I tirsdagens politisk kvarter barket det største samiske partiet og en vindkraftpositiv ordfører sammen i NRKs politisk kvarter.

Parlamentarisk leder for Norske samers riksforbund (NSR), det største partiet på Sametinget, Niillas Beaska, fikk spørsmål om det er vindkraftprosjekter i reinbeiteområdene som han kan akseptere.

– Det har ikke vist seg noen slike prosjekter ennå, så svaret er kort sagt nei.

– Hvorfor ikke?

– Det går jo på bekostning av reindriften. Denne industrien fortrenger reindriften, og det er allerede tatt så mye land bit for bit opp gjennom tiden at det ikke er mer å gi.

Han får også spørsmål om industriarbeidsplasser som produserer hydrogen eller batterier kan tilføre arbeidsplasser til regionen, som mange ønsker. Det sier han nei til.

Se den knallharde dommen:

Det er nok av ledige arbeidsplasser, forteller Beaska og viser til lærermangel og sykepleiermangel i Finnmark. Det er ikke i nærheten av godt nok, ifølge Porsanger-ordfører Aina Borch (Ap), som er med fra studio i Tromsø.

– Skal vi rekruttere lærere og sykepleiere, trenger vi også andre typer arbeidsplasser, også med høyere utdanningskrav. Dette er en ond sirkel, og hvis vi ikke tar grep nå og sørger for at vi har flere bein å stå på, tenker jeg det ser ganske svart ut for fremtiden.

To ulike virkeligheter

Politisk redaktør i Nordlys, Skalg Fjellheim, forteller at det er kraftig splittelse i nord.

– Jeg tror det går mot en kraftig splittelse i samisk politikk fram mot neste sametingsvalg i 2025. Vi kan trygt slå fast at de samiske fellesinteressene i liten grad finnes lenger, sier han fra NRKs studio i Tromsø.

Fjellheim gir en kort og dyster oppsummering av debatten:

– Vi ser at Finnmark og Nord-Norge har behov for kraftlinjer, tilførsel av ny energi, arbeidsplasser, industri og utvikling av næringsliv, sier han og fortsetter:

– Mange mener er det ikke er mulig å kombinere dette - i alle fall mener man det i reindriftsnæringen selv, og også i det store partiet Norske samers riksforbund, at det ikke er mulig å kombinere denne type industriell utbygging med den klassiske reindriftsnæringen. Her er det to virkeligheter som støter mot hverandre.

– Dramatisk nedgang

Under intervjuet sier Beaska også nei til en ny 420 kV kraftlinje mellom Hammerfest og Skaidi som er ønsket av politikerne i de aller fleste partiene på Stortinget, for å kunne frakte mer kraft i Finnmark. Det er helt nødvendig for å elektrifisere gassanlegget på Melkøya, men også sett på som nødvendig for å produsere mer strøm i området.

Beaska sier det argumenteres for denne kraftlinjen fordi det er meldt inn «luftslottprosjekter». Han sier man kan sikre forsyningen med en mindre linje.

Borch sier imot Beaska.

– Jeg kan ikke se at det har blitt færre rein i Lebesby etter at man bygget møllene der, og jeg kjenner godt til vindparken i Havøysund - det er der jeg er oppvokst -, og der klarer folk å leve greit med vindmøllene, uten at det er rein på øya der. Det går an å få til hvis man legger godviljen til.

Hun kommer med en kraftig advarsel.

– Jeg er ingen ekspert på reinsdyr, men det jeg er opptatt av er at vi må få til noe som kan skape utvikling i Finnmark. Befolkningsutviklingen er dramatisk, vi har eksportert ut ungdommen i alt for mange år og har ikke jobber for dem å komme tilbake til.

Hun avslutter med en siste håndsrekning for sametingspolitikeren:

– Også reindriftsutøver trenger gode samfunn å leve i. De skal ha gode skoler, helsetjenester og alt det andre som gjør at også dem kan leve gode liv. Skal vi ha livskraftige lokalsamfunn så er vi nødt til å også se på muligheten til å skape nye arbeidsplasser.