Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.
Denne uken oppnådde regjeringen enighet med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021. Det som måtte til for å bli enige var reduksjon av avgiftene på grensehandelsutsatte varer; det vil si søtsaker, snus og alkohol. Disse avgiftsreduksjonene utgjør cirka 3, 7 milliarder kroner.
Les også: Radbrekker avgiftskuttene: - Vi ofrer barn og unges fremtidige helse
Hysterisk skriking fra folkehelsehold
Varene som nå får avgiftsreduksjon er typiske lokkevarer i svenske butikker nær grensen for å få folk til å reise dit for å handle. Så snart pandemien er over da.
Det som også kjennetegner disse varene er at de kan være usunne for helsen dersom vi får i oss for mye av dem. Det er det ingen tvil om.
Derfor kom det som ventet og umiddelbart protester fra dem som jobber med folkehelse. En av dem som skriker høyest er Jøran Hjelmesæth, som er leder av Nasjonalt råd for ernæring, leder ved Senter for sykelig overvekt og professor ved Universitetet i Oslo.
- Jeg synes dette er en katastrofe, og det er forferdelig at det er mulig å ødelegge så mye på så kort tid. Det er også overraskende, for i alle år har Finansdepartementet fortalt oss at det er så komplisert å endre avgiftene.
En annen som kaster seg på er Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Til TV 2 uttaler hun:
- Jeg opplever at dette er så fullstendig ansvarsløst, jeg forstår ikke. De må ha vært sykt trøtte og slitne når de vedtok dette. Det er ikke forsvarlig.
Det er altså ikke måte på hvor ille litt avgiftsreduksjon er.
Uttalelsene er som hysterisk skriking.
Her kan du lese Mina Gerhardsens svar til Rystad: – Behov for utestemme mot avgiftskutt
Barnepikestaten
Det er som sagt ingen tvil om at sukker, snus og alkohol i større mengder er helseskadelig.
Et annet, og viktigere spørsmål, er hvordan samfunnet skal håndtere dette. Det er veldig mye som er farlig ved feil og overdreven bruk. Det gjelder slettes ikke bare de nevnte varene som nå får avgiftsreduksjon.
Les også: Høyre-forslag om alkohol: Avholdsindustrien går som vanlig i vranglås
Som samfunn kan vi ikke forby og avgiftsbelegge oss bort fra alt som kan være farlig. Likevel er det det som ofte er den foretrukne løsningen i Norge. Når noe kan være farlig gjelder det å redusere tilgangen mest mulig gjennom avgifter og forbud. Mener den norske staten.
Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.
Derfor er avgiftene på slike varer svært høye i Norge. Det har også ført til en del forbud som er direkte latterlige, slik som det mye omtalte forbudet mot lakrispiper.
Internasjonalt finnes det et uttrykk for en stat som opptrer på denne måten: Nanny state.
Altså barnepikestaten - en stat som tenderer til å gi for mye råd og lover for hvordan folk skal leve sine liv - spesielt når det gjelder kosthold, røyking og alkohol.
I et fritt samfunn må folk ta ansvar selv
I bunn og grunn handler dette om frihet veid opp mot folkehelse.
I et fritt samfunn må ansvar legges på den enkelte. Den enkelte må ta valg og ansvaret som følger med. Frihet til å ta valg medfører ansvar.
Les også: Vi som spiser kjøtt gir liv til dyr
Derfor må folk også ta et ansvar for egen helse. Hva vi putter i munnen må den enkelte ta et ansvar for selv. Dette kan ikke være statens ansvar. Skyves ansvaret over på staten reduseres samtidig den enkeltes frihet.
Friheten forsvinner gjennom høye avgifter og til dels tullete lover.
De fleste klarer dette fint
Mennesker håndterer frihet på ulikt vis. Det finnes alltid noen som har problemer med å håndtere frihet og ta gode valg. Noen har problemer med alkohol. Andre blir syke på grunn av røyk og snus. Overvekt og sykdom kan skyldes inntak av for mye søtsaker.
Men de fleste håndterer dette helt fint. Flertallet koser seg med et glass vin eller øl uten problemer. Litt snus går også ganske fint for de fleste. Moderat inntak av sjokolade og andre søtsaker gir mye kos og glede.
Likevel er det det store flertallet som klarer friheten helt fint som straffes av barnepikestaten. Flertallet straffes med mange milliarder i avgifter og kronglete lover.
Barnepikestaten vektlegger ikke frihet
Så kan det jo hende at vi hadde vært enda friskere, og levd enda litt lengre, dersom vi helt hadde avstått fra alkohol, sjokolade og tobakk.
Men vil det være verdt det? Nei, vil svært mange si. Det finnes grenser for hvor langt vi vil gå for å bytte frihet, kos og glede mot et antatt sunnere liv.
Les også: Regjeringen kommer til å steke i sitt eget klimafett
Frihet har stor verdi som er vanskelig å måle. Denne friheten har derfor en tendens til ikke å bli vektlagt når avgifter og lover utformes. I den grad frihet trekkes inn er det frihet fra fristelser - ikke frihet til å velge. Frihetsbegrepet snus på hodet.
Og derfor har barnepikestaten, som straffer flertallet på grunn av mindretallets problemer, noe ekkelt ved seg.
Ulv, ulv
De fremste forkjemperne for barnepikestaten er nettopp personer som Jøran Hjelmesæth og Mina Gerhardsen, som skriker så hysterisk over litt avgiftsreduksjon på grensehandelsutsatte varer.
Disse to lever av å være bekymret for folkehelsen. Høye avgifter, og helst lovforbud, skal visst være så effektivt. Ja, selvfølgelig er det det. Når folk straffes økonomisk eller på annen måte har det selvsagt effekt.
Samtidig er organisasjonene Hjelmesæth og Gerhardsen representerer avhengige av ressurser.
Skal man få ressurser må man være synlig. Synlig blir man ved å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det skjer lettest ved å skrike om fare. Derfor denne hysteriske skrikingen fra disse to.
Å rope ulv, ulv har alltid virket.
Les også: Elektrifisering er et råttent kinderegg i klimaets navn
Hvor stort moralsk ansvar har egentlig flertallet?
Hjelmesæth og Gerhardsen synes å legge lite vekt på verdien av folks frie valg. De har nok enda mindre tro på individuelt ansvar og evnen til å velge. Hva vi putter i munnen gjøres derfor til et statlig anliggende. Staten overtar ansvaret gjennom avgifter og omfattende lovgivning. Akkurat som en barnepike.
Flertallet, som klarer frihet helt fint, straffes altså på grunn av mindretallets problemer. Ikke nok med det. Er man mot høye avgifter og strenge lover stemples man lett som usolidarisk og egoistisk. Det fremmes lett argumenter som: Skal barn lide bare fordi du vil ha billigere vin og sjokolade?
Stavrum & Eikeland: Fra skoletaper til over 100 millioner: - Jeg var ikke i spesialklassen hele tiden!
Dermed skyves ansvaret over på flertallet både økonomisk og moralsk. Under slike moralske argumenter får barnepikestatens forkjempere utfolde seg fritt. De tilkjemper seg ressurser. Og det sklir i retning av folkehelsefanatisme.
De skriker hysterisk dersom de en sjelden gang ikke får viljen sin.
Nei til fanatisme, ja til frihet
Igjen: Alkohol, snus og sjokolade kan være farlig. Men i hvor stor grad skal det være et kollektivt ansvar? Økonomisk og moralsk. Frihet og individuelt ansvar må også tillegges vekt.
Derfor sier jeg nei til folkehelsefanatisme og ja til frihet. Frihet og ansvar for det man selv putter i munnen.