Gunnar Stavrum

Nekter byene å skyve ekstraregningen for kostnadssprekk over på bilistene

BOMPENGEPROSJEKT: Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) (t.v.) og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) under pressetreff om utbygging av E18 på Høvik i Bærum.

BOMPENGEPROSJEKT: Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) (t.v.) og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) under pressetreff om utbygging av E18 på Høvik i Bærum. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Om en drøy uke kommer tre bomringer i Oslo. Men knapt noe av inntektene vil gå til veiutbygging.

Bypakkene, der bilistene betaler for kollektivtransport og sykkelveier, har skapt lokalt raseri i Bergen og Stavanger, og om kort tid kommer Oslo etter.

Nå setter samferdselsminister Jon Georg Dale ned foten: Fra nå blir det ikke lov å sende ekstraregningen videre til bilistene dersom kostnadene sprekker eller inntektene blir mindre enn forventet.

Frp-statsråden krever at bypakkene i så fall blir barbert. I praksis betyr det mindre sykkelveier eller kollektivtransport i stedet for å sende ekstraregning til bilistene.

I år kommer norske bilister til å betale rundt 13 milliarder kroner i bompenger. Godt over halvparten av pengene vil gå til såkalte «bypakker» - altså en blanding av sykkelveier, kollektivtransport og litt vei.

I Oslo skal nesten alle bompengene gå til andre formål enn veibygging: - I planene for årene 2019-2022 skal 98 prosent av inntektene i Oslo gå til kollektivtrafikk, inklusivt sykkel, opplyser sekretariatsleder Terje Rognlien i Oslopakke 3 til Dagens Næringsliv.

Logikken er at flere syklister og busser betyr færre biler, og dermed bedre plass på veiene - noe som også kommer bilistene til gode.

Men nå blir det slutt på at ekstraregningen for kostnadssprekk også sendes til bilistene. Når over 20 prosent av bergenserne sier at de vil stemme på anti-bompenge-partiet, så gjør det inntrykk også på resten av partiene. Etter alt å dømme er det også sterk folkelig motstand i Oslo, og det vil ikke overraske om raseriet topper seg når de nye bomstasjonene kommer i drift fra 1. juni. Problemet er at bompenger og bilavgifter nå begrunnes med et mylder av argumenter, som varierer fra at statskassen trenger penger, til rent miljøvern.

De dårligste argumentene er den rene beskatningen. Det er ingen økonomiske argumenter for at akkurat bilistene skal være melkeku for statskassen. Derimot er det gode argumenter for at bilistene skal betale for kostnadene ved å bygge veier, for ulykker bilene forårsaker og forurensningene bilkjøring medfører.

STATEN BETALER MER: I 2006 var bilene en melkeku for staten, men storstilt veibygging har endret balansen.

I 2016 var de totale skattene og avgiftene på biler rundt 60 milliarder kroner, mens drøyt 70 milliarder kroner ble brukt til veitransport. Omlag 4,5 prosent av alle offentlige utgifter ble brukt på veitransport.

Les mer: Økt veiutbygging, men bilavgiftene faller

MILLIARDVEKST: Offentlig forvaltning bruker nærmere 80 milliarder kroner i året på veitransport.

I 2018 hentet offentlig forvaltning inn 33,9 milliarder kroner i motorvognavgifter - der grovt regnet halvparten var engangsavgift, og resten avgift på bensin og diesel.

En av årsakene til at avgiftene faller er at stadig flere kjøper elbil, som både har lavere engangsavgift og (selvsagt) null avgift på bensin og diesel.

Til gjengjeld er det enorm vekst i bompenger, hvor altså en stor del av pengene går til helt andre formål enn veibygging.

I revidert statsbudsjett måtte finansminister Siv Jensen pøse på med tre milliarder kroner i økt oljepengebruk for å kompensere for rundt tre milliarder kroner i lavere bilavgifter enn forventet.

Og da er vi ved kjernen: Skatter og avgifter på bil har blitt en generell inntektskilde for statskassen - ikke en spesiell kilde som skal finansiere veitrafikk.

Det er økonomisk fornuftig at biltrafikk finansierer veiutbygging. Samtidig er det rimelig at selv de som ikke kjører bil betaler noe, siden de i mange situasjoner har nytte av at veien finnes. Følgelig er et spleiselag mellom skattebetalerne og bilistene et fornuftig prinsipp.

Det er også økonomisk fornuftig å stimulere bilistene til å velge miljøvennlige elbiler fremfor bensin/diesel. Hvis alle kjøper elbil, så er det dumt for statskassen, men bra for miljøet.

Ved lokalvalget vil det store slaget stå om bypakkene, der altså for Oslos del 98 prosent av bompengene går til annet en veiutbygging. Og nye bypakker er på vei. Det er dristig når man ser motstanden i Stavanger, Bergen og Oslo.

Samferdselsminister Jon Georg Dale har nå besluttet at kostnadsøkninger eller inntektsbortfall skal brukes til å nedskalere bypakkene - ikke ved å øke bompengene. for Oslopakke 3 vil det i så fall bety at det er sykkelveien eller kollektivsatsingen som skrinlegges/utsettes.

- Dimensjoneringen på bompengepakkene må tilpasses den faktiske inntektsstrømmen. Man må derfor lokalt heller redusere kostnadene fremfor å øke bompengene. Jeg vil på vegne av staten vil legge vekt på dette i forhandlinger og reforhandlinger om byvekstavtalene, sier Dale.

Her kan du lese brevet til Vegdirektoratet: Nye retningslinjer for porteføljestyrte bompengepakker

- Det legges med andre ord til grunn at dagens bompengesatser i byene som har inngått byvekstavtale er et tak på hvor høyt bompengenivået kan være. Kostnadsreduksjoner i porteføljen som bidrar til å frigjøre ressurser kan dersom det er balanse mellom inntekter og utgifter også bidra til å senke bompengenivået, heter det i brevet.

I praksis er dette en kraftig innstramming i bypakker der bilistene både tar regningen og ekstraregningen for nye sykkelveier og kollektivtransport. Men det rydder ikke opp i den grunnleggende konflikten der mange bilister ikke finner seg i å betale regningen for alt annet enn nye veier.

PS! Hva mener du? Støtter du bypakker, eller ønsker du at bompenger kun skal gå til nye veier, eller er du imot bompenger uansett? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.