Alt politikerne lover må jo betales for. Vi burde snakket om hvordan skattepengene kan brukes bedre, byråkratiet slankes, verdiskapingen økes. I stedet har venstresiden i realiteten drevet valgkamp hvor kostnadene skal opp, verdiskapingen skal begrenses, reguleringer og forbud skal bli flere. Det burde få varsellampene til å blinke.
Ikke sløs med penger
La meg gi noen eksempler: På veisektoren har reformer kuttet byggekostnadene med rundt 30.000 millioner kroner, samtidig som vi får bedre veier med høyere fartsgrense og raskere byggetid. Innen jernbanen frigjør reformene store milliardbeløp som kan brukes til å styrke infrastrukturen og kjøpe enda flere togsett. Frps politikk har lykkes. Venstresiden ville derimot det motsatte.
Solvik-Olsens grep kan ha spart 30 milliarder: - Dette er beviset på at det som sies ikke er sant
Strammere asylpolitikk har redusert utgiftene med 5.500 millioner kroner. Samtidig er køene på asylmottakene nærmest fjernet, og integreringen forbedret. Vi kan hjelpe bedre de som er her, og sender ut lykkejegerne. Frps politikk har lykkes. Venstresiden ville derimot det motsatte.
Ikke støtt ineffektiv drift
I barnehagesektoren viser private aktører at man kan drive mer effektivt og likevel få mer fornøyde foreldre. Rundt 200 av landets 250 beste barnehager er privat drevet. Da burde kommunene forsøke å lære av dem. Venstresidens løsning er å forby de. Det vil i så fall være velferdsrøveri fra folket.
Private barnehager får ikke bedre betalt enn kommunale, likevel leverer de private ofte lavere driftskostnader og bedre resultater. Det er tull å kalle slikt for «velferdsprofitører». Det gir oss jo mer velferd for pengene, ikke mindre. Det offentlige vil ikke få mer eller bedre velferd om private ekskluderes, for alternativene har vist seg å være dyrere og med mindre tilfredse brukere. Dermed bedriver egentlig venstresiden med «velferdsrøveri».
Velferd uten profitt er sunn fornuft
Dette vitner om gammeldags sosialisme, hvor noen få utvalgte tror de kan bedre enn alle andre og forbyr alle konkurrenter. Det er slik negativ holdning til privat sektor som førte andre sosialistiske land på veien til konkurs, slik Venezuela nå opplever og Øst-Europa erfarte under kommunismen.
Ikke kutt i verdiskaping
Regnestykket blir enda verre når de samme partiene går til valg på utfasing av oljenæringen i løpet av få år. De har åpenbart glemt erfaringene fra 2014/15. Lavere oljepris medførte en reduksjon i oljeinvesteringene. Resultatet var svært høy ledighet og økonomisk nedtur. En utfasing vil gi dramatiske resultat.
Statens løpende inntekter fra næringen var cirka 280 milliarder kroner i fjor. I tillegg kom ytterligere cirka 100 milliarder kroner i skatt og arbeidsgiveravgift fra ansatte i sektoren. Dersom dette legges ned, vil landets øvrige skattebetalerne måtte betale cirka 100.000 kroner mer per år for å kompensere. For en familie betyr det cirka 200.000 kroner i økt skatt. Uten en krone går til økt velferd. Og uten at globale utslipp reduseres. Det er kostbar symbolpolitikk.
Oljen er under angrep: Alvorlig at krefter i Ap er med
Det henger derfor ikke sammen når venstresidens partier snakker om bedre tjenester, men vil drive mindre effektivt, opprettholde unødvendige utgifter og kutte i verdiskapingen i samfunnet. Gammeldags ideologi er fortsatt gammeldags, selv om slagordene er pusset opp.
Politikere som tar folk på alvor, som har respekt for folks lommebøker, og som ikke lar ideologiske tvangstanker stoppe sunn fornuft. Det er hva kommunene trenger flere av. Det er hva du finner i Frp. Jeg håper du gir oss din støtte på valgdagen.
