Neil Harbisson er en del menneske og en del maskin

- Folk må selv få velge hvilke sanser de vil ha, mener kunstneren.

TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi:) Neil Harbisson definerer seg som kyborg, en del menneske, og en del maskin.

- På samme måte som du ikke sier at du har tatt på deg nesen i dag, men heller at du har en nese, så har jeg en antenne. Jeg har ikke tatt på meg teknologi, jeg ER teknologi, sier han.

MILJØVNNLIG: Neil Harbisson og barndomsvennen Moon Ribas mener verden hadde vært et bedre sted om alle var kyborger.

Neil Harbisson ble født fargeblind, men har operert en antenne med et kamera i hodeskallen som hjelper han med å skille farger fra hverandre. Antennen er alltid på, på samme måte som du alltid kan lukte eller se, og nå har resten av kroppen heldigvis akseptert antennen.

- I løpet av de første årene kunne jeg kjenne på hodepine eller andre smerter, nå merker jeg ingenting til det lenger. Antennen er blitt en del av meg og jeg merker til og med at jeg drømmer med lyden fargene lager, sier Harbisson.

Kunstneren stikker seg ofte ut i mengden, men det er han blitt vant til. Han merker også at folks oppfatning av antennen endrer seg med tiden.

- Jeg fikk operert inn antennen i 2003, og på den tiden trodde alle at det var et leselys, og folk ved siden av meg på flyet kunne be meg om å skru det på. Så kom en periode hvor folk trodde det var en mikrofon, og hele tiden skulle snakke inn i antennen, sier han.

Nå tror folk som regel at det er et kamera han har plassert i hodet.

- Det siste nå er at folk tror jeg jobber for Google maps, for å kartlegge trange gater og smug, ler han.

Handler om å utforske

Antennen fungerer på den måten at hver farge har en spesiell frekvens som vibrerer i hodene og som skaper bestemte toner, fargen rød høres for eksempel ut som tonen F. På spørsmål om det ikke hadde vært bedre å bruke teknologi til å se de ulike fargene er Harbisson klokkeklar.

- Nei! Det handler ikke om å forbedre eller reparere, men om å utforske, sier kunstneren og fortsetter:

- Det finnes teknologi som kunne hjulpet meg med å se farger, men jeg ville prøve noe nytt, og se verden på en annen måte, sier han.

KOMPASS: Kyborgen ønsker seg også et organ som alltid gir informasjon om himmelretningene.

Kunstneren sammenligner det å skaffe seg nye sanser med å klatre opp på et høyt fjell. Det er ikke sikkert det gjør deg til et bedre menneske, men man gjør det likevel, for å få en ny opplevelse.

- Vi tenker ikke på om livet blir bedre eller verre. Jeg liker muligheten til å høre farger, men det kan være mange som vil synes at det ikke er positivt. Vi vil at alle skal få velge selv hvilke sanser de vil ha, sier han.

Det er valgfriheten, i tillegg til promoteringen av kyborg-kunsten som er den viktigste faktoren for hans prosjekt The Cyborg Foundation.

- Retten til å bestemme hvor mange organer man vil ha er viktig, og bør være opp til hver enkelt, sier Harbisson

Det er ikke for alle å bli en såkalt kyborg, en blanding av en robot og et menneske, men målet er heller ikke å skape en arme av kyborger.

- Vi oppfordrer ikke folk til å operere teknologi inn sin egen kropp, men vi oppfordrer folk til å tenke over at de har muligheten, sier Neil.

Kyborgene kommer

Neil Harbisson har sammen med barndomsvennen Moon Ribas flere kunstige sanser.

- Vi ser på det som nye organer vi har skaffet oss, sier Harbisson og tar seg til antennen på hodet.

KYBORG: Neil Harbisson og Moon Ribas mener folk selv må få bestemme hvilken art de vil være- Foto: FOTO: Marte Flått

- Hver sans har som regel et organ i kroppen knyttet til sansen, derfor er min antenne også et organ, fortsetter han.

Til sammen har barndomsvennene flere kunstige «organer» operert inn i kroppen. I tillegg til antennen som er festet i hodeskallen har Neil en kunstig tann som kan fungere som en lommelykt og en tann som kan sende morsekoder til mottakere i nærheten.

KJENNER KRAFTEN: Moon Ribas har operert inn seismiske apparater i kroppen, slik at hun kan føle alle jordskjelv over hele verden Foto: FOTO: Ane Haugdal

Moon har også en tann som kan sende og motta vibrasjoner, i tillegg har hun en seismisk brikke som kjenner hver gang det er et jordskjelv i verden. I gjennomsnitt er det hvert åttende minutt.

Nærmere naturen

Selv om de er kyborger føler de seg ikke seg nærmere datamaskiner eller roboter nå, sammenlignet med da de var mennesker.

- Jeg føler ikke jeg har noe til felles med en robot, men heller med et insekt, med tanke på antennen, sier Harbisson spøkefullt.

De mener at de teknologiske utbedringene ikke trenger å fremmedgjøre oss fra naturen, men at nye oppfinnelser i stede kan bidra til å bringe oss nærmere naturen.

- Jeg har fått en større forståelse av at jordoverflaten faktisk beveger seg etter at jeg faktisk kjente hvert eneste jordskjelv i kroppen. Jeg tror for eksempel også at om vi fikk føle klimakrisen direkte på kroppen vil det bli mer naturlig å ta hensyn til den, sier Moon.

Harbisson tror også at kloden kunne nytt godt av at vi alle ble kyborger.

- For miljøet ville det vært bedre om vi hadde hatt nattsyn eller mulighet til å regulere vår egen temperatur. Da ville kloden spart seg for energibruk til både belysning og oppvarming. Jo mer vi designer oss selv, jo mindre trenger vi å designe verden rundt oss, oppsummerer Harbisson.

- Bare fantasien setter grenser for hva vi kan oppnå, og min største oppgave er å få folk til å tenke over akkurat det, nikker kunstneren så antenna disser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.