– Trygve vant over Jonas i basketaket:

Staten kom torsdag med tilbudet i det årlige jordbruksoppgjøret, og det var et usedvanlig godt tilbud: Hele 10,15 milliarder kroner, der et typisk oppgjør har vært på mellom 1 og 2 milliarder.

Les også:
Her får bonden nyheten fra staten: - Det er helt elleville tall

En god del av oppgjøret skyldes ekstraordinære forhold, og noe skal fordeles over to år. Men Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum er likevel hard i sin dom over pengebruken:

– Det er helt vanvittig. En interessegruppe har ranet statskassen, er den krasse dommen fra Stavrum.

Les også: Bøndene krever dyrere mat for å gi seg selv 125.000 kroner i lønnsøkning: – Arrogant

Vanlige folk taper

– Hvem blir de store taperne som følge av det sjenerøse tilbudet?

– Det blir vanlige folk. Først må de betale høyere renter. Rentene øker som følge av den høye offentlige pengebruken. Det betyr også mer i skatt. Så må de betale regningen som forbruker, fordi en del av oppgjøret tas ut i form av høyere målpriser, svarer Stavrum.

Med andre ord blir det høyere matvarepriser som følge av stjerneoppgjøret. Hvor mye prisene øker med, er ennå uklart, men regjeringen antyder 1200 kroner i økte matutgifter per husholdning i året. Stavrum mener det svært gode oppgjøret bygger på det han kaller grunnleggende feilslutninger.

Les også: Høyre: - Fryktelig mye penger til bøndene

– Det viktigste for norsk matvaresikkerhet er at det finnes et globalt marked for mat, at vi har tilgang til mat fra utlandet. Det er ikke solidarisk å drive med noe vi ikke har forutsetninger for.

– Vi subsidierer egne bønder fremfor å importere mat fra utviklingsland som kan produsere matvare billigere enn i vårt eget land. Det er grunnleggende galt.

Bøndenes organisasjoner er selv ikke fornøyde med oppgjøret og hevder det er en vesentlig avstand mellom partene. Tilbudet nå vil gi bøndene et inntektsløft på 30.000 kroner.

Stavrum: Bønder sitter på alle sider av bordet når de skal sikre seg nye milliarder fra staten

Knuser de andre

Bøndene får likevel med tilbudet et oppgjør som ligger vesentlig over det andre inntektsgrupper får. Lønnsoppgjøret har i utgangspunkt en ramme på 3,7 prosent. Statens tilbud i dag er likevel ikke nok.

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag var rekordhøye 11,5 milliarder kroner, skyhøyt over noe krav som er fremme tidligere. Organisasjonene har krevd inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk i 2023 for å tette inntektsgapet mot industriarbeidere.

– Tror du dette oppgjøret provoserer de andre arbeidstakerorganisasjonene, som holder seg til frontfagsmodellen?

– Helt klart. Det er ganske sterkt at en liten interessegruppe får fullstendig gjennomslag fordi deres parti har en nøkkelrolle i regjeringen. Jeg hadde forventer godt oppgjør, men jeg synes kravet fra bøndene er helt hinsides og langt verre enn fryktet, svarer Nettavisens redaktør.

Krever kompensasjon

I tillegg til de økte inntektene har bøndenes organisasjoner bedt om en samlet kostnadskompensasjon for de høye kostnadene i 2021 og ut 2022, beregnet til totalt 2,4 milliarder kroner.

Dette er penger som organisasjonene krever utbetalt «så snart som mulig». Krigen i Ukraina har satt fart på disse kostnadsøkningene. Bøndene har dessuten bedt om 5,6 milliarder i kostnadsdekning for 2023 og 3,56 milliarder i inntektsøkning.

Den samlede støtten til bøndene i år vil med dagens oppgjør utgjøre over 20 milliarder kroner. Vi snakker om mange hundre tusen kroner i støtte per bruk.

Les også: Uvanlig mange kyr sendes til slakt – mange bønder gir opp

Negativ verdiskapning

– Det er mer enn summen av det Norge gir til alle verdens fattige i U-hjelp. Landbruket er den eneste sektoren jeg vet om i Norge som har negativ verdiskapning. Bøndene genererer mindre i inntekt enn det de får i overføringer fra det offentlige, sier Stavrum.

