge NVE skal det derfor komme såkalte prissignaler til husholdningene, som et insentiv til en forsiktig omstilling. På Nettavisens spørsmål vil ikke Lund svare på hva dette betyr i kroner og øre:

- Vi har ikke ett svar på dette. Du får et insentiv til å senke forbruket, et prissignal for å få til en omstilling. Prissignalet blir ikke kjempestort, og det vil komme gradvis, sånn at folk får tid til å omstille seg.

Nettleien utgjør i dag omtrent en tredel av den totale strømregningen, som ellers består av kraftpris og avgifter. I NVEs forslag lagt fram onsdag skal nettselskapene selv utforme tariffen, for eksempel ved en type forbruksbasert abonnementsavgift, som vi kjenner fra teleselskapene, eller med utgangspunkt i faktisk målt effekt.

Les også: Spår halvert strømpris ut året: - Du har allerede spart flere tusen kroner

- Feil premiss

Et av argumentene fra NVE er at når Norge får flere elbiler, vil ladingen hjemme i garasjen gi effekt-topper som gjør at man må bygge ut mye nytt strømnett. Elbilforeningen er skeptisk. Fordi de fleste allerede lader om natta, er argumentet svakt, mener faglig leder Erik Lorentzen :

- Debatten baserer seg på feilaktig et premiss om at vi står i fare for å få en hel bilpark som lader klokka 16. Over halvparten av alle elbilister lader normalt om natta. Bare 27 prosent svarer i spørreundersøkelsen Elbilisten 2019 at de normalt lader mellom klokka 16 og 20.

Ifølge Huseierne er hele forslaget basert peker på mangelfull dokumentasjon.

- Vi får høre at vi har en stor effektutfordring i nettet, og at vi derfor må innføre effekttariffer for å sende prissignaler til forbrukerne om at vi må endre atferd. Men nå har vi fått AMS-målere som vi forbrukere har brukt mye penger på. Vi kan ennå ikke se at data derfra er brukt til å vise at vi har et effektproblem, sier Linda Øberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

- Hvor kniper det? Har vi egentlig et problem og hvor? Det må vi først vite. Så kan man si at dette må vi gjøre noe med. Nå er det sånn at vi først ser løsningen, uten at vi ser helt problemet som skal løses.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.