Den umiddelbare kommentaren fra sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er at tilbudet er godt i overkant av forventningene.

– Men med Senterpartiet i regjering var det viktig å få i land et godt oppgjør for bøndene, sier Andreassen til Nettavisen.

Litt overrasket

- Er du overrasket over det gode tilbudet?

- Ja, jeg er litt overrasket, og dette hadde ikke skjedd hvis ikke Senterpartiet hadde sittet i regjering. Oppgjøret er mye større enn det hadde trengt å være, svarer sjeføkonomen. Han tror regjeringen tar mye av regningen over statsbudsjettet og lite på selve matvareprisene ut mot forbrukerne.

10,15 milliarder kroner er mye penger. Et spørsmål er om regjeringen nå må stramme inn i på andre områder i revidert budsjett i neste uke for å kompensere merutgiftene.

– Litt, men det er mye som skjer, slik at det kan dekkes inn på mange ulike måter. Det er mange midlertidige inntekter og utgifter på budsjettet, som energiprisene, sier Andreassen.

Men hva blir de varige konsekvensene av dette jordbruksoppgjøret?

– Vi får en permanent økning i utgiftene til bøndenes inntekter, de kommer aldri tilbake. Derimot får vi en reversering av den midlertidig kostnadskompensasjonen.

Færre bønder

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har tidligere gått ut mot både industriarbeidere og bønder. Han mener det er for mange av dem, men sjeføkonomen er ikke så opptatt av kronebeløpet som nå tilbys.

En del av tilbudet er midlertidige overføringer for kompensere situasjonen vi er i. Og nedgangen i antall bruk vil trolig fortsette.

– Tilbudet vil ikke bremse en strukturell omstilling i landbruket. Subsidiepolitikken fortsetter, men om det blir 9 eller 10 milliarder, er ikke så farlig. Det blir ingen fest i landbruket, slår Andreassen fast.

Han konstaterer at tilbudet av mat øker raskere enn etterspørselen. Og i arbeidsmarkedet tiltrekker både det private og det offentlige seg unge og flinke folk, som får sikrere inntekter.

Les også: Orkla øker prisene: – Krigen gir usikkerhet og ubalanse i vareflyten

Stort sett fornuftig

– Det vil skje uhindret av dette oppgjøret, og jeg tror ikke det vil hindre en avskalling av antall bruk. Men sånn i grove trekk er tilbudet fornuftig. Det er mye mindre matvareinflasjon i Norge enn i andre land, selv om en del av sannheten er at de er dyre i utgangspunktet.

Andreassen tror det endelige jordbruksoppgjøret vil få små konsekvenser for norsk økonomi. Til sammenlikning utgjør privat forbruk i Norge 1500 milliarder kroner. En milliard fra eller til spiller i så måte liten rolle for presset i økonomien.

– Derimot er det satt i gang litt for mange store prosjekter, og det er spennende nå hvor mange prosjekter regjeringen nå må skyve på. Det er disse prosjektene som virkelig slår, prosjekter som er lovet det norske folk, sier Andreassen.

Han tror det kan bli mye bråk rundt prosjekter regjeringen nå må tilbake på igjen. Ringeriksbanen, veiprosjekter på Vestlandet og det nye NTNU-bygget er eksempler på det.

Godt over 700.000 kroner

Norske bønder har langt høyere samlede inntekter enn den lønnen de tar ut fra selve gårdsdriften. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at selve næringsinntekten for 2020 utgjorde lave 215.500 kroner, lønnsinntekten 308.500 kroner.

Men, bøndenes samlede inntekter, inklusive andre næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekt ol. utgjorde i 2020 til sammen 742.600 kroner. Bøndene i Oslo Viken tjener mest, ikke minst som følge av de klart høyeste kapitalinntektene. De som lever av jordbruk i Troms og Finnmark, ligger på bunn.

Det var ved utgangen av 2020 til sammen 36.500 jordbruksbedrifter med såkalte personlige brukere, kall det selvstendige næringsdrivende